Referanseflåten

Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning har god kunnskap om fiskeriene; hvordan de forskjellige flåtene opererer gjennom sesongen, hva de fisker og hvor de fisker. Spesielt viktig er det å vite hvor mye av de ulike aldersgruppene som fiskes, siden dette er grunnlaget for modellene som brukes til å anslå størrelsen på fiskebestandene.

Forskning og næring

Havforskningsinstituttet har alltid hatt et nært og godt samarbeid med fiskerinæringen. Kontakten og informasjonsflyten skjer blant annet ved at personell fra instituttet besøker fartøy eller industrianlegg og tar prøver av fangstene. Instituttet leier også kommersielle fiskefartøy i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser. Referanseflåten tar oss et steg videre og gjør datainnsamling og den gjensidige informasjonsflyten mellom forskning og næring enda bedre.

Filmen viser noen av referanseflåtens aktiviteter.

Hva er referanseflåten?

Referanseflåten med havgående fiskefartøy ble startet opp høsten 2000, og består av ca. 15 fartøy. Høsten 2005 ble et tilsvarende samarbeid etablert for kystflåten. Kystreferanseflåten består av 20–25 fartøy (hovedsakelig garnsjarker fra 9–15 m) som dekker fiskeaktiviteten langs hele kysten. Ved fornyelse av flåten hvert fjerde år, blir fornyelsen kunngjort på Doffin, slik at alle fiskebåtredere får mulighet til å delta i konkurransen om å være med i referanseflåten. Det etablerte systemet for prøvetaking og bearbeiding av innsamlede data i Referanseflåten er tilnærmet likt det systemet som brukes på instituttets forskningsfartøy.

Referanseflåten fikk i 2014 en ny finansieringsordning. Den norske fiskeflåten er pålagt en forskningsavgift som trekkes fra førstehåndsomsetningen av fisk fra norske fiskerier. Norske myndigheter har så avsatt en del av inntektene fra denne forskningsavgiften til driften av referanseflåten.

Referanseflåtens fire hovedmålsetninger

Referanseflåten er en plattform for langsiktig innsamling av data fra norske kommersielle fiskerier, med formål å styrke den forskningsbaserte forvaltningen av norske fiskerier. De fire hovedmålsetningene for referanseflåten er:

1. Langsiktig og kvalitetssikret biologisk prøvetaking fra fangstene.

a) Representativ prøvetaking fra fiskeriet skal bidra til forskningsdatabasen som gir datagrunnlaget for å estimere lengde og alderssammensetningen av fangstene for de viktigste bestandene, med vekt på torsk, hyse, sei, sild og makrell. 

b) Sikre representative data på lengde og alderssammensetning av fangster over tid som et av grunnlagene for taksering av bestandene.

2. Dokumentering av fiskeinnsats og artssammensetningen av totale fangster, inkludert bifangst, utkast og fangster av ikke-kommersielle arter, sjøfugl og sjøpattedyr.

a) Sikre datagrunnlag for å dokumentere totale fangster, samt grunnlag for overvåkning av biodiversitet over tid.

b) Sikre datagrunnlag for å overvåke fiskeinnsats, og fangst-per-enhet-innsats (CPUE).

3. Innsamling av spesialprøver fra fiskeriene.

4. Bidra til å utvikle samarbeidet mellom fiskere og forskere.

Se også Rapport fra Havforskningen nr. 2020-8: Monitoring bycatches in Norwegian fisheries