Kontroll med temperatur- og endelig-amplitude-effekter i havet i forbindelse med akustisk bestandsestimering og artsgjenkjennelse under fiskeritokt, krever at kalibreringsfaktoren C i den konvensjonelle ekkointegratorligningen for vitenskapelige ekkolodd, er fullt ut kjent og gitt i form av sonarsystemets elektriske og akustiske parametre. Da tilstrekkelige funksjonsuttrykk ikke er kjent eller tilgjengelig fra i tidligere litteratur, re-visiteres her den teoretiske basis for effektbudsjett- og ekkointegrasjons-ligningene som benyttes på dette området.