Rapportserie:
Rapport fra havforskningen 2023-3ISSN: 1893-4536Publisert: 10.02.2023Oppdatert: 24.08.2024Prosjektnr: 15761Oppdragsgiver(e): Bergen og Omland FriluftsrådReferanse: Gudrun Kristin Fatland Forskningsgruppe(r):
Fremmed- og smittestoff (FRES)Program:
Marine prosesser og menneskelig påvirkning
Research group leader(s):
Monica Sanden (Fremmed- og smittestoff (FRES))
Approved by:
Research Director(s):
Geir Lasse Taranger
Program leader(s):
Frode Vikebø
Occurrence of seafloor litter at river mouths in Hardangerfjorden
Sammendrag
Kartleggingen av søppel på havbunn foretatt med ROV utenfor tre elver i Hardangerfjorden viser at elver i betydelig grad kan tilføre plast til fjorden. Mye av plasten havner på bunnen tett ved elvemunningen hvor tettheten av søppel på 30000 til 230000 søppel enheter per km2 ble dokumentert og jordbruks relatert plast var den vanligste søppeltypen. Dette er svært høye søppeltettheter sammenlignet med observasjoner fra andre steder og kan betraktes som en meget høye grad av forsøpling lokalt. De svært høye mengdene observert i sonen utenfor elvene kan likevel ikke betraktes som generelle verdier for større områder i fjorden utenfor.
1 - Bakgrunn
I internasjonale publikasjoner om havsøppel anslår man at 70–80 % av alt søppel som blir tilført havet, havner på havbunnen. Samtidig har man liten kjennskap til transportveiene fra land til hav. Et viktig spørsmål blir derfor: Er elver viktige kilder til søppel på havbunn?
For å svare på dette spørsmålet er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet i Bergen og Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) igangsatt høsten 2022 for å kartlegge søppel på havbunn utenfor tre elver i Hardangerfjorden. Målet er å få bedre kunnskap og oversikt over hvor mye og hvilken type søppel som transporteres med elver ut i havet. Som del av et tidligere samarbeidsprosjekt ble det i 2018 kartlagt søppel på havbunnen rundt Tysnes i områder med mye søppel på strendene (Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen 2023), dette for å avdekke sammenhengen mellom søppel på land og på havbunn.
Prosjektet er en del av initiativet «Rene Vassdrag Vestland» finansiert av Handelens Miljøfond som ledes av Bergen og Omland Friluftsråd ved Gudrun Kristin Fatland. Havforskningsinstituttet bidrar i prosjektet med forskningskompetanse og erfaring fra kartleggingen av søppel på havbunnen med ROV. Dette er data som vil bli benyttet i videre forskningsarbeid, kunnskapsutvikling og formidling. I området ved Rosendal renner tre elver ut i Hardangerfjorden. En del innledende registrering av søppeltransport i elvene er blitt foretatt (NORCE 2020), og enkelte steder er det rapportert 10 plastfragmenter per 100 meter elvestrekning.
2 - Gjennomføring
Prosjektet kartlegger elvemunningene ved Uskedalselva, Storelva (Omvikdalen), og Rosendalselva i Kvinnherad kommune, Hardanger for å få kunnskapen om hvor mye og hvilken type søppel som transporteres fra elvene her ut i havet. De tre elvene som munner ut i Rosendal, Dimmels vik og Uskedalen går i hovedsak gjennom jordbruksområder.
I studiet som ble designet for å gi et bilde av hva søppel som tilføres hav og havbunn fra elver ble fjorten lokaliteter valgt ut på forhånd (Figur 1). På lokalitetene ble ROV linjer på ca. 300 meters lengde lagt ut på tvers av og med ulik avstand til elvemunningene og land.
I løpet av den dagen man hadde til rådighet (15 september 2022) var det mulig å besøke 11 av de planlagte lokalitetene og totalt ble 13 ROV linjer foretatt. Posisjonene for de gjennomførte videolinjene er angitt i tabell 1 og vist på kart i figur 2 til 4.
Tabell 1. Oversikt over stasjoner som ble besøkt med ROV 15 september 2022 sammen med opplysning om posisjon, dyp, lengde på video linje og observert søppel angitt som enheter observert og beregnet til antall per km2 beregningen tar utgangs punkt i 300 m video linje med 1 m observasjons bredde i gjennomsnitt.
Lokalitet
Videolinje
Tid
Posisjon
Lat
Long
Dyp
(m)
Transekt
(m)
Søppel
enheter
Søppel
km2
Rosendal
1-1
08:45
59° 59.049
6° 00.287
27,3
150
4
Rosendal
1-2
09:21
59° 59.085
6° 00.317
14
25
3
Rosendal
1-3
09:40
59° 59.085
6° 00.317
14-40
150
9
1-1 & 1-3
300
13
39000
Rosendal
2
10:09
59° 58.922
6° 00.133
53-32
300
10
30000
Rosendal
3
10:57
59° 58.894
5° 59.853
77-40
300
14
42000
Uskedal
4
12:05
59° 55.815
5° 51.076
0,4-17
300
2
6000
Uskedal
5
12:35
59° 55.847
5° 51.045
24-56
300
24
72000
Uskedal
6
13:21
59° 55.878
5° 50.937
57-55
300
26
78000
Storesund basseng
7
14:37
59° 55.878
5° 50.614
203-205
300
12
36000
Lundsvika
8
16:30
59° 57.197
5° 59.144
15-9
300
2
6000
Lundsvika
9
17:08
59° 57.254
5° 59.120
31-37
300
30
90000
Lundsvika
10
17:52
59° 57.360
5° 59.287
50-44
300
77
230000
Dyp basseng
11
19:02
59° 58.515
5° 59.034
161-164
300
4
12000
3 - Resultater
Ett tydelig mønster var at det rett utenfor elveosene (sone 1) fantes lite søppel på havbunnen som var dekket av blader og grener (Tabell 2 og 3). Lengre ut fra land) og elvemunningene (ca. 30 - 60 meter) i sone 2 og 3 hvor dypet var 25 til 60 meter økte søppelmengden kraftig og plast fra landbruk var dominerende.
I dypbassenget utenfor (sone 4) var det igjen relativt små mengder søppel. Totalt ble 214 søppel enheter registrert og mengden og typer av søppel som ble observert langs de 13 videolinjene er vist i tabell 2 og foto tatt fra videoene som viser eksempel på observert søppel kan sees i figur 5 til 7.
Den største mengde søppel som ble registrert langs en videolinje var 77 søppel enheter som ble registret på st. 10 utenfor Lundsvika. Dette tilsvarer 230 enheter på 1000 m2 eller 230000 enheter per km2 og sammenlignet med nasjonale og internasjonale observasjoner er dette er en meget høy tetthet. I en oversikt over søppel på havbunn i Europa (Pham et al. 2014) betraktes en tetthet av søppel på havbunnen som overskrider 2000 enheter per km 2 som høy grad av forsøpling.
På den bakgrunn er det dokumentert høy grad av forsøpling av alle de gjennomførte videolinjene. De største forekomstene skyltes plastbiter (fragmenter på ca. 10-20 cm i lengde) som ser ut å stamme fra plastikk som benyttes rundt høyballer. De høye tallene er representative for sonen utenfor elvene og kan ikke betraktes som generelle verdier for større områder i fjorden utenfor.
Tabell 2. Oversikt over stasjoner som ble besøkt med ROV 15. september 2022 sammen med opplysning om dyp, bunnforhold, antall og type søppel observert.
Tabell 3. Oversikt over søppeltetthet som antall observert og antall per km2 på ulik avstand fra elvemunning. 1: på grunt vann rett utenfor elven, 2 og 3 lenger ut og parallelt med elveosen og 4 i dypbassenget i fjorden utenfor (se også kart i figur 1 til 4). Tall i fet stil angir gjennomