Nyheter

…og derfor er det en utfordring også for landbasert fiskeoppdrett.

Tidligere har forskere bare klart å følge blåskjell i fire–fem dager. Men nå har de fått til det utenkelige: De har fulgt blåskjellene gjennom et helt år.

Havet inneholder antibiotikaresistente bakterier som endrer seg hele tiden. Resistens-genene deres kan i verste fall ende opp på sykehus i fremtiden.

Et forsøk viste at plantevernmidler i fôret påvirket laksens lever. Det kan både gi laksen dårligere helse, og føre til at den får mindre av de gode marine fettsyrene i fileten.

De kan lære nye ting, både av mennesker og hverandre. Doktorgradsstudent og HI-forskere har undersøkt om fiskens læringsevne kan gi bedre fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Havforskarane har for første gong dokumentert ei sone med levande organismar i djupet under den tjukke polisen. Sona strekk seg over store delar av Polhavet. 

Havforskerne målte gytebestanden av norsk vårgytende sild på det årlige gytetoktet i siste halvdelen av februar.

Dermed kan «G.O. Sars» rigge seg for nye tokt med straum frå land.

Når skreien kommer inn til kysten i Nord-Norge for å gyte, drar havforskerne ut for å måle bestanden. Lofoten og Vesterålen er skreiens viktigste gyteområder. Når skreitoktet med forskningsfartøyet «Johan Hjort» kommer dit i påsken, sender vi direkte fra toktet. 

Nysgjerrige forskere ville vite hva HIs egen jubileumsburger inneholdt. De kan fortelle at testeksemplaret var rikt på flere viktige næringsstoffer som jod og omega-3.

Petroleumsindustrien skal dele data med Mareano-programmet. Områder som kartlegges i olje- og gassvirksomheten kan dermed gi viktige bidrag til Mareanos arbeid i norske havområder.

Larvene til den svarte soldatfluen er næringsrike og fungerer bra som insektmel i fôr til laks. Nå har forskere testet om larvene kan fôres opp på slam fra oppdrettsanlegg.

Oppdretterne fikk ikke medhold i søksmålet mot staten. – En prinsipielt viktig avgjørelse, sier havforskningsdirektør Sissel Rogne.

Kunnskapsgrunnlaget vårt bygger på overvakingsdata, modellar og analyser. I denne nyheitsoppsummeringa kan du lese meir om kunnskapen bak trafikklysmodellen. 

Under havoverflaten er nå gytesesongen i full gang for torsken. Dans og sang er nøkkelingredienser.

Det endelige kvoterådet for reker i Skagerrak og Norskerenna for 2021 blir på 7166 tonn. Men det foreløpige rådet for 2022 blir høyere enn det endelige rådet for 2021.

Ved å verne intakt natur i havet kan havforskarane lære mykje som dei kan bruke til å gi betre råd om forvalting av hav og kyst i framtida.

Årets loddegytetokt mellom Andøya og Varangerhalvøya er fullført.

Mer oppdrett i landbaserte resirkuleringsanlegg fører til at flere laks får uønsket tidlig kjønnsmodning. Laksen har to genvarianter som påvirker kjønnsmodningen, og en ny studie viser at den ene varianten påvirker sannsynligheten for at laksen går tidlig inn i puberteten.  

I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.

I over 60 år har norske og russiske havforskere samarbeidet. HI gratulerer det polare russiske havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk som fyller 100 år i år.

Innlegg i Teknisk Ukeblad 9. mars: Tildeling av kontrakt på bygging og utrustning av «Nytt kystforskningsfartøy Nord» har utløst prinsipielt viktige debatter.

Laks i ti graders vatn fekk dobbelt så mange lus som laks i tre graders vatn, viser eit nytt labforsøk.

Det er ikke lenge siden havforskning nesten var et rent mannsyrke. I dag er over 44 prosent av forskerne og teknikerne våre kvinner, og de bryter barrierer over og under vann.

LoVe Havobservatorium er oppdatert med nye observasjonsplattformer.

Kronikk i E24 28. februar: Erfaringene fra fiskeriforvaltningen har høy overføringsverdi – og kan hindre en del unødvendige voksesmerter for oppdrettsnæringen.

Kronikk i BA 2. mars: Å være en havby og å bo i en havby bør være to sider av samme sak. Det kan vi få til på Dokken.

Avkommet til desse fiskane blir garantert hannar. Nesten.

Nå setter forskerne i gang med å sette ut grus med tare på havbunnen. Dette kan bli en viktig metode for restaurering av tareskogen.

Da Havforsknignsinstituttets samarbeidspartnere i Green-Bay AS lette etter tapte fiskeredskaper, fant de noe de ikke ser hver dag.