Gå til hovedinnhold

Her kan du følge kiselalgenes vekst langs norskekysten


mange gule streker og prikker på grå bunn

Chaetoceros borealis er stort sett en ålright alge, men blir den for tallrik, så kan det bety trøbbel. Derfor følger havforskerne med. 

Fotograf: HI

De er stort sett snille, men blir de for mange, blir det trøbbel. Nå kan du følge utviklingen digitalt. 

Du finner den langs hele vår langstrakte kyst, kiselalgen Chaetoceros borealis. 

Vanligvis er den en fredelig type som gjør lite ut av seg, en naturlig del av våroppblomstringen av planteplankton i havet. 

Men... 

Store mengder kan skade fisk 

 – Noen ganger så blir det så mye av den, tett i tett, at den kan skape problemer. Den har kraftige børster, og i store mengder kan den skade gjellene til fisk, sier forsker Lars-Johan Naustvoll ved Havforskningsinstituttet (HI).  

– Særlig oppdrettsfisk i merdene er utsatt for å bli skadet, siden den ikke bare kan svømme bort. 

Og Chaetoceros borealis er ikke den eneste algen som kan svitsje fra venn til fiende når mengden blir for stor. 

mann i fleecejakke med blått hav og tre i bakgrunnen
Planktonforsker Lars-Johan Naustvoll er godt fornøyd med at Algevarsel har blitt en bedre varslingstjeneste. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Oppdatert varslingstjeneste dekker hele landet 

Havforskningsinstituttet har i en årrekke driftet varslingstjenesten Algestatus. 

Nå har tjenesten fått seg en etterlengtet oppdatering og fremstår i ny og forbedret drakt, med nye funksjoner. 

  – Algestatus er en varslingstjeneste som dekker hele landet. Målet vårt er å gi forvaltning og næringen informasjon om algesituasjonen og hvor det kan være økt risiko for skadelige algeoppblomstringer, forklarer Naustvoll. 

– Vi gir ut ukentlige statusrapporter hver eneste uke gjennom sesongen, og ved hjelp av satellittovervåkning kan vi også vise hvor det er store mengder mikroalger i sjøen.  

 – Det er altså bare å følge med på Algestatus, sier planktonforskeren – som også oppfordrer næringsaktører til å bidra til at tjenesten blir best mulig, ved å rapportere inn overvåkningsdata og hendelser fra oppdrettsanleggene.