Pigghåtoktet 2023

Pigghå er en datafattig art som historisk har gitt grunnlag for et stort fiskeri med årlige landinger på mer enn 40 000 tonn i mer enn 40 år. Etter langvarig overfiske og etterfølgende bestandssammenbrudd har det nå i en del år vært tegn til vekst i bestanden. En analyse av alderssammensetningen av pigghå levert på mottak (Albert et al., 2019) indikerer en mye raskere økning i årsklassestyrke enn det den da gjeldende bestandsanalysen tilsa. Dette er i tråd med opplysninger fra fiskere flere steder langs kysten, men i mangel av en pålitelig bestandsindeks har det ikke vært vurdert hensiktsmessig hverken å ta den ut av rødlisten eller å lempe på bifangstreguleringene. Resultatet er vedvarende bekymring fra fiskere som ikke får fange en tilsynelatende tallrik ressurs og som opplever å bli hindret i fisket etter andre arter, og med oppdrettsnæringen som opplever rømming som følge av at pigghå rapporteres å beite på død fisk og dermed ødelegger maskene i bunnen av merdene. ICES har gitt råd på bestanden siden 2006, og i 2022 ble det for første gang anbefalt et direkte fiske etter pigghå, begrenset til cirka 17 000 tonn for både 2023 og 2024 (ICES 2022). Måløy videregående skole eier et autolinefartøy som benyttes til skolebåt for elever på linjen Fiske og fangst. Skolen tok kontakt med Havforskningsinstituttet i november 2020 og presenterte et ønske om et samarbeid for å bidra til et ressurstokt på pigghå. Bakgrunnen var dels at dette er en art som historisk har vært av stor betydning for Måløysamfunnet. Havforskningsinstituttet og Måløy VGS ble enige om å inngå et femårig toktsamarbeid fra og med 2021, der skolen stiller med båt og mannskap, mens Havforskningsinstituttet står for det vitenskapelige opplegget. Etter denne tiden vil videre samarbeid vurderes på nytt. I 2021 ble det første pigghåtoktet gjennomført med gode resultater (Andrade et al. 2023). På lang sikt er formålet med toktserien å etablere en bestandsindeks for pigghå basert på fangstrater i standardiserte årlige survey. Toktet samler også inn informasjon om sammensetning av bestanden for å ytterligere underbygge bestandsanalysen.

2.1 - Fartøy, bemanning og drift

Måløy videregående skoles opplæringsfartøy "MS Skulebas» er et garn og autolinefartøy med dieselelektrisk hybriddrift, bygget i 2023. Fartøyet er 38 m langt og 10.5 m bredt og har lugarplass til 20 personer.

Måløy Videregående skole sørget for skipper, styrmann, stuert og maskinist for toktet. Tolv elever og to lærere var dekksmannskap og HI stilte med to personer. Det var bytte av HI-personell, maskinist og lærer underveis i toktet. Fra Havforskningsinstituttet stilte Tone Vollen (toktleder) og Ingrid Marie Bruvold på første del, og Hector Andrade (toktleder) og Torfinn Erling Larsen på andre del.

Det ble drevet 24 timers døgndrift. Elever gikk treskiftsordning med 4-8 vakter (4 timer jobb – 8 t fri), lærere gikk 6-6 vakter (6 t jobb - 6 t fri), mens HI-mannskapet gikk 8-8-4-4 vakter (8 t jobb - 8 t fri - 4 t jobb - 4 t fri). Dette ga god informasjonsutveksling mellom vaktlag.

2.2 - Dekningsområde og -periode

Toktet skulle dekke kystområdet fra Frohavet/Trondheimsfjorden til Egersund. Det gikk over 28 døgn, kort tid etter skoleårets start. Vi startet med orienteringsmøter, utpakking og rigging av utstyr i Måløy fredag 1. september. Selve toktet skulle starte fra Måløy 4. september og slutte samme sted 1. oktober, men ulike utfordringer utsatte toktstart til 8. september. Toktet var delt i to deler; en nordlig del som dekket området mellom Måløy og Rørvik (4.-18. september), og en sørlig del som dekket mellom Måløy og Egersund (18. september-1. oktober).

