Toktrapport fra reketoktet i Skagerrak og Norskerenna 2021

Havforskningsinstituttet har siden 1984 gjennomført et årlig bunntråltokt etter dypvannsreke (Pandalus borealis) i Skagerrak og Norskerenna for å overvåke rekebestanden og samle inn data på utbredelse, mengde, biomasse, rekruttering og demografi.

Toktdataene består av 1) en tidsserie fra oktober/november 1984–2002 med F/F Michael Sars og Campelen-trål; 2) et punktestimat fra 2003 med F/F Håkon Mosby (F/F Michael Sars var tatt ut) og reketrålen 1420 (siden vinsjene på F/F Håkon Mosby det året ennå ikke var skiftet ut og ikke kunne håndtere Campelen-trålen); 3) starten på en potensiell ny tidsserie siden toktet i 2004 og 2005 ble gjennomført i mai/juni med F/F Håkon Mosby og Campelen-trålen; og 4) en ny tidsserie f.o.m. januar/februar 2006, med F/F Håkon Mosby t.o.m. 2016 og F/F Kristine Bonnevie f.o.m. 2017, og Campelen-trålen. Det mest ideelle tidspunktet å gjennomføre toktet på, er første kvartal da dette gir et godt estimat av 1-gruppen (rekrutteringsindeks) før den går inn i fisket, og gytebiomassen rett før klekking (Spawning Stock Biomass (SSB), dvs. hunner med utrogn). ICES sin rekearbeidsgruppe har anbefalt at toktet blir gjennomført i første kvartal (ICES 2005).

Toktet gir også et viktig datagrunnlag for bestandsovervåking av skolest (Coryphaenoides rupestris) (ICES 2020) og pigghå (Squalus acanthias). Toktet leverer videre data til en årlig oppdatert biomasseindeks på sjøkreps i norsk sone i Nordsjøen, og til overvåking av andre arter bruskfisk, samt blålange, breiflabb, kveite og vassild.

Året 2003 er ikke inkludert i datamaterialet da det ble brukt en annen type trål dette året. Året 2016 er også tatt ut av datamaterialet. Fangstene var svært små dette året. Trålen kan ikke ha fungert slik den skulle, sannsynligvis pga. problemer med forskjellig lengde på trålvaierne, noe som ble oppdaget i etterkant av reketoktet i 2016.

2.1 - Stratasystem, faste trålstasjoner, utstyr og trålgeometri

Opprinnelig hadde stratasystemet for reketoktet 17 strata (Figur 2.1). I forbindelse med utregning av bestandsindekser i StoX ble antallet strata redusert til ni (Figur 2.2). De faste trålstasjonene på toktet (Figur 2.1) er beskrevet i toktrapporten fra 2020 (Søvik og Thangstad 2021). Toktrapporten fra 2020 inneholder også en beskrivelse av trålutstyret og trålsensorene som benyttes. Rigging og bruk av Campelen-trålen er beskrevet i Prosedyre for rigging og bruk av Campelen 1800 på toktet «North Sea NOR shrimp NDSK cruise in Jan. – Nov.” (https://hi.dkhosting.no/Portal/1/?sid=4&mid=2426&nav=0&bs=4-2175-n,4-2180-n#rtcShowDoc-6004-0). Det var tre Campelen-tråler med på reketoktet i 2021 (Tabell 2.1).

På F/F Kristine Bonnevie har årlig gjennomsnittlig trålfart og dørspredning på reketoktet vært høyere enn før 2017, og årlig gjennomsnittlig trålhøyde mindre (Tabell 2.2). Dette kan muligens delvis forklares ved at F/F Kristine Bonnevie har tyngre tråldører (Thyborøn type 7a) enn F/F Håkon Mosby hadde (Waco), og at det på F/F Kristine Bonnevie tråles på fart fra symmetrisensor, mens det på F/F Håkon Mosby ble trålt på GPS-fart.

