Gå til hovedinnhold

HI anbefaler tre år med økosystemovervåkning før vindkraft-utbygging


Utsikt fra broen på et fartøy til sjøs. I horisonten står flere vindmøller til havs.

Illustrasjonsbilde fra et tokt med «G.O. Sars» til vindraftverket Hywind Tampen.

Fotograf: Anne Christine Utne Palm / Havforskningsinstituttet

– For å kartlegge effekter trengs det god lokal kunnskap om områdene før utbygging, mener havforskerne.

Belgiske Ventyr planlegger den største utbyggingen av vindkraftanlegg i Norge per i dag, med mellom 60 og 100 vindturbiner i Sørlige Nordsjø II. 

I sin høringsuttalelse rår Havforskningsinstituttet til å bruke de første vindparkene for å samle data om effekter på økosystemnivå. Noe av det forskerne vil undersøke, er hvorvidt utbyggingen påvirker fiskeadferd, endrer larvedriftsmønsteret eller fører til at fremmede arter blir introduserte. 

HI har flere pågående forskningsprosjekter som bygger opp grunnleggende kunnskap om naturlig fiskeadferd og larvedrift. Fremover vil både modeller og feltundersøkelser bli brukt til å teste effekten av vindparkene på både voksen fisk og larver for driftsmønster og overlevelse.

– Dette blir det første store vindkraftanlegg i norsk sone av Nordsjøen, og det ligger midt mellom viktige tobisområder, forklarer HI-forsker Karen de Jong og fortsetter: 

– Her anbefales det derfor å dokumentere effektene fra havvind på tobisområdene som del av grunnlaget for å gi råd om hvordan Norge kan utvikle vindkraft på mest skånsom måte for det marine miljøet.

Her er hovedpunkter i høringsuttalelsen:

  • For å kartlegge effekter trengs det god lokal kunnskap om områdene før utbygging, derfor tilrådes det tre år med forundersøkelser på økosystemnivå i de planlagte områdene før utbygging. 
  • Tobis er en art der rekrutteringen varierer mye, og Havforskningsinstituttet påpeker at tre år er et minimum for tilstrekkelig før-kunnskap for å vurdere effektene av det nye vindkraftanlegget over tid.
  • Overvåkningen bør dekke de fleste rom og tidsskalaer innenfor det berørte området, samt fysiske, biokjemiske og biologiske variable, for å få et best mulig bilde på økosystemstruktur og funksjon, samt dynamikk. 
  • Havforskningsinstituttet tilråder at hydrofonene for overvåking av sjøpattedyr også brukes til overvåking av fisk. Siden det er påvist at bunnfisk, f.eks. torsk, tiltrekkes av vindturbiner, blir det viktig å overvåke om torsk fra nærliggende gyteområder trekkes til vindkraftanlegget. I tillegg skal det overvåkes hvor mange fisk oppholder seg i området i tre år før og etter utbygging.
  • Havforskningsinstituttet savner en redegjøring for hvordan strømmønsteret i området kan ventes endret gjennom «wake effekten» og hvordan dette kan påvirke bunnforhold i de omliggende tobisfeltene, samt generell produktivitet i økosystem og da spesielt for plankton. Det er spesielt viktig fordi tobis er avhengig av bunnforholdene og byttedyr for å gyte og overleve.
  • Et vindkraftanlegg må ses i sammenheng med alle de planlagte vindkraftanlegg. (…) Det bør også evalueres hvordan vindkraft bidrar til samlet belastning på det marine økosystem fra all næringsaktivitet samt klimaendringer i vindkraftområdet og omkringliggende områder, i en helhetlig vurdering av bærekraftig bruk og påvirkning.
  • Havforskningsinstituttet påpeker også at planleggingsområdet overlapper med datainnsamlingen i flere nasjonale og internasjonale overvåkningstokt av fiskebestandene i Nordsjøen. Eventuelle adgangsbegrensninger til disse områdene kan hindre at toktene kan gjennomføres med standardisert metodikk. Dette vil redusere kvaliteten av tokttidsseriene som er sentral i bestandsvurderingene. Flere studier peker på nye overvåkningsmetoder må utvikles for å unngå at kvaliteten på overvåkningen og kvoterådgivningen av fisk faller vesentlig.

Her kan du lese hele høringsuttalelsen.