Teiner som fisker selektivt for stor kongekrabbe

Kongekrabbe representerer en viktig næring for mindre kystfartøy og sjømatindustrien i nord, spesielt i Finnmark der det regulerte fisket foregår. Kvoten for 2021 er 1629 tonn hannkrabber, 120 tonn hunnkrabber og 181 tonn skadede hannkrabber i kvoteregulert område. Til tross for at dette kvantumsmessig ikke er et stort fiskeri, er kongekrabben så godt betalt at den har stor økonomisk betydning for flere kystsamfunn.

I dag brukes det i all hovedsak sammenleggbare énkammer-teiner for fangst av kongekrabbe (Figur 1a). Teinene har en enkel konstruksjon og kan lett opereres på mindre fartøy. Samtidig har de god fangsteffektivitet sammenlignet med andre teinetyper og er derfor populære blant kystfiskere. Selv om det er påbudt med fluktåpninger i teinene fanges det en betydelig andel krabbe under både gjeldende minstemål (130 mm skallengde) og de faktiske minstemålene som mottakene opererer med. Forsøk har vist at det er normalt med opptil 80 % innblanding av hunn- og undermålskrabber (Siikavuopio m. fl. 2018; 2019, pers. medd. Erling Haugan, Rantind AS).

Tidligere forsøk har vist at fluktåpninger i kongekrabbeteiner kan være effektive for utsortering av småkrabber. Med en ståtid på 24 timer observerte Salthaug og Furevik (2004) 70% reduksjon i fangst av småkrabber ved bruk av fluktåpninger sammenlignet med teiner uten. I disse forsøkene ble det montert fluktåpninger langs hele den ene siden (7-9 sirkulære åpninger med diameter 160-190 mm). I kommersielt fiske, der kravet er minimum fire åpninger med en diameter på minimum 150 mm, er det imidlertid rapportert om mye undermålskrabbe i fangstene. Årsaken til den lave sorteringseffektiviteten antas å være manglende motivasjon hos krabbene til å rømme så lenge det er agn igjen i teinen, noe det ofte er ved korte ståtider. Filmopptak i forbindelse med tidligere studier (Siikavuopio m. fl. 2018) har vist at undermålskrabbe også bruker fluktåpningene som inngang og at de dermed kan virke mot sin hensikt. Det er også mulig at antall fluktåpninger er en begrensende faktor. I teiner med både små og store krabber ble det observert at store og antatt dominante krabber blokkerte fluktåpninger i lang tid mens de forsøkte å ta seg gjennom åpningen (Jørgensen m. fl. 2017). Dette kan føre til redusert rømmingssannsynlighet for små krabber.

Undermålskrabber utsorteres om bord og gjenutsettes, noe som er en arbeid-s og tidkrevende prosess for fiskerne. I den håndteringsprosessen er krabbene også utsatt for skade, særlig avriving av bein og klør. De siste årene har det vært ca. 20 % skadd krabbe i fangstene i regulert område (A. M. Hjelset, Havforskningsinstituttet, pers. medd.). I Varangerområdet har andelen skadet krabbe økt fra under 10 % på 2000-tallet til å utgjøre over 30% i 2016 og 2019 (Siikavuopio m. fl. 2019, Erling Haugan, Rantind AS, pers medd.). Skadd krabbe er ikke prima salgsvare og regenerering av tapte lemmer tar minst 7 år (Morado m. fl. 2000). Skadd krabbe har også lavere vekst, lavere kjøttinnhold og høyere naturlig dødelighet (Stevens, 2014). Forsøk gjennomført i Alaska viser at så mye som 20 % av krabbene som gjenutsettes kan dø som følge av gjenutsettelsen (Stevens, 2014). Avriving av lemmer er også uønsket fra et dyrevelferdsperspektiv.

Hovedmålet til dette prosjektet var å utvikle størrelsesselektive teiner med økt fangsteffektivitet for stor krabbe og effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet.

Målet til dette prosjektet var å utvikle en teine som i størst mulig grad fisker selektivt på stor krabbe. Dette forsøkte vi å løse ved hjelp av to ulike metoder:

1. Hindre små krabber i å ta seg inn i teinen uten at fangsten av store krabber påvirkes.
2. Sortere ut fangst av små krabber fra teinen på fiskedypet.

Vi testet ut de to metodene ved å utvikle to ulike teine-konsept:

Teinetype 1. Teine med seildukspanel i kalven for å hindre inngang av undermålskrabbe

Øverste del av notlinet i kalven (inngangen på teinen) ble dekket av et glatt seildukspanel (Figur 1b). Det glatte panelet ble satt inn for å hindre/vanskeliggjøre inngang for små krabber ved at beina deres ikke får feste og heller ikke er lange nok til å rekke over det glatte panelet. Vi forutsatte at lengden på krabbens bein står i forhold til krabbens størrelse, og at beinlengden var den begrensende faktoren ved forsering av panelet.

Teine type 2. To-kammer teine med separate fangstkammer for små krabber som tillater tømming på fiskedyp

Selv om rømming er fysisk mulig, kan krabber ha liten motivasjon for å rømme gjennom fluktåpninger så lenge det er agn igjen i teinen. Vi testet derfor ut et teinedesign med separatefangstkammer for små krabber (Figur 1c). Dette kammeret ble montert under hovedkammeret i teinen. Fluktåpninger (8 stykk) av typen som er påbudt i dagens teiner (sirkulære 150 mm diameter) ble plassert mellom øvre og nedre kammer (Figur 1d) for å holde tilbake store krabber i øvre kammer, mens småkrabber kan passere ned i nedre kammer. For å motivere småkrabber til å søke ned i nedre kammer ble agnet plassert i taket på nedre kammer. For å hindre stor krabbe tilgang til agnet gjennom "gulvet" i øvre kammer monterte vi finmasket panel i gulvet over agnet (Figur 1d). Nedre kammer er uten bunn slik at krabbene som oppholder seg der slippes fri når teinen løftes. 

De to teinetypene ble testet i et tre-trinns forløp som startet med kontrollerte tankforsøk. Basert på erfaringer gjort i tankforsøkene optimaliserte vi teinedesignene før vi som trinn to testet dem i komparative fiskeforsøk i felt. Som et tredje trinn ble den mest lovende av de to teinene testet i kommersielt fiske.

1. Tankforsøk

Tankforsøkene ble gjennomført på Havbruksstasjonen i Kårvika, Tromsø i perioden juni til oktober 2020. I tankforsøkene benyttet vi villfanget krabbe (fra Balsfjord og Porsanger) av ulik størrelse for å teste seleksjonseffekt av fluktåpninger og glatte seildukspanel. Det ble benyttet krabbe med en skall-lengde på mellom 90 og 170 mm. Krabbene ble individmerket med hvit korrekturlakk på skallet og delt inn i 9 grupper på 15 individ (Appendix, Figur 1). Krabbene ble adskilt i grupper minst 3 dager før forsøksstart og under hele forsøksperioden. Dette for å gi dem sjansen til å «bli kjent» og danne hierarki før oppstart av forsøket. Vi målte følgene morfometriske mål på forsøkskrabbene: Skall-lengde (CL) (Carapace lengde), skall-bredde (CB) (Carapace bredde) og bein-lengde (BL) (Figur 2a, b og c).  Som forventet fant vi en korrelasjon mellom de ulike morfologiske målene. Det var en klar korrelasjon mellom skall-lengde og bein-lengde + skall-bredde, altså en sammenheng mellom skall-lengden og bredden på en fullt utstrukket krabbe (Figur 2d). I forsøkene med glatt seildukspanel forventet vi derfor å finne en sammenheng mellom seildukens bredde og skall-lengden på krabbene som klarte å ta seg inn.

I tankforsøkene gjorde vi observasjoner av adferd motivert av agn. Slike forsøk gir raskt data og åpenbare modifikasjoner kan testes gjennom prøving og feiling.

1.1. Forsøk med seildukspanel i kalven

Forsøkene bestod av komparative sammenligninger mellom krabbenes atferd i kontrollteine (en-kammer teine uten seleksjonsinnretning (Figur 1a)) og eksperimentell teine (teine med seildukspanel i kalvene (Figur 1b)). Vi undersøkte andel store (≥ 130 mm) og små (under minstemål <130 mm) krabber som tok seg inn i teinen og hvor mange forsøk de gjorde for å komme seg inn. Det ble testet seilduk med tre forskjellige bredder. Minste bredde på 25 cm ble testet på to grupper (30 krabber), 30 cm bredde ble testet på en gruppe (15 krabber) og 50 cm bredde ble testet på fem grupper (75 krabber). Panelet ble økt fra 25 cm til 50 cm ettersom vi erfarte at bredere panel var nødvendig for å holde tilbake de minste krabbene. Alle gruppene ble brukt i forsøk med både kontroll og eksperimentell teine; halvparten først i kontroll og andre halvparten først i eksperimentell.

Resultatene viste at seildukspanelet på 25 cm og 30 cm ikke holdt tilbake undermålskrabben. Henholdsvis 85% og 73% av krabbene under minstemål (CL<130 mm) tok seg inn i teinen med 25 cm og 30 cm brede seildukspanel, mot 95 og 90% i kontroll teinen. Med 50 cm seildukspanel kom bare 36% av undermålskrabben (CL<130 mm) seg inn og 65% av krabbene over minstemål, mot henholdsvis 88% og 90% i kontroll teinen. Gjennomsnittlig skall-lengde (mm) var signifikant høyere for krabber som klarte å passere det 50 cm brede seildukpanelt (131 ±19 mm) sammenlignet med de som ikke klarte det (111 ±20 mm) (Welch's t-test, df = 56.121, p = 0.00025; Figur 3).

Krabbene brukte signifikant lengre tid på å ta seg inn i teinen med 50 cm seildukspanel (snitt tid 105 ±72 sekunder) sammenlignet med kontroll-teinen (snitt tid 48 ± 35 sekunder) (paired t-test, df = 17, p-value = 0.0074). Krabbene brukte også flere forsøk før de tok seg inn i teinen med 50 cm seildukspanel sammenlignet med kontroll-teinen. Dette var mest tydelig for små krabber under 100 mm (Figur 4a). Krabber over 100 mm varierte i antall forsøk og med hensyn til hvor stor andel som tok seg inn (Figur 4a og b).

Det var altså en god del krabber under minstemål som tok seg inn i teina til tross for seildukspanelet, samt en del store som slet med å ta seg inn.

Nærmere studier av hvordan krabbene tok seg inn viste at flere krabber tok tak i notlinet mellom kalvene (se Figur 5) og trakk seg inn etter dette. Totalt brukte mer enn 80% av alle krabbene som tok seg inn i teinen dette panelet. Det ble kun observert to tilfeller hvor en krabbe festet kloen i dette panelet uten at det førte til at den klarte å dra seg inn (Figur 6).

1.2. Seleksjonseffekt av fluktåpning til nedre kammer

Først testet vi ut hvor den beste plasseringen var for fluktåpninger ned til nedre kammer i to-kammer teinen. Det var viktig å plassere fluktåpningene så langt fra agnet at ikke de store krabbene kunne nå agnet ved å strekke kloen inn gjennom fluktåpningen. Fluktåpningene ble derfor i først plassert langs ytterveggene av teinen (Figur 1c). Forsøk avdekket at krabber som var gått ned i underkammeret brukte veggene i teinen til å klatre opp igjen gjennom fluktåpningene til øvre kammer. For å hindre dette ble fluktåpningene plassert nærmere midten, men fortsatt ikke så nært agnposen at de store krabbene kunne nå posen ved å strekke klørne gjennom fluktåpningene (Figur 1d). I alt ble seks av gruppene (totalt 90 krabber) testet i to-kammer teinen.

Ingen av krabbene over minstemål (CL ≥130 mm) klarte å ta seg ned i underkammeret, mens 85% av krabbene under minstemål (CL <130mm) klarte det i løpet av 18-20 timer. Ingen krabber klatret opp igjen til overkammeret etter at fluktåpningene ble flyttet inn mot midten av teinen. Noen av de store krabbene (CL ≥ 130 mm) ble observert å gjøre forsøk på å nå agnposen under det øverste kammergulvet uten å lykkes. De forsøkte å nå den ved å stikke klørne gjennom fluktåpningene, hvilket førte til at de blokkerte åpningen.

Ved bruk av binomial GLM predikterte vi hvorvidt skall-lengden påvirket krabbens sannsynlighet for å ta seg ned i underkammeret (Generell Lineær Modell (GLM) R kode: GLM(descension ~ Carapce length(mm),family=binomial)) (Figur 7).

Modellen viste at skall-lengden hadde en signifikant effekt på hvorvidt krabben klarte å ta seg ned til underkammeret (p = 0,001723) hvor undermålskrabben (<130 mm) hadde større sannsynlighet for å ta seg ned (se Figur 7).

2. Feltforsøk

Basert på resultatene fra tankforsøkene og de forbedringene vi hadde kommet frem til der, gjennomførte vi en utprøving av de to teine-typene i et feltforsøk. Feltforsøkene ble gjennomført med forskningsfartøyet «Fangst» mellom 28.09 og 06.10.2020 i Porsangerfjorden (Figur 8). Teinene ble plassert i lenker med 50 m avstand. To-kammer teinen ble egnet med agnpose festet i taket av nedre kammer og en agnpose i øvre kammer. Agnposen i øvre kammer hang i taket midt mellom de to kalvene på vertikalt i nivå med nedre kant av kalveåpningene, slik var agnposen fetet også teinene med glatt seildukspanel og kontrollteinene. De to eksperimentelle teinene ble satt i separate lenker på 10 (5 eksperimentelle og 5 kontroll) og 6 teiner (3 eksperimentelle og 3 kontroll). I lenkene sto de eksperimentelle teinene og kontroll teinene parvis, dvs. de sto annen hver (Figur 9). I feltforsøkene hadde nedre kammer på to-kammer teinen bunn med lissing for å kunne få antall og lengdemål på krabbene som hadde gått ned igjennom fluktåpningene (krabber som ellers ville stått igjen på bunnen eller falt ut når teinen ble trukket).  

I forsøkene med utprøving av seildukspanel fikk vi marginalt større hanner og hunner (122.1 ♂ og 111.6 ♀) i teinene med seildukspanel sammenlignet med kontroll teinene (115.4 ♂ og 109.1 ♀) (Figur 9a).

I dette forsøket ville kontroll teinen hatt et totalt utkast på 3952 krabber (1843+63+2046) og en fangst på 503 hannkrabber (Figur 10). Det tilsvarer at 11% av fangsten ville bli beholdt. Tilsvarende ville teinen med seildukspanel hatt et utkast på 1727 krabber (908+33+786) og en fangst på 428 hannkrabber. Dette tilsvarer at 20% av fangsten blir beholdt. Seildukspanel førte til en halvering av utkast og ca 15% reduksjon av kommersiell krabbe.

I forsøkene med to-kammer teine var det ubetydelige forskjeller i størrelse på krabbene i to-kammer teinenes øvre kammer (115.1♂ og 108.1 ♀) sammenlignet med kontroll (113.7 ♂ og 109.6 ♀) (Figur 9b).

I dette forsøket ville kontroll teinen hatt et utkast på 3141 krabber (52+1598+1491) og en fangst på 314 han krabber. Det tilsvarer at 10% av fangsten blir beholdt. Tilsvarende ville to-kammet teinen hatt et utkast på 1604 krabber (23+786+795) og en fangst på 237 hanner (øvre kammer) (Figur 11). Det tilsvarer at 13% av fangsten beholdes. To-kammer teinen førte til en halvering av utkast og en reduksjon i fangst av kommersiell krabbe på 24.5%.

Vi hadde i alt 43 parvise sammenligninger mellom kontroll teine og to-kammer teine og 39 mellom seildukspanel og kontroll teine. Vi brukte t-test for å avdekke signifikante forskjeller i fangst av undermåls (<130 mm) og kommersiell (≥130 mm) krabbe mellom teinetypene (Tabell 1). Testen viste at det var signifikant færre (p<0.001) små hanner (snitt på ~21 mot ~43 ind. per teine) og hunner (snitt på ~18 mot ~48 ind. per teine) i fangstene til seilduks teinen sammenlignet med kontroll teinen.  Fangsten av kommersiell krabbe (≥130 mm) var også signifikant lavere (p=0.04) i seilduks teinen både for hannkrabber (snitt på ~10 mot ~12 ind. per teine) og (p<0.001) hunnkrabber (snitt på ~0.8 mot ~1.5 ind. per teine). Ser en på hvor stor andel av fangsten som bestod av hanner over minstemål så var den signifikant høyere (p<0.001) for seilduks teinen sammenlignet med kontroll (snitt ~0.32 mot ~0.22 ind. per teine) (Tabell 1).

To-kammer teinen viste tilsvarende bilde som skissert for seilduks teinen med signifikant (p<0.05) lavere fangst av krabber både under og over minstemål for begge kjønn (Tabell 1). Men i motsetning til seildukspanel-teinen ga ikke to-kammer teinen en signifikant økning i andelen hannkrabber over minstemål, mens det for hunnkrabber var en signifikant negativ effekt (Tabell 1).

Tabell 1. Two sampel t-test (antatt lik varians, two-tailed) for eventuell forskjell i antall undermåls (<130 mm), og antall og andel (%) kommersiell (≥ 130 mm) krabbe fanget i eksperimentell teinene (to-kammer og teine med 50 cm seildukspanel) og kontroll teinene. Testene er gjort for han ♂ og hun ♀ krabbe separat. Signifikante forskjeller er markert med *.

3. Fiskeforsøk

Basert på feltstudien i Porsangerfjorden ble det bestemt at teinen med seildukspanel skulle prøves ut i kommersielt fiske. Begge teinetypene ga 50% reduksjon i utkast, men teinen med seildukspanel hadde lavere reduksjon i kommersiell krabbe enn to kammerteinen (15% mot 24.5 %). Utprøvingen i kommersielt fiske ble gjennomført av fisker Erling Haugan med M/S Bugøyjenta. Som i feltforsøket ble eksperimentell teine satt parvis sammen med en kontrollteine (Figur 1a) med fire fluktåpninger (standard kommersiell teine). Det ble satt fire lenker hver bestående av to teiner (en kommersiell og en eksperimentell). De fire lenkene ble satt fire ganger med en ståtid på henholdsvis 4, 12, 1 og 1 døgn (16 parvise sammenligninger). Det ble fanget flere krabber (også av kommersiell størrelse) i de eksperimentelle teinene sammenlignet med de kommersielle (Figur 12), og det var flere hanner i teinen med seildukspanel sammenlignet med den kommersielle teinen (Figur 12 og Tabell 2). Videre var det færre undermålskrabber i de kommersielle teinene sammenlignet med teinene med seildukspanel (Tabell 2), men der var store variasjoner mellom fangstene og få replikate forsøk (N = 16).

Tabell 2. Krabbe fangstene i den kommersiell utprøving av teinen med 50 cm seildukspanel. Eksperimentell er fangsten i teinene med 50 cm seildukspanel. Kommersiell er fangstene fra de kommersielle teinene LH teinene med 4 fluktåpninger.  

Dette prosjektet har vist at seildukspanel i teinens innganger kan være en vei å gå for å få ned andelen av undermålskrabbe i fangstene uten at det påvirker fangst av kommersiell krabbe i særlig stor grad. Det vil være nyttig å teste effekten av glatt panel også på veggen mellom de to kalvene da dette trolig vil gjøre det vanskeligere for de minste krabbene å ta seg inn. Videre er ytterligere fiskeforsøk i kommersielt fiske nødvendig før vi kan komme med sikker konklusjon på om seilduksteinene er et bedre alternativ enn dagens teiner med fluktåpninger.

Seildukspanel vil også kunne kombineres med fluktåpninger, men det er usikkert om bruk av fluktåpninger vil medføre en viss inngang av småkrabber gjennom fluktåpningene. Dette forholdet bør undersøkes nærmere. Det samme gjelder sammenhengen mellom ståtid og andelen undermålskrabbe som rømmer gjennom fluktåpningene.

Jørgensen, T., Langaard, L. og Saltskaar, J., 2017. Rømmingshull i kongekrabbeteiner. Rapport. Havforskningsinstituttet

Morado J. F., Christie A. Shavey, C. A., Ryazanova, T. og White, V. C., 2014. Diseases of king crabs and other anomalies, pp. 139-210. In Stevens, B. G. (Ed.): King Crabs of the World: Biology and Fisheries Management. CRC Press

Siikavuopio, S.I., Haugan, E. og Hustad, A., 2019. Sammenlikning av to modeller av kommersielle kongekrabbeteiner med tanke på fangsteffektivitet og seleksjon. NOFIMA rapport 32/2019.

Siikavuopio, S.I, Humborstad, O.-B., Haugan, E., Thesslund, T. og Hustad, A., 2018. Forbedring av kongekrabbeteine for et mer selektivt og bærekraftig krabbefiske. Nofima Rapport 2018.

Stevens, B., 2014. King crab of the world. Biology and fisheries management. CRC press. Taylor & Francis Group.