I 2021 ble riggingen av kuler på headlinen på alle Campelen-tråler på Havforskningsinstituttet forandret. Kulene ble montert direkte på headlinen istedenfor mellom headlinen og en toppline som tidligere år. Forsøk hadde vist at den tidligere riggingen var årsak til at enkelte bunntråler hadde både for lav og veldig varierende trålåpning. Den nye riggingen på Campelen-trålene med Nordsjørigging medførte ingen store forandringer i trålgeometri i 2021 sammenlignet med tidligere år på reketoktet (Tabell 2.2).

Toktet startet 07.01. Før avgang fra Nykirkekaien ble dybde- og dørsensorene kalibrert, tråldørene veid og to av tre Campelen-tråler målt opp (Underwood mfl. 2021). Nytt av året var at Fish2Data (F2D) ble tatt i bruk. Kl. 14:15 gikk vi til Skålevik for bunkring. Båten måtte returnere til Nykirkekaien etter bunkring pga. lekkasje i maskinen (smøreolje). Ny avgang ble satt til kl. 22:00. Corona-reglene om bord ble gjennomgått på møte før avgang, samt rutiner for labarbeid og oppgaver på årets tokt.

Sjøtestingen ble gjennomført på Vikingbanken rett vest av Bergen (Underwood mfl. 2021), med første hal kl. 09:00 den 08.01. For å utnytte et vindu med godt vær, gikk vi rett på ordinær tråling etter at sjøtestingen var unnagjort. Tre stasjoner ble tatt før uværet kom, og vi returnerte til Bergen for å sette av Melanie. Båten ble liggende ved Nykirkekaien 10.–11.01. og i Leirvik 12.01. I Bergen ble den siste trålen målt opp (1629), og det ble rettet noen feil i F2D. Trål 1618 ble montert med gir KBR1 på babord trommel for å brukes under den ordinære trålingen (Tabell 2.1). Vi bunkret på nytt ved Skålevik kl. 20:00 den 11.01.

Ordinær tråling startet igjen på fast stasjon 112, kl. 14:16, den 13.01. Været var rolig og fint i dagene fremover og trålingen gikk unna. Den 16.01 rusket det på, og hele natt til den 17.01. lå vi og bakket på været. De følgende dagene var det 1–2 m sjø. Vi gikk til Hanstholm om morgenen den 19.01 for det obligatoriske anløpet i dansk sone. Pga. corona-pandemien fikk ingen gå i land, og etter to timer gikk vi igjen. Den 20.01. avsluttet vi trålingen og gikk mot Kristiansand pga. dårlig vær. Det var skifte av en del av toktpersonellet den 21.01., og Trude tok over som toktleder. Båten ble liggende i Kristiansand til den 23.01. pga. uværet. Trålingen ble gjenopptatt i vest for å gjøre ferdig stasjonene der. Deretter gikk vi østover langs norskekysten, inn i svensk sone og til slutt inn i dansk sone. Det var 1–2 m bølger frem til den 25.01. og deretter nesten flatt hav. På stasjon 22116 rett nord for Grenen i dansk sone ble noen av ekkoloddene slått av, av hensyn til nise (Natura 2000 område utpekt for nise). Den 28.01. om kvelden var alle de faste stasjonene unnagjort, og F/F Kristine Bonnevie gikk mot Fladengrunn.

På 1990-tallet ble det trålt på Fladengrunn som en del av det årlige reketoktet. Dette opphørte da reketrålfisket der ble avviklet. Bifangst av reke i både det danske og norske øyepålfisket de siste årene tyder imidlertid på at rekebestanden på Fladengrunn har tatt seg opp. Undersøkelser av bestandsstatus av reke på Fladengrunn har stått på arbeidslisten til reketoktet i flere år, men tidsmangel og dårlig vær i Nordsjøen har ikke muliggjort dette. Den 29.–30.01. ble det trålt på åtte av de gamle faste stasjonene på Fladengrunn, under til dels mye sjø. Toktet ble avsluttet i Bergen den 31.01. Seilingsruten med trålte stasjoner er vist i Figur 3.1.

Under sjøtestingen røk streppingtauet opptil flere ganger. Dette skjedde ikke under selve toktet, men på stasjon 22043 ble det oppdaget at streppingtauet var 35 cm for langt (10,35 m), og tauet ble kortet inn til nøyaktig 10 m (f.o.m. stasjon 22044). Streppingtauet ble målt opp underveis for å finne ut om dette kunne være grunnen til stor dørspredning (52–56 m). En kule på giret falt av i sjøen før lunsj den 15.01. (observert i kjølvannet til båten). Kulen ble erstattet f.o.m. stasjon 22044. Ellers fungerte utstyret som det skulle, og det var ingen uhell eller riving. Trål 1618 ble benyttet under hele toktet, med unntak av den første ordinære trålstasjonen der trål 1629 ble benyttet (Tabell 2.1). Se også tråljournal i Vedlegg 1.

Alle de 111 faste trålstasjonene ble trålt. Tabell med alle stasjonsdata finnes i Vedlegg 2. Til sammen ble det tatt 141 trålhal hvorav de første 20 var sjøtesting av trål (serienr. 22001–22020) (Underwood mfl. 2021), 111 var faste trålstasjoner, to var trålposisjoner fra rekefisker (som skal tråles i fem år før de inngår i datagrunnlaget for utregning av indekser) (serienr. 22059 og 22062) og åtte var trålstasjoner på Fladengrunn (serienr. 22134–22141). Alle halene var av tilfredsstillende kvalitet. Dermed inngikk 111 faste stasjoner i datagrunnlaget for utregning av indekser.

Der det i det følgende blir referert til «håndboken» menes Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater, versjon 8.02 (elektronisk kvalitetshåndbok) (Mjanger mfl. 2021).

Den obligatoriske sjøtestingen ble i 2021 utvidet med en del ekstra hal (totalt 20 sjøtestingshal). Resultatene av disse undersøkelsene er gjort rede for i en egen toktrapport (Underwood mfl. 2021). På metodetoktet i 2020 (toktnummer 2020115) så man at Nordsjørigging på Campelen 1800 trålen muligens trenger mer wire ute sammenlignet med standard rigging for å holde god bunnkontakt og oppnå riktig helning av dørene (0–20° innover). Da kun et begrenset antall hal med Nordsjørigging ble gjennomført på metodetoktet, ble det bestemt at flere hal skulle gjennomføres på reketoktet i 2021 for å teste ut effekten av mer wire. Videre ble det gjennomført for få hal på metodetoktet til å fastsette tillatt intervall for dørspredning og trålhøyde for tråling med Nordsjørigging.

Konklusjonen etter sjøtestingen i 2021 var at det skal tråles med streppingtau 35 m over bunn. I dårlig vær bør det gis ut mer wire, mens det på bløt bunn i Skagerrak kan være nødvendig å ta inn wire for å unngå leirhal. Bunnkontakten skal justeres gjennom mengde wire, ikke fart, som skal holdes konstant på 3 knop (målt på speed sensor). Preliminære tillatte intervaller for hhv. dørspredning og trålhøyde ble bestemt til 47–53 m (± 3) og 4,0–4,6 m (± 0,5). De tidligere tillatte intervallene var 48–52 m og 3,5–4,2 m. Dette er kriterier som gjelder for sjøtesting på sandbunn. Geometrien kan avvike fra dette på bløtere bunn.

I 2021 begynte man med standardisert overvåking av trålgeometri og tauefart for alle hal, også de ordinære trålhalene. Dataene plottes rett etter at halet er avsluttet på broen, og hvis noe ser feil ut, må halet tas om igjen (Vedlegg 3). Data fra alle de ordinære halene viser at på reketoktet i 2021 lå trålhøyden som regel under det nye tillatte intervallet spesifisert for sjøtesting, mens dørspredningen som regel lå over (Figur 4.1).

