NEAFC-forespørsel angående forvaltningsstrategi for norsk vårgytende sild

Alternativene som er føre-var og maksimerer langtidsutbyttet er identifisert i tabellene. Når en sammenligner resultatene på kort sikt, mellomlang sikt, og lang sikt for høstingsreglene uten begrensninger på kvotevariabilitet, så er en hovedkonklusjon at for en hvilken som helst kombinasjon av (F_target, B_trigger) eller (HR_target, B_trigger) så er sannsynligheten for at gytebestanden skal falle under Blim (P(SSBlim)) høyest på mellomlang sikt for alle regler som ble testet. Dette er å forvente med den nåværende lave størrelsen på bestanden. Generelt, har reglene med to knekkpunkt (regel 2 og regel 4) lavere P(SSBlim) enn reglene med ett knekkpunkt (regel 1 og 3). 

Høye (F_target, B_trigger) eller (HR_target, B_trigger) kombinasjoner gir generelt det høyeste utbyttet selv om forskjellene er små for opsjoner der P(SSBlim) er mindre enn 5%. Når en sammenligner utbytte fra de ulike reglene på mellomlang sikt er det et generelt mønster at utbyttet er likt mellom F-regler og biomasseregler. 

En økning i Ftarget, HRtarget eller Btrigger i høstingsreglene leder til økt mellomårlig variasjon i utbytte. Variabiliteten i utbytte var generelt lavere i biomassereglene (regel 3 og 4) enn i F-reglene (regel 1 og 2), og generelt lavere med en gjennomsnittlig begrensning i kvotevariabilitet enn med en +25%/-20% begrensning. Lavest variabilitet ble funnet for biomasseregelen (regel 3) nå en gjennomsnittlig begrensning var inkludert. 

Det ble klar under arbeidet med evalueringen at referansepunktene for fiskedødelighet publisert i April (ICES, 2018a) var estimert feil. Disse ble re-estimert; F_MSY ble revidert fra 0.108 til 0.157, F_pa ble revidert fra 0.182 til 0.227, og F_lim ble revidert fra 0.234 til 0.291. Det ble ikke tid til å evaluere effekten av å tillate overføringer på maksimum 10% av kvoten mellom år.