Marine verdier i kart

I et kystområde med fjordsystemer kan muligheten for bevegelse og spredning av individer for noen arter være begrenset. Lokale, genetiske bestander kan forekomme på en skala vi ikke har oversikt over. Ødeleggelse av et habitat kan gjøre en slik bestand utsatt for utryddelse, noe som vil medføre tap av viktig genetisk mangfold. 

For å sikre et mangfold av habitater vil det derfor være viktig å vurdere hvilke områder og marine naturtyper som er tilgjengelig. Plansaker må vurderes i forhold til hvor vanlig den påvirkede naturtypen er, både lokalt og regionalt. 

Ressurs- og nøkkelområder

Naturtyper kan ha ulik betydning når de ligger i nærheten av hverandre, og dermed utgjøre viktige ressurs- eller nøkkelområder for ulike arter. 

Gytefelt kan eksempelvis sammen med oppvekst- og beiteområder være viktige ressursområder for hele fiskebestander, og dermed også fiskeriene. Mange gytefelt er kartlagt i kystnære områder, men oppvekst- og beiteområder er i liten grad kartlagt. De kartlagene som finnes, er basert på fiskeridata. Det er gjort få fiskeriuavhengige kartlegginger av oppvekst- og beiteområder. 

Naturtyper og nøkkelområder kan ha både en økologisk betydning og en egenverdi. For eksempel har europeisk flatøsters begrenset utbredelse, og forekomster trenger dermed en viss grad av beskyttelse. Ålegress – på sin side – kan lage et tilholdssted for arter som ikke ville vært der på ellers naken mudderbunn. Naturtyper med en viktig funksjon kan igjen være av betydning for kommersielt viktige bestander. 

Ressurs- og nøkkelområder er ofte knyttet til vegetasjon og topografi. Likevel kan det ikke settes likhetstegn mellom bestemte habitater og for eksempel oppvekstområder.

Et kart blir til

Marine verdier har blitt kartlagt gjennom både innhenting av intervjuinformasjon og vitenskapelige innsamlinger. Intervjuene baserer seg på mange års opparbeidet erfaring, men kan være begrenset til områder der folk har interesse av å fiske, og dermed være begrenset til bestander som blir fisket. 

Med vitenskapelige undersøkelser kartlegges områder rent geografisk. Metodene som brukes kan tilpasses den økologiske sammenhengen. Ulempen er at vitenskapelig innsamling kun gir er øyeblikksbilde av naturen. Videre må informasjonen samles i en stor skala for å kunne rekke å kartlegge hele kysten vår.

Sentrale kartressurser

Mange naturverdier som er tilgjengelige for forvaltningen er kartlagt gjennom flere ulike prosjekter og kartleggingsprogrammer. Det finnes foreløpig ingen heldekkende kartlegging av marine naturtyper eller nøkkelområder under vann i Norge₁. 

I kystsonen er marine verdier blant annet kartlagt gjennom «Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper» som ble påbegynt i 2007 og avsluttet i 2019. Utvalgte naturtyper langs kystsonen i hele Norge ble kartlagt. Miljødirektoratets veileder baserer seg på dette arbeidet.

Kartlegging per nå finnes på ulike nettressurser – se boks. Marine verdier er forholdsvis godt presentert på Fiskeridirektoratets kartsider gjennom brukergrensesnitt for «Plan og sjøareal».

Mange marine naturverdier er kartlagt som naturtyper. Dette vil være områder som i stor grad er knyttet til vegetasjon eller topografi, som tareskog eller ålegressenger. Noen naturverdier omhandler derimot forekomster av sårbare arter – eksempelvis østersforekomster. 

Et kartlagt område kan altså representere en marin verdi gjennom å være et nøkkelområde for bestemte arter eller bestander. Østers forekommer stort sett på grunn bløtbunn, og er begrenset til noen få steder. Gytefelter vil ofte være knyttet til strømforhold som bestemmer hvor avkommet vil drive og vokse opp, og vil derfor kunne ligge i områder med svært ulike habitater, vegetasjon og topografi.

_{1) «Natur i Norge» (NiN), som er et system for heldekkende kartlegging, er enda ikke operasjonell for bruk.}