5.1 - Temperatur og salinitet

CTD-utstyret fungerte tilfredsstillende, og det ble tatt 121 CTD stasjoner på toktet i 2021 (Figurer 5.1, 5.2, 5.3). Totalt dyp dekket av CTD var 15 km.

Fra 2006 til 2021 har den årlige gjennomsnittlige bunntemperaturen i toktområdet variert mellom 7 og 8 °C, med unntak av 2011 som var et eksepsjonelt kaldt år, og 2016 som har vært det varmeste året i denne tidsperioden (Figur 5.4). Bunntemperaturmålinger i Skagerrak og Norskerenna i januar–februar i tidsperioden 2006–2021 har variert mellom 4,0 og 9,0 °C (Figur 5.5). I Norskerenna minket gjennomsnittlig bunntemperatur fra 2016 til 2019, for så å øke igjen til 2021, mens den gjennomsnittlige bunntemperaturen i Skagerrak har ligget på et mer stabilt nivå i den samme tidsperioden. I 2021 var den gjennomsnittlige bunntemperaturen i hhv. Norskerenna og Skagerrak 7,7 og 7,5 °C. Gjennomsnittlig salinitet ved bunn har variert mellom 34,9 og 35,3 ‰ i perioden 2006–2021.

På Fladengrunn i 2021 var gjennomsnittlig bunntemperatur 8,0 °C (SD: 0,1, range: 7,9–8,2 °C) (Figur 5.6), som er varmere enn Norskerenna i de fleste år (Figur 5.4).

5.2 - Tetthet i vannsøylen

5.3 - Lys i vannsøylen

6.1 - Bunndyp og fiskedyp

6.2 - Fangstsammensetning

6.2.1 - Artsdiversitet

Totalt ble 95 forskjellige arter identifisert i fangstene (Figur 6.3).

6.2.2 - Fangstrater

Kolmule hadde høyest fangstrate i biomasse (Figur 6.4), mens dypvannsreke hadde høyest fangstrate i antall (Figur 6.5).

6.3 - Reker og andre evertebrater

6.3.1 - Lengde-vekt forhold og størrelsesfordeling av dypvannsreke og sjøkreps

6.3.2 - Dypvannsreke (Pandalus borealis)

Dypvannsreke er utbredt i hele toktområdet, med unntak av det grunne stratumet 5/H2 i Norskerenna (100–200 m) (Figurer 2.1, 2.2), og ble tatt i trålen på stort sett alle stasjoner i 2021 (Figur 6.8). Tettheten i Norskerenna vest av Lindesnes er lav i forhold til tidligere år (Figur 6.9) (se også kart med utbredelse for årene 1984–2002 og 2004–2005 i Søvik og Thangstad 2021). De største rekeforekomstene i 2021 var helt sør i Norskerenna og øst i Skagerrak. De to største enkelthalene av reke, på 156 og 342 kg, ble imidlertid tatt på Fladengrunn (Figurer 6.8, 6.10).

Inputdata fra toktet til assessmentmodellen (Stock Synthesis) er totalt antall reker og lengdefordeling (antall reker per lengdegruppe) (Figur 6.11). Indeksen av totalt antall lå på same nivå i 2021 som i 2020 (Figur 6.12). Bestanden består stort sett av tre årsklasser (Figur 6.11, Tabell 6.1). I 2021 dominerte 1-åringene fangstene i antall på toktet (Figur 6.13). Stadiene som finnes i bestanden i første kvartal er stort sett hanner, intersex (overgangsstadium mellom hann og hunn) og hunner med utrogn (Figur 6.7). Rekrutteringen av 1-årige reker (2020-årsklassen) lå i 2021 over medianen for perioden 2006–2021 (Figur 6.14).

