2024

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) anbefaler en kvote på 412 383 tonn i 2025.

Det gjer forskarane – og ein genetisk dobbeltsjekk viser at dei plar treffe blink.

– Sjømat er mer enn en god proteinkilde. Det skriver HI i et høringsinnspill til Helsedirektoratet.

Kronikk i Stavanger Aftenblad 20. mai: Vindturbinene skjemmer turområdene våre, bråker og støyer. Flytter vi hele greiene ut i havet, så slipper vi både å se og høre de. Problem løst. Eller?

HI og havbyen er vert for ein av verdas største havdatakonferansar.

Studien gir viktig kunnskap til risikovurdering av oljeforurensning.

Systemet er fortsatt ute av drift, men kabelen ser ikke ut til å være brutt.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har leid fartøyet "Båragutt" for forsøkene som skal forbedre fiskeredskapen.

En tilfeldighet førte til avsløringen av en verdensrekord. 

Dagens målemetode er upresis og blir ulikt praktisert. 

Det førebelse kvoterådet på opptil 19.000 tonn blir derfor ikkje sett opp.

16. mai sjekket en 3 meter frossen håkjerring inn på Norwegians rutefly fra Oslo til Tromsø.

Kan ei datamaskin hjelpe til med å identifisere dyra på havbotnen? Svaret er ja – den må berre lære å spele bildelotto først.

Stort «internt» mangfald i ein bestand kan gjera at arten stiller sterkare i møte med raske klimaendringar.  

Havforskerne har besøkt fiskemottakene – selve limet i fangstprøvelotteriet.

Havforskarane har satellittmerkt to spekkhoggarar med storvaksen appetitt. Ser du dei? Sei frå!

Forskerne har laget en unik totalvurdering av risikokilder i Ytre Oslofjord.

– Vi trenger både flere og mer lokale råvarer til fiskefôr enn det vi har i dag, sier forsker Sofie Remø.

Laksen har det helt fint når den blir fastet før ulike typer behandling. Skulle den derimot slutte å spise av seg selv, bør alarmklokkene ringe.

Men knølhvalene er det verre med.

Den gjør fiskekjøttet om til flytende, geléaktig masse. Nå er Kudoa funnet i både skrei og kysttorsk.

Havforskerne estimerer at det kan være mange ganger mer finnhval enn antatt i Sørishavet.

De er stort sett snille, men blir de for mange, blir det trøbbel. Nå kan du følge utviklingen digitalt. 

Som mange andre nordlendinger, satte haien kurs rett mot varmere strøk da høstkulda meldte seg.

Sjåarsuksessen er tilbake. Følg laksen kome heim – minutt for minutt. 

Det skal forskarane spørja fiskarane om. 

De skal utvikle bygningskonsept til forprosjektet Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Over 20 år etter første forvaltningsplan er det på tide å gjøre noe, mener havforskerne.

I de arktiske hav finner vi sårbare og verdifulle økosystemer.

For overflata til mikroplasten kan òg ha lumske passasjerar.