2.3 - Toktavbrudd

Utfordringer med egnemaskin og styremaskin/ror som krevde verkstedopphold gjorde at vi ikke kom skikkelig i gang med toktet før fredag 8. september om ettermiddagen. Søndag 10. september fikk vi i tillegg en halv dags pause i Ålesund etter å ha fått tau i propellen.

2.4 - Spesielle utfordringer

Fartøyet var helt nytt, og toktet var en av båtens første turer for skolen. Det var derfor mye småtteri som ikke var helt på plass da toktet skulle starte. Dette skapte litt frustrasjon, men gikk seg til etter hvert.

Vi hadde store problemer med å få egnemaskinen til å fungere. Det var en ny type egnemaskin for kystflåten, og en av produsentens egne teknikere måtte være om bord hele den første uka med drift (8.-15. september). Etter dette fungerte maskinen ok, men egneprosenten var forholdsvis lav (ca 80 %, se resultater).

2.5 - Toktdesign

Toktdesignet for 2023 var i stor grad basert på samme prinsipper som i 2021 og 2022 (Vollen et al., 2021, Andrade et al., 2022), med hovedvekt på forhåndsbestemte tilfeldig plasserte stasjoner innenfor et dekningsområde. Formålet er å oppnå lik sannsynlighet for dekning innenfor hvert delområde, men også å geografisk spre de tilfeldige stasjoner over hele undersøkelsesområdet.

Før toktstart ble det ønskede dekningsområdet definert som «fra 10 nm utenfor grunnlinja til 20 nm innenfor grunnlinja, samt grunnere enn 150 meters bunndyp». I 2021 og 2022 ble de største pigghåfangstene tatt grunnere enn 150 m, og maksdypet for 2023-toktet ble derfor redusert tilsvarende for å øke sannsynligheten for fangst av pigghå.

Det ble tatt utgangspunkt i den fullstendige lista med forhåndsbestemte stasjoner som ble utarbeidet før toktet i 2022 (Andrade et al. 2022). Alle stasjoner ble plottet i kartprogrammet OpenCPN, og stasjoner som tydelig lå utenfor ønsket dybdeintervall ble fjernet fra lista. I tillegg ble lista supplert med noen nye, tilfeldige stasjoner i områder innenskjærs som hadde dårlig dekning fra tidligere. Dette ble gjort på samme måte som tidligere år. Fra denne lista ble ønsket antall stasjoner plukket ut tilfeldig, på samme måte som i 2022. Den endelige listen for 2023 bestod av 200 stasjoner (Anneks 1). I tillegg var det plukket ut 23 ekstrastasjoner som kunne tas dersom det var tid til overs.

Årets tokt skulle undersøke hvilke effekter ulike ståtider hadde på pigghåfangsten. Alle de tilfeldige stasjonene i årets stasjonsliste ble derfor tilfeldig tildelt en ståtid på enten 30, 60 eller 120 minutter.

I tillegg til de forhåndsbestemte stasjonene hadde vi med oss et utvalg av «ekstrastasjoner» som kunne tas dersom det var tid og anledning. Dette var stasjoner som enten 1) hadde stor fangst av pigghå et av de tidligere toktene (uavhengig av om den var forhåndsbestemt eller var tatt på annet grunnlag), samt 2) forhåndsbestemte stasjoner som var tatt både i 2021 og 2022, uavhengig av hvor mye pigghå man fikk da.

2.6 - Redskap

Hver linestubb bestod av 193 krok av type Mustad 39975DT nummer 12.0 med 1,55 cm mellom krokene. Båten hadde autolinesystem med terylen ile og linetau. Egnemaskinen var en ny type kystegnemaskin, og det var problemer med å få den til å egne. Det ble ofte «drag» i lina under setting fordi kroker hang seg opp i maskineriet. Egneprosenten var forholdsvis lav (se resultater). Det ble egnet med hel makrell (størrelse 100-200 g). Forbruket ble ikke beregnet. Egnemaskinen kuttet biter som var mindre enn de to foregående årene, anslagsvis 20 mm. Antall krok som gikk ut uten agn ble registrert med håndteller (generelt vanskelig) og/eller videoopptak (vanskelig om natten) på de fleste stubbene.