Det ble tatt to prøver à 5 kg dypvannsreker fra hhv. Norskerenna og Skagerrak til forskningsgruppe Fremmed- og smittestoff. Rekene analyseres for tungmetaller (som kvikksølv, kadmium, bly, arsen, kobber, sink) og miljøgifter: pcb, dioksiner, bromerte flammehemmere, pesticider og perfluorerte stoffer. Forurensning i reker (både i Barentshavet, langs kysten og i Nordsjøen) inngår som en indikator i overvåkingen tilknyttet forvaltningsplanene, og resultatene rapporteres på www.miljostatus.no.

6.3.3 - Sjøkreps (Nephrops norvegicus)

Sjøkreps tas kun i små mengder i Campelen-trålen. I 2021 ble den tatt på 30 % av trålstasjonene i Skagerrak og Norskerenna (34 av 113 hal) (Figur 6.15), men nesten alle fangstene var på under 1 kg per trålt nm. Sjøkreps finnes i hele toktområdet og har gjennom årene blitt tatt på stort sett alle de faste trålstasjonene (Figur 6.16). Fangstene består for det meste av hanner (Figurer 6.7, 6.17). Sjøkreps tatt i trål på reketoktet i 2021 varierte i lengde fra 22 til 80 mm CL. De fleste hunnene var i stadium 5, dvs. hunner med modnende rogn. Noen få individer med utrogn ble også fanget (Figur 6.7).

En biomasseindeks fra toktet inngår i assessmentet av sjøkrepsbestanden i Norskerenna (ICES 2021). Biomasseindeksen viste høye verdier i 2006 og 2007 i både Skagerrak og Norskerenna (Figur 6.18). I Norskerenna falt indeksen til et lavere nivå i 2008 og har siden svingt rundt dette lavere nivået med den laveste verdien i tidsserien i 2021. I Skagerrak har indeksen svingt kraftig og samtidig minket gradvis, til det laveste nivået i tidsserien i 2021.

6.3.4 - Rødpølse (Parastichopus tremulus)

Alle sjøpølser (rødpølse) har blitt registrert med individlengde og individvekt siden 2010. Det største antallet rødpølser har hvert år blitt funnet i Norskerenna vest for Lindesnes (Figur 6.19, Tabell 6.2). Gjennomsnittlig individvekt i 2021 var 130,2 g.

6.3.5 - Andre rekearter

Andre pandalide rekearter enn dypvannsreken blir også registrert på toktet, og kan forveksles med denne (Søvik og Thangstad 2021). Vanligst er Atlantopandalus propinqvus. Denne ble antageligvis forvekslet med blomsterreke (Pandalus montagui) på tidligere tokt og ble registrert som denne arten. Blomsterreke (P. montagui) har sannsynligvis en grunnere utbredelse enn de dypene som det tråles på under reketoktet og sees sjeldent i trålfangstene. En del eksemplarer av Dichelopandalus bonnieri fås også i fangsten, særlig nord i Norskerenna.

Pontophilus spp, Pasiphea spp og Euphasiacider er også vanlige i trålfangstene, og blir registrert med totalvekt som henholdsvis mudderreker, glassreker og krill. Spirontocaris liljeborgi (kamuflasjereke) blir registrert til art. Disse rekeartene er ikke forvekslingsarter med dypvannsreke.

6.3.6 - Annen benthos

Andre evertebratarter enn de beskrevet over, blir foreløpig ikke opparbeidet og registrert på samme måte som de andre artene under reketoktet. F.o.m. 2017 har det blitt tatt samlebilder av all benthos på hver stasjon etter utsortering av all fisk og reker. Lene Buhl-Mortensen i forskningsgruppe Bunnsamfunn og kystinteraksjoner har i etterkant av toktet ut fra bildene estimert tallrikhet av utvalgte bunndyrsarter. Figur 6.21 viser gjennomsnittlig antall for 2017–2020.

6.4 - Fisk

All fisk i trålen ble veid (totalvekt) og lengdemålt (opptil 30 individer). Ved store fangster ble det tatt en delprøve av fangsten. Sjeldnere arter ble plukket ut fra hele fangsten. Dersom det var usikkerhet om artsbestemmelse av noen fiskearter, ble disse frosset ned for verifisering av fisketaksonomer ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Videre ble stort sett alle blekksprutindivider frosset ned for senere artsidentifisering av taksonomer. Utbredelse og lengdefordeling av utvalgte fiskearter er vist i Figurene 6.22 og 6.23.

6.4.1 - Beinfisk

I tillegg til den faste prøvetakingen for andre forskere ved Havforskningsinstituttet ble det i 2021 samlet inn en del andre prøver, til forskere både ved Havforskningsinstituttet og andre institutter (Vedlegg 5).

6.4.2 - Bruskfisk

Prøvetakingen av bruskfisk ble gjennomført i henhold til prøvetakingsprosedyren i Vedlegg 6. Av bruskfiskene er havmus (Chimaera monstrosa) og svarthå (Etmopterus spinax) de vanligste artene i fangstene på reketoktet. Vanligst av skateartene er kloskate (Amblyraja radiata). På toktet i 2021 ble det også fanget 13 hvitskater (Dipturus linteus), fem rundskater (Rajella fyllae), fire spisskater (D. oxyrinchus) og tre piggskater (Raja clavata). Det ble registrert én tom eggkapsel på toktet.

På reketoktet i 2021 inneholdt 57 ut av 121 trålfangster (ikke medregnet sjøtestingsstasjoner) søppel, for det meste plast (biter av tau, line, flak). To av disse stasjonene lå ute på Fladengrunn. Søppelbitene hadde en gjennomsnittsvekt på 36 gram, men de aller fleste veide mindre.

En stor takk til skipper og mannskap på F/F Kristine Bonnevie for god forpleining og assistanse under prøvetakingen.

ICES. 2005. Report of the Pandalus assessment working group, 27 October – 5 November 2004. ICES C.M. 2005/ACFM:05, 74 pp.

ICES. 2020. ICES Advice 2020 – rng.27.3a – https://doi.org/10.17895/ices.advice.5801

ICES. 2021. Working Group on the Assessment of Demersal Stocks in the North Sea and Skagerrak (WGNSSK). ICES Scientific Reports. 3:66. 988 pp. https://doi.org/10.17895/ices.pub.8211

Mjanger, H., Svendsen, B.V., Fuglebakk, E., Gulbrandsen, M.L., Diaz, J., Johansen, G.O., Vollen, T., Bruck, S.A. og Gundersen, S. 2021. Håndbok for prøvetaking av fisk, krepsdyr og andre evertebrater. Versjon 8.02 (elektronisk kvalitetshåndbok). 143 s. Ref.id.: FOU.SPD.HB-01 DOK05957.pdf. https://hi.dkhosting.no/docs/pub/DOK05957.pdf

Søvik, G. og Thangstad, T.H. 2021. Toktrapport. Reketokt i Norskerenna og Skagerrak januar 2020. Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 15036294/Nr. 3–2021. 55 pp. https://www.hi.no/hi/publikasjoner/toktrapporter/2021/reketokt-i-norskerenna-og-skagerrak

Underwood, M., Rosen, S. and Engås, A. 2021. Sea-testing of the Campelen 1800 trawl with North Sea rigging, cruise 2021601 07-09.01.2021. Toktrapport/ Havforskningsinstituttet/ ISSN 15036294/Nr. 7–2021. 8 pp. https://www.hi.no/hi/publikasjoner/toktrapporter/2021/sea-testing-of-the-campelen-1800-trawl-toktrapport-nr-7--2021

10.1 - Vedlegg 1. Tråljournal og trålspesifikasjoner

10.2 - Vedlegg 2. Stasjonsdata