Fettsyrer avslører hva torsken spiser

Torsken ble undersøkt i gytetiden som en del av ICOD-prosjektet, der forskerne har undersøkt om lakseoppdrett vil påvirke kysttorsken på gyteområdene.

– Resultatene viste tydelig at torsk i dette området holdt seg til tre ulike dietter: enten laksefôr, frittsvømmende fisk som de fanger eller fisk og dyr som de finner ved bunnen, forteller Terje van der Meeren.

Også rogn og melke påvirkes av dietten

Siden undersøkelsen ble gjort i gyteperioden, undersøkte forskerne også om torskens rogn og melke inneholdt tilsvarende fettsyrer som i leveren:

– Vi fant fettsyremarkører for laksefôr også i torskens rogn og melke. Om dette har noen effekter på torskens avkom er i stor grad ukjent, men ulike marine fettsyrer er viktige for normal utvikling og overlevelse av egg og larver hos marin fisk, sier van der Meeren.

Laksefôr inneholder fettsyrer fra landjorda

Laksefôr har mange fettsyrer som stammer fra jordbruk. Det skyldes at en stor del av laksefôret er laget av råstoff fra planter som dyrkes på land.

– Dette gir høyt innhold av spesielle fettsyrer som ikke er så vanlige i de marine næringskjedene. Slike fettsyrer kan brukes som markører til å påvise om villfisk har spist laksefôr.

Også ulike byttedyrtyper i sjøen kan ha en spesiell signatur i sammensetning av fettet, med tilhørende fettsyremarkører. Dermed kan forskerne også se hvilke typer byttedyr torsken som ikke spiser særlig med laksefôr, foretrekker.

Stor variasjon i eggmengde og årsyngel

Over flere år har forskerne undersøkt eggmengde og forekomst av årsyngel av torsk i Smøla-området der det er etablert nye oppdrettsanlegg, og i Aure på gytelokaliteter med større avstand til oppdrettsanlegg. De fant stor variasjon mellom år og områder.

– Denne variasjonen kan ikke kobles til oppdrettsaktivitet, forteller van der Meeren.

Modeller viser hvordan eggene driver

Ved hjelp av avanserte hydrografiske modeller har forskerne simulert eggtransporten som havstrømmene står for.

– Resultatene viser at vannmassene i området er svært dynamiske, og at fiskeegg i liten grad holdes tilbake i gyteområdene. De blir altså spredt utover et forholdsvis stort område, sier van der Meeren.

Forskerne fant heller ikke genetisk differensiering hos torsken i de undersøkte områdene, noe som betyr at de ulike gyteområdene ikke har hver sine små lokale bestander.

– Dette kan også ha sammenheng med de dynamiske vannmassene, forklarer han.

Mye strøm fra sørvest

I modellsimuleringen ble det påvist at området har en fremherskende strømretning fra sørvest, styrt av værforholdene og kyststrømmen.

– Det vil bidra til stor spredning av torskeegg og larver, og stor utveksling mellom nærliggende gytefelt, sier van der Meeren.

Dette forklarer at torsken viser liten genetisk variasjon mellom gyteområdene. Det medfører også at rekruttering av årsyngel i denne regionen i mindre grad er avhengig av lokal gyting.

– Den sterke strømmen og store eggspredningen i Smøla-området gjør at resultatene ikke umiddelbart er overførbare til andre lokaliteter, som for eksempel til et mer beskyttet fjordsystem der potensialet for lengre oppholdstid (retensjon) av egg og larver på et gytefelt er mye større, avslutter Terje van der Meeren.

Referanse:

Terje van der Meeren, Sonnich Meier, Mari Skuggedal Myksvoll, Geir Dahle, Ørjan Karlsen, Arved Staby, Hildegunn Mjanger, Annhild Engevik, Katherine Mary Dunlop, Raymond Bannister and Jon Egil Skjæraasen.
Sluttrapport fra ICOD-prosjektet — Arbeidspakke 2: Egg- og yngelundersøkelser på gyte- og oppvekstområder på Smøla og i Aure i forbindelse med etablering av oppdrettsanlegg nær lokale gyteområder for kysttorsk. Rapport fra havforskningen 2021-32.