Hopp til hovedteksten

Rapporter - 2017

Seleksjon i leppefiskredskap (Rapport fra Havforskningen nr. 2-2017)

Rapport fra forsøk utført i 2016 (FHF-prosjekt # 901253): All høsting og annen utnyttelse av viltlevende marine ressursar skal skje så skånsomt som muglig (havressursloven §16). I fisket etter leppefisk med teiner og ruser tas det en betydelig andel undermåls fisk (Jørgensen og Løkkeborg, 2012; Jørgensen og Palm, 2014). Bidødelighet forårsaket av håndtering av fisken når redskapen trekkes og mulig predasjon ved gjenutsetting (f.eks. fra sjøfugl) tilsier at undermåls leppefisk i størst mulig grad bør sorteres ut på fiskedypet vha. rømningshull eller andre innretninger.

Last ned:

DNA damage and health effects in juvenile haddock exposed to sediment or produced water associated PAHs (Rapport fra Havforskningen nr. 3-2017)

Tilstandsundersøkelsene i Nordsjøen har det siste tiår vist gentoksiske effekter (DNA addukter) i fisk samlet inn i områder med offshore olje- og gassvirksomhet. Kilden og identiteten til de gentoksiske forbindelsene har hittil ikke blitt identifisert. Målsetningen for prosjektet har vært å studere dannelsen av DNA-skade i hyse som utsettes for ulike petrogene eller pyrogene polyaromatiske hydrokarboner (PAH). Målet har vært å identifisere kildene til forurensningen som medfører DNA-addukter observert i hyse fanget rundt oljefeltene i Nordsjøen.

Last ned:

Meldinger om blåskjell som er forsvunnet – oppsummering for 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 4-2017)

I løpet av de siste årene har Havforskningsinstituttet mottatt et økende antall meldinger fra publikum om at blåskjell er blitt borte fra steder hvor de vanligvis sanker skjell. I denne rapporten har vi sammenstilt innmeldte observasjoner for 2016. Målet med rapporten er å undersøke om det er fellestrekk mellom de ulike lokaliteter som kan forklare hvorfor blåskjellene er blitt borte.
Last ned:

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 5-2017)

Hensikten med disse undersøkelsene er å skaffe data om eggproduksjon og rekruttering av umoden torsk i områder som kan tenkes bli påvirket av oppdrettsanlegg. Undersøkelsene er en delstudie av prosjektet ICOD som også inkluderer andre delstudier som akustisk merking av torsk for å studere atferd på gytegrunnene, bunnundersøkelser for å evaluere organisk belastning i gyte- og oppvekstområdet, og modellering for å vurdere egg- og larvedrift. Rapporten viser data fra egg- og yngeltoktene som ble gjennomført i 2016. 

Last ned:

Beste praksis for slipping fra not - Utvikling av standard slippemetode for makrell og sild i fiske med not (Rapport fra Havforskningen nr. 6-2017)

En ny slippemetode er testet ut på fire tokt i 2015 og fire i 2016 om bord på kystnotfartøyet «Sjarmør» og ringnotfartøyet «Fiskebas». Forsøkene viste at denne riggingen var
funksjonell og enkel å håndtere under slipping. Slippeprosessen ble dokumentert gjennom målinger av utslippsåpningen. (Faglig sluttrapport for FHF-prosjekt 900999 av Aud Vold mfl.)
Last ned:

Varmebehandling av laks i forbindelse med avlusing (Rapport fra Havforskningen nr. 7-2017)

Rapporten beskriver et forsøk der laks utsettes for oppvarmet vann i 30 sekunder, for deretter å restitueres i normaltemperatur i 14 dager. Hensikten med forsøket er å undersøke effekten selve varmebehandlingen har på fiskens velferd. 

Last ned:

Forsøksfiske for selektiv fangst av berggylt (Rapport fra Havforskningen nr. 8-2017)

Villfanget leppefisk brukes som rensefisk mot lakselus i oppdrett. Det er satt åpningsdatoer for fisket for å sikre at hovedgytingen er over før fisket starter. Et nytt konsept med større rister i enden av teiner og ruser som utnytter fluktreaksjonen til leppefisk under trekking, ble testet i et forsøksfiske i juni 2016.

