Etter hvert som fisken vokser, avleires det en karbonatforbindelse, og øresteinene vil vokse i takt med fisken. Sett i en lupe virker disse vekstsonene som ringer, smale om vinteren, brede om sommeren. Som hos trær kan vi se årringer som forteller oss hvor gammel fisken er, hvor god veksten har vært de ulike årene i dens liv, hvor gammel den var første gang den gytte. Den innerste sonen i steinen kalles for kjernen og formen på denne, samt formen på selve øresteinen er forskjellig hos kystorsk og skrei. Med dagens teknologi er det også mulig å analysere den kjemiske sammensetningen til karbonatforbindelsene i årringene og dermed også få et innblikk i hvilke temperaturer fisken har levd under fra den ble født, frem til den ble fanget. Dette vil dermed kunne gi oss bedre forståelse av fiskens vekst, livshistorie og miljøpåvirkning.
Ved Havforskningsinstituttet leser vi over 30 000 øresteiner av torsk per år. I tillegg leser vi øresteiner fra sei, hyse, uer, brosme, lange, kveite, blåkveite.
Bildet viser hvor øresteinen tas ut fra og hvor liten den er.
Publisert: 27.03.2019 Oppdatert: 08.04.2019