Figur 1. Hørselskurver for et utvalg av fisk (gule kurver), sel (røde kurver) og hval (blå kurver). Y-aksen indikerer frekvensområdet for hørsel, og y-aksen indikerer hvilket lydtrykk som trengs for at dyret skal oppfatte en lyd på den angitte frekvens. Dermed, jo lavere på kurven, jo bedre hører dyret på denne frekvensen. Blå bokser indikerer frekvensområdet ulike menneskeskapte lydkilder dekker, det mørkere området indikerer frekvensområdet der kilden lager aller mest støy. Disse boksenes plassering i forhold til y-aksen har ingen betydning, boksene angir KUN frekvensområdet, ikke nivå. Legg merke til at x-aksen starter på 10 Hz, men både seismikk og eksplosjoner kan gi lyd ved enda lavere frekvenser ned mot 1 Hz. Hørselskurver for fisk (i gult) er hentet fra (Enger, 1967) (sild), (Hawkins and Johnstone, 1978) (laks), (Chapman and Hawkins, 1973)(torsk) og (Chapman and Sand, 1974) (rødspette). Hørselskurver for sel (i rødt) er hentet fra (Terhune and Ronald, 1975a, 1975b) for ringsel og (Terhune and Ronald, 1972) for grønlandssel. Hørselskurver for hval (i blått) er fra (Cranford and Krysl, 2015)(finnhval), (Hall and Johnson, 1972; Szymanski et al., 1999)(spekkhogger), (Johnson, 1968) (tumler) og (Kastelein et al., 2002) (nise). Frekvensområder for ulike menneskeskapte kilder er hentet fra (Arveson and Vendittis, 2000; Caldwell and Dragoset, 2000; Hildebrand, 2009; Abrahamsen, 2012; Betke, 2014; Bassett et al., 2018; Prior et al., 2021; Salomons et al., 2021; Han and Choi, 2022; Cheong et al., 2023; Han et al., 2023; Bohne et al., 2024; Johansson et al., 2024).