Last ned:

Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april og mai 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 9-2017)

I 2016 gjennomførte vi fire tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn. Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi.

Last ned:

Evaluering av effekten av forvaltningstiltak på hummer og forslag til tiltak (Rapport fra Havforskningen nr. 15-2017)

Fiskeridirektoratet har bedt Havforskningsinstituttet gjennomgå bestandssituasjonen i lys av de nye reguleringene som ble innført i 2008 og eventuelt foreslå forvaltningstiltak for å sikre et bærekraftig fiskeri. Tiltak som vern av rognhummer, økt minstemål og innføring av fluktåpninger har virket etter intensjonene. Andelen rognhummer har økt i fangstene, størrelsesfordelingen har forskjøvet seg mot større hummer og andelen hummer under minstemål i fangstene er betydelig redusert. Etter nesten ti år med nye reguleringer er likevel ikke forvaltningsmålet nådd.

Last ned:

Program rensefisk: Kunstig lys og rensefisk (Rapport fra Havforskningen nr. 16-2017)

Rensefisk er oppdrettsnæringens viktigste ikke-medikamentelle verktøy mot lakselus. Formålet med dette prosjektet var å finne ut om forlenget dag med kunstig lys kan redusere antall lus på laks ved bruk av rensefisk. (Sluttrapport FHF-prosjekt 901146)

Last ned:

The surveillance and control programme for bonamiosis and marteiliosis in European flat oysters, Ostrea edulis, and blue mussels, Mytilus sp. in Norway in 2016 (Rapport fra Havforskningen nr. 18-2017)

The surveillance programme was carried out in accordance with the model established in 2015, including four wild beds and one oyster farm, based on the present distribution of wild beds, and the structure of the oyster industry. Samples were collected in April/May and in October, in order to be able to detect Bonamia sp. and Marteilia sp. during the periods when the potential prevalence could be at the highest. 

Last ned:

Vurdering av sårbare bunnhabitater i det nordlige Barentshavet; trålfangete bunndyr fra det årlige «øko-toktet» (Rapport fra Havforskningen nr. 19-2017)

Sårbarhet for bunnhabitater i Barentshavet nord for 76°N og rundt Svalbard er beskrevet ut ifra en samlet vurdering basert på 1) kompleksiteten i bunndyrsamfunnet (antall arter, biomasse, antall individer), 2) bunndyrsamfunnets sensitivitet overfor klimaoppvarming (gjennomsnittlig temperaturpreferanse og -toleranse), 3) hvor utsatt bunndyrsamfunnet er for å bli rammet/tatt av en trål (gjennomsnittlig individhøyde, kroppsstørrelse og mobilitet) og den geografiske utbredelse av særlige sårbare arter/artsgrupper. 

Last ned:

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 21-2017)

Framdriftsrapport til Mattilsynet.

Last ned:

Forskningsfangst av ål - sluttrapport HI-prosjekt 81333 (Rapport fra Havforskningen nr. 22-2017)

Havforskningsinstituttet har overvåket ålebestanden i Norge siden 1975. I 2015 ble ål oppført som VU (sårbar) i den norske rødlisten, hvor den hadde stått som CR (kritisk truet) siden 2006.
 
Formålet med dette prosjektet har vært å få oversikt over bestanden av europeisk ål langs norskekysten, og øke kunnskapen om biologiske egenskaper som alder ved kjønnsmodning (utvandring til gyteområdet), vekstparametere, parasittbelastning m.m. Denne kunnskapen kan forbedre rådgivningen for denne arten i Norge og bidra til ICES sin vurdering av hele bestanden.
Last ned:

Vurdering av egnethet av utslippsindikator for næringssalter og organisk materiale på produksjonsområdenivå (Rapport fra Havforskningen nr. 23-2017)

Rapporten vurderer om det er faglig grunnlag for å innføre en indikator for utslipp basert på oppdatert kunnskap om spredning og effekter av utslipp av næringssalter og partikulært materiale som beskrevet i Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2017. Dernest vurderes om det er forvaltningsmessig formålstjenlig å innføre en slik indikator.

