125-årsjubileet: Her får Simon smaken på pukkellakskaviar
Med forskning på menyen: Simon fra Austevoll og Kikki Kleiven (Bjerknessenteret) på 125-årsmarkering i et verksted på Nordnes.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Stjernekokk Christopher Haatuft serverer makrellstørje fra forskningsprosjektet Weltuna, som undersøker dyrevelferd og kjøttkvalitet hos makrellstørje tatt på stang.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Simon Taranger representerte folket under HI sitt 125-årsjubileum.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Friterte rekehoder gav crunch til retten.
Fotograf: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
Sildetekniker Bjørn Vidar Svendsen var mektig imponert av sildebiten.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen
Den første fiskeridirektøren, Johan Hjort, var sentral i utviklingen av reketrålen. Disse rekene er forskningsfangst fra et moderne trålhal i Varangerfjorden.
Fotograf: Pauline Paolantonacci / Havforskningsinstituttet
Et verkstedslokale på Nordnes ble kveldens festlokale. Kokk Christopher Haatuft og havforsker Arne Duinker stod for formidlingen.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Akustiker Sindre Vatnehol kan mer enn ekkolodd.
Fotograf: Foto: Erlend Astad Lorentzen
Fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland, gratulerer jubilanten.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Undervannsfarkosten "Nautilus" brukes til å ta bilder av topografi og arter på havbunnen.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
John Miller fra Lysverket har stått for planlegging.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Breiflabben er mer aktiv enn mange kanskje tror. Kjønnsdriften motiverer den til å svømme til Skottland. Ellers er breiflabben et eksempel på at matkultur kan endres.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Julio fra Lysverket er pådriver for å spise også rekenes hoder.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Is med dyrket butare avsluttet kvelden.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / HavforskningsinstituttetPublisert: 31.10.2025
– For en spennende rett, helt utenom det vanlige, sier Simon Taranger mens han ser på de glinsende rognkornene på fatet.
Det er ikke hverdagskost han har foran seg. Det er pukkellakskaviar fra Matre, forsiktig dandert på rå ceviche-reker fra en forskningstrål trukket opp fra Varangerfjorden. Med syrlig rødbetesaus.
– Retten overrasket meg skikkelig, jeg trodde ikke at pukkellaksrognen skulle være så god, sier han etter å ha smakt.
Austevollingen, som også er fisker, er trukket ut til å representere befolkningen på Havforskningsinstituttets 125-årsmarkering for venner og støttespillere, i forlengelse av årets havtale.
Les mer: Disse representerer folket når HI feirer 125 år.
Kveldens meny er spesiell. Komponert av stjernekokkene på Lysverket, havforskere og med innspill fra følgerne våre på Facebook og Instagram.
Slik ble jubileumsmenyen
Fremtidsøsters: Østersen representerer både HI sitt opphav gjennom kultivering i Selskabet for de Norske fiskeriers fremme, og fremtidens, lavtrofiske sjømat.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Makrellstørjas tilbakekomst er en suksesshistorie fra forskning og forvaltning. Denne fisken ble fanget gjennom forskningsprosjektet Weltuna, som undersøker dyrevelferd og kjøttkvalitet hos makrellstørje tatt på stang.
Fotograf: Erlend A. Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Sild og potet anno 2025: De to første avdelingene ved HI var Avdeling for torsk og avdeling for sild. Silda ble fullstendig nedfisket etter oppfinnelsen av ekkoloddet, og gjenoppbyggingen ble en lærdom i moderasjon.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Ceviche reker med pukkellakskaviar og rødbete: Rekene kommer fra en forskningstrål fra Varangerfjorden under bestandsovervåkning. Kaviar fra forsøksfisk i Matre.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Breiflabb og hakkasteik med klippfisk: "Sjødjevelen" ble lenge kastet på sjøen igjen av fiskere, men er i dag en delikatesse. Eksempel på at matkultur kan endres.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Butare-is med karamellisert Hardanger-eple: Smaksforsterkeren butare vokser i havgapet og er del av en enorm og nærmest ubrukt matressurs her i Vesten: Tang og tare
Fotograf: Erlend Astad LorentzenMed forskning som tilbehør
Det er andre ord hverken pizzasnurrer, snitter eller kalvestek på kveldens meny, men «overskuddsmat» fra forskningstråler og laboratoriekar.
– Ingen får komme til oss uten å lære noe. Havforskningsinstituttet jobber til syvende og sist med sjømat. Bærekraft og beredskap er viktige stikkord for norsk sjømat i fremtiden, sier Arne Duinker, forsker, formidler og kveldens råvaregeneral.
Rettene, som alle har et bånd til forskningen, ble derfor servert med historien om opphavet, forskningen og tanker fra kokkene.
– Det vi har gjort i dag, er en milepæl for oss i kunnskapsutvekslingen vi har gående med havforskerne. Hele menyen ble utviklet oss i mellom, og det har vært viktig både for meg og for Lysverket, sier sjefskokk Christopher Haatuft.
Han er gjerne assosiert med sjømat i moderne, norsk tolkning.
Nordmenn får opp øynene
Forsker Arne Duinker mener den norske matkulturen lenge har vært snever, men merker en dreining mot nye arter, også lavere nede i næringskjeden. For eksempel mot kråkeboller og tang og tare.
– Det var utrolig inspirerende å få så mange gode innspill på menyen fra følgerne våre i sosiale medier. En mer variert matkultur vil bidra til å gjøre oss nordmenn mer selvberget og gi sjømatnæringen flere bein å stå på, sier Duinker.
– Og tenk så mye fantastisk sjømat vi går glipp av i dag, sier han.