Stubbene ble satt med et 11 kg kjettinglodd i den ene enden (den enden som ble satt først), og 15 kg dregg + blåse og bøye i den andre (som ble satt sist og dratt først). Det var cirka 3 m fra kjettingloddet til første krok og cirka 10 m fra siste krok på lina til dreggen. Bøya var utstyrt med flagg, refleks, AIS-sender og blink. Ståtiden ble regnet fra bøya ble kastet ut ved endt setting, til bøya ble tatt inn i båten ved starten på haling.

2.7 - Prøvetaking

Alle pigghå som kom ombord ble registrert med totallengde, vekt, kjønn og modning (spesialstadium i Biotic Editor). Andre ryggpigg ble skåret ut (se prøvetakingsmanualen, Appendiks 2) og frosset. Hos gravide hunner ble totalt antall fostre talt (lagt inn under «merkenummer» i Biotic Editor). Det ble også tatt genetikk av et begrenset antall pigghå i hvert statistikkområde. En del fostre ble frosset ned, separat for hver livmor, for å studere «multipaternity» blant pigghå. All annen fisk som kom om bord ble registrert til art, samt lengdemålt og veid. Det ble tatt ytterligere mål og prøver av hågjel, svarthå, brosme, lange, kveite, uer og blålange, i henhold til prøvetakingsmanualen. All fisk som det skulle tas prøver av ble avlivet, enten ved bløgging/utbløding eller ved stikk i hodet. Hvitfisk ble i stor grad tatt vare på til eget konsum (bløgget), mens skater ble satt ut igjen.

2.8 - Prøvetakingsutstyr

Det ble brukt elektronisk lengdemålingsbrett og Fish2Data med toktlogger. Systemene ble rigget opp 23.-24. august av Ann-Kristin Abrahamsen og Frode Belen Larsen fra Fartøyinstrument-avdelingen, sammen med Tone Vollen, da Skulebas lå i Trondheim under AquaNor 2024. Vi hadde to Marel Marin-vekter tilgjengelig, en til veiing av fisk opp til 15 kg (M2400, 0-15 kg, oppløsning 2 g i intervall 0-6 kg og 5 g i intervall 6-15 kg) og en til veiing av større fisk (M2200, 0-30 kg, oppløsning 5 g i intervall 0-15 kg og 10 g i intervall 15-30 kg). Annet nødvendig utstyr inkluderte kniver, sakser og pinsetter, samt plastposer, dramsglass og 96 % etanol for å ta vare på pigger og genetikk. Vi skulle også singelfryse brosme som skulle sendes til Bergen for analyse av parasitter. Vi hadde med oss en laserprinter som ble brukt til å skrive ut både skjemaer og lapper som ble brukt for merking av prøver. Det ble primært brukt «vannfast papir» med matt overflate til dette formålet.

En strømmåler av type Aquadopp 300 ble brukt for å måle strømstyrke og -retning i nærheten av lina. Denne ble festet på ilen, 420 cm over dreggen. (Tau fra innfesting i strømmåler til ile er 80 cm (stjert). Avstand fra innfesting av strømmålerstjert til smett løkke på iletau er 240 cm og avstand fra smettløkke til dreggstjert er 120 cm. Avstand fra dreggøye til smettløkke er 60 cm.) Batteriet på strømmåleren ble byttet cirka 1 gang per uke.

Dataloggere som måler dyp og temperatur ble satt på starten og slutten av lina. Dataloggerene var av type StarOddi DST centi-TD, kalibrert til å måle dyp ned til 270 meter. Loggerene ble puttet inn i gummihus som enkelt kunne klipses av og på lina. Flere av loggerne ble mistet underveis.

2.9 - Datahåndtering

Stasjonsdata ble primært registrert ved hjelp av toktlogger, som hadde tilgang til data fra ekkolodd og gps via båtens TimeZero-kartplottersystem. Toktloggeren ble startet og stoppet av HI-personen som var på vakt. Det ble registrert posisjon og tidspunkt for start og slutt på setting, samt tidspunkt for draging. I tillegg registrerte toktloggeren bunndyp fra ekkolodd ved start og slutt av setting, samt gjennomsnittsdyp, maks og min dyp fra start til slutt av setting. Tilleggsopplysninger om værforhold (sjø og vind) samt antall tomme krok (talt av elevene under setting) ble ført manuelt på stasjonsskjema av skipper og styrmann og senere punsjet i Biotic Editor.

For å skille mellom forhåndsbestemte stasjoner og andre stasjoner ble det brukt ulik «Stasjonstype» i Biotic; de forhåndsbestemte stasjonene ble registrert som kategori «9 – Vanlig fiskestasjon» og andre stasjoner som kategori «13 - Tilleggsstasjon». Hvis det var en del vase på lina ble dette registrert i Biotic Editor som redskap tilstand = 3. Stasjoner med veldig mye vase (tilstand = 4) eller hvor line er mistet eller ødelagt (tilstand = 7) skal ikke brukes i analyser.

Data fra strømmåler og dybdesensorer ble lastet ned en til to ganger i døgnet, når det var tid til det. Nedlasting av data tok cirka 30-40 min i starten, og prosessen ble raskere etter hvert. Dataene fra strømmåleren ble plottet i R studio. Slik kunne vi kontrollere at strømmåleren stod korrekt i vannsøylen. Strømmåler tolererte opp til 30 grader vinkel. Om målingene viste at strømmåleren ikke stod korrekt ble læreren på vakta informert slik at de kunne sjekke hvordan instrumentet ble koblet på lina og kastet ut ved setting.

2.10 - Videoopptak

Det ble brukt GoPro-kameraer for å filme de fleste stasjonene. Et kamera filmet lina på tur ut, slik at vi kunne beregne egneprosenten. Slik kunne vi sammenligne resultatene med båtens elektroniske system, samt med elevenes håndtelling med telleapparat. Kamera nummer to ble plassert i dragerrommet. Det filmet lina på vei inn og dokumenterte fangsten.

I starten av hver video ble serienummeret til den aktuelle stasjonen vist, skrevet på et ark.

«Ut-videoene» varte ca 5 minutter siden kameraet måtte startes en stund før settingen kom i gang. Den første halvdelen av toktet manglet vi ekstra lys bak hekken, og videoene som ble filmet på natta var veldig vanskelige å tolke. Det ble noe bedre i andre halvdel, med ekstra lys montert. «Inn-videoene» varte cirka 10 minutter.

Batteriet på kameraet måtte byttes 3-4 ganger i døgnet. Vi gjorde det til en rutine å laste ned filmer fra kamera til pc ved batteribytte fordi overføringen tok lang tid. Serienummeret ble samtidig lagt til filnavnet for enkel identifisering. PC- en hadde begrenset lagringsplass, og videoene måtte derfor overføres til to eksterne harddisker, hvorav en var backup. De fleste stasjonene ble filmet. Noen stasjoner mangler video fordi batteriet var tomt eller at kameraet av ulike grunner ikke ble startet. Analysering av videoene er en tidkrevende prosess og ble gjort etter toktslutt.

Det ble totalt tatt 185 godkjente stasjoner på toktet, hvorav 170 stasjoner var forhåndsbestemte og 15 ekstra stasjoner. Antall stasjoner ble redusert sammenlignet med andre år grunn av økte ståtider og tekniske problemer med egnemaskinen. Stasjonene var spredt fra Foran i nord, til Egersund i sør (Figur 1). I tillegg til de godkjente stasjonene var det to stasjoner hvor lina ble slitt av, og en stasjon hvor egningen ikke ble godkjent. En oversikt over alle stasjoner som ble tatt kan ses i Anneks 2.

Området sør for Måløy (sør for 62° N) ble best dekket, med 110 godkjente stasjoner (59 % av stasjonene). Basert på videotellinger og/eller maskinell telling fisket hver line i gjennomsnitt med 138 egnede krok (dvs. 55 tomme krok og 71% effektiv egning), og det ble en svak økning av krok uten agn i løpet av toktperioden (Figur 2).

På de fleste stasjonene er videopptak tilgjengelig, både når line ble satt ut og dratt inn, samt data fra strømmåler og dybde- og temperaturdata fra dybdesensoren.

Fangst ble registrert på 181 stasjoner. Den mest tallrike arten som gikk på lina var pigghå (2030 individer), etterfulgt av hågjel (862 individer), brosme (222 individer), lange (123 individer) og svarthå (112 individer). Totalt fikk vi 31 ulike arter/grupper om bord, hvorav 71 % forekom sjelden (< 10 individer totalt) (Tabell 1 viser 32 arter/grupper etter at det både ble registrert «småflekket rødhai» og «rødhaier»).

Pigghå ble tatt på 99 av 185 godkjente stasjoner, tilsvarende 54 % av stasjonene (Anneks 2). Forekomsten var høyest mellom 61° og 63° nord (Figur 3). Pigghå ble fanget i hele dybdeintervallet fra 0-165 m. Fangstene var mest tallrike på stasjoner grunnere enn 75 m, og få pigghå ble fanget på stasjoner dypere enn 125 m. Den aller største enkeltfangsten var på 80 individer. Den ble tatt på rundt 40 m dyp, på yttersiden av Sula/Frøya (63.880° N, 8.380° Ø). Den minste pigghåen som ble fanget var 38 cm lang, mens den største var 118 cm. Hunnene ble større enn hannene (maks 118 cm for hunner og 93 cm for hanner) (Figur 4), og forholdet mellom hunner og hanner var 1.03 (antall hunner/antall hanner). Det ble registrert både umodne, modnende og kjønnsmodne individer av begge kjønn, men de fleste var kjønnsmodne (Figur 5). Blant hannene var 94 % av individene kjønnsmodne og blant hunner 65 %. Blant hunnene ble det registrert både egg i livmor uten synlige embryoer, «halvgåtte» fostre som hadde stor plommesekk (cirka ett år etter befruktning) og fostre som var uten plommesekk og klar til å slippes (cirka to år etter befruktning). En del fostre ble frosset ned for senere analyser av «multipaternity» blant pigghå.

Fordelingen av de fire andre artene med størst fangst (brosme, hågjel, lange, svarthå) på bunndyp og breddegrad kan ses i Figur 6. Brosme var mer tallrik i stasjoner nord for 61 grader og ble fanget i hele dybdeintervall. Hågjel ble også fanget mest i nordlige områder, på dybder > 50 m. Lange ble fanget på alle dybder, fra de sørligste til nordligste stasjoner. Svarthå ble fanget mest på de sørligste stasjoner, på dybder > 75 m. Brosme og lange ble fanget i lengdeintervall 27-79 cm og 39-153 cm, henholdsvis, og for brosme, hanner var større enn hunner. (Figur 7). For bruskfiskene hågjel (lengdeintervall 38-79 cm og svarthå (17-50 cm) var hunner større.

Det ble samlet inn aldersprøver av 2007 pigghå, 112 svarthå, 2 breiflabb og 7 kveite. Det ble også samlet inn totalt 8 genetikkprøver, hvorav 8 var fra pigghå og 8 fra kveite. Alle stasjoner som ble tatt på toktet er listet i Anneks 2, sammen med et utvalg stasjonsdata og pigghåfangst i antall.

Andrade H, Vollen T, Larsen TE, Albert OT (2022) Pigghåtoktet 2022 — Et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og Måløy Videregående Skole, med opplæringsfartøyet MS Skulebas Senior. Toktrapport. Havforskningsinstituttet, Norge

Andrade H, Nilsen T, Vollen T, Harbitz A, Junge C, Albert OT (2023). A longline survey for spurdog distribution and life history along the Norwegian coast. Fisheries Management and Ecology. https://doi.org/10.1111/fme.12676

Albert, O. T., Junge, C., & Myrlund, M. K. (2019). Young mums are rebuilding the spurdog stock (Squalus acanthias L.) in Norwegian waters. ICES Journal of Marine Science, 76(7), 2193-2204. https://doi.org/10.1093/icesjms/fsz156

ICES (2022): Spurdog (Squalus acanthias) in subareas 1–10, 12, and 14 (the Northeast Atlantic and adjacent waters). ICES Advice: Recurrent Advice. Report. https://doi.org/10.17895/ices.advice.19753588.v1

Vollen T, Andrade H, Albert OT (2021) Pigghåtoktet 2021 — 19. oktober – 12. november 2021. Et samarbeidstokt mellom Havforskningsinstituttet og Måløy Videregående Skole, med opplæringsfartøyet MS Skulebas. Toktrapport. Havforskningsinstituttet, Norge