Last ned:

Radioactive substances in Norwegian farmed Atlantic salmon (Salmo salar) (Rapport fra Havforskningen nr. 24-2017)

Nivåene av den menneskeskapte radionukliden cesium-137 (137Cs) i norsk oppdrettslaks (Salmo salar) er svært lave, og langt under grenseverdien på 600 Bq/kg satt av norske myndigheter etter Tsjernobylulykken.
Nivåene av radioaktiv forurensning i fôr er tilsvarende lave. Sammenlignet med vill fisk fra norske havområder har norsk oppdrettslaks omtrent like eller lavere nivåer av både naturlige og menneskeskapte
radionuklider. Det ble ikke funnet geografiske variasjoner i nivåene av 137Cs i oppdrettslaks. Innholdet av radioaktiv forurensning i norsk oppdrettslaks er så lavt at det ikke medfører noen helserisiko for konsumenter.
Last ned:

Ressursundersøkelse av taskekrabbe langs norskekysten - Rapport fra fangstregistreringer i 2001–2015 (Rapport fra Havforskningen nr. 25-2017)

I 2001 ble det etablert en referanseflåte for taskekrabbefiskere som årlig samler inn fangstdata i hovedsesongen for fisket. Prosjektet startet ved Møreforsking, og ble kjørt som en pilot i årene 2001 til 2003. I 2004 ble ansvaret overført til Havforskningsinstituttet. I denne rapporten sammenstilles resultatene fra referansefisket på taskekrabbe fra 2001 til 2015.

Last ned:

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk vår og sommer 2017

Framdriftsrapport til Mattilsynet.

 

Last ned:

Tilstandsvurdering av B-felt for tarehøsting i Møre og Romsdal i 2017 (Rapport fra Havforskningen nr. 27-2017)

I april–juni 2017 undersøkte  Havforskningsinstituttet utvalgte lokaliteter i Møre og Romsdal i høstefelt som etter praktisert forvaltningsplan skal åpnes for høsting av tare i perioden 01.10.17–30.09.18. Rapporten gir råd til forvaltningen (Fiskeridirektoratet) om egnethet for tarehøsting i forkant av oppstart av ny høstesyklus. Møre og Romsdal er gitt prioritet fordi tareuttaket i dette fylket er landets høyeste.
Last ned:

Seleksjon i leppefiskredskap (Rapport fra Havforskningen nr. 32-2017) FHF-prosjekt # 901253 – Sluttrapport

Av Terje Jørgensen, mfl.
 
Formålet her var å undersøke optimal spaltestørrelse, utforming og plassering av fluktåpninger for optimal utsortering av undermåls leppefisk. Forsøk ble gjennomført for å se om ulike typer lys i fangstredskapen kunne redusere fangsten av ål, samt forsøk med egen fluktstrømpe for ål. Sluttrapporten er derfor delt inn i to deler; den første omhandler forsøk med seleksjonsrister for å redusere fangst av undermåls leppefisk, del to rapporterer resultatene fra forsøkene for å redusere bifangst av ål.

Last ned:

Undersøkelse av elvemuslinger (Rapport fra Havforskningen nr. 33-2017)

Undersøkelse av elvemuslinger, Margaritfera margaritifera, i forbindelse med dødelighet i bestanden i Haukåselven, Åsane, høsten 2017.

Last ned:

Adferdseffekter av seiskmikk på makrell - Scomber scombrus (Rapport fra Havforskningen nr. 34-2017)

Petroleum og fiskeri er to av de viktigste næringene i Norge, og målsetningn er en forvaltning som sikrer god sameksisens mellom de to næringene. Makrell er en av Norges viktigste pelagiske fiskeriressurser. Makrellen har god hørsel i de frekvensområder seismikken opererer i, og kan derfor potensielt påvirkes av slik kraftig lyd, f.eks. ved å svømme vekk eller dykke.

Last ned: