Avtalen mellom Havforskningsinstituttet og referanseflåten innebærer at fartøyene i den havgående flåten skal føre elektronisk fangstdagbok for all fangst (trålere/snurrevad/not: for hvert hal; line/garn: for en representativ stubb/lenke per dag og for dagens totalfangst). I kystreferanseflåten føres fangstdagbok over dagens totalfangst, enten elektronisk rapportering eller på papir.
Føring av detaljert fangstdagbok gir god informasjon om artssammensetningen (vektfordeling) i fangstene i tillegg til posisjon, fiskedyp og bunndyp. Detaljert fangstdagbok gir et godt bilde på bifangst av for eksempel sjøfugl, sel, hval osv. Det er detaljerte prosedyrer på hvor ofte og av hvilke arter instituttet ønsker biologiske prøver. Bruk av referanseflåten har gitt instituttet unike muligheter til å få biologiske prøver av mange arter til enhver tid og fra alle områder der det er fiskeriaktivitet. Eksempel på biologisk prøvetaking kan være å ta ut otolitter (ørestein, kvannstein) som brukes til å bestemme alderen på fisken, eller rett og slett nedfrysing av fisk som sendes instituttet for videre analyser.
Datane fra selve prøvetakingen registreres elektronisk om bord på PC, og sendes sammen med den elektroniske fangstdagboken til Havforskningsinstituttet via satellitt. Disse opplysningene legges fortløpende inn i instituttets forskningsdatabase. I tillegg til informasjon fra fangstdagbok og prøvetaking, har Havforskningsinstituttet også tilgang til satellittsporingsdata via Fiskeridirektoratets overvåkingssystem.
Fartøyene i referanseflåten får ofte forespørsel om innsamling av ulike spesialprøver, dette kan være prøver for å måle forurensning, analysere DNA, osv. Fartøyene rapporterer også inn spesielle fiskefunn. Referanseflåten gir oss en unik mulighet til å få prøver inn på en kostnadseffektiv og rask måte, og vil også kunne benyttes til å samle inn ulike miljø og oseanografiske data.
Publisert: 20.03.2019 Oppdatert: 24.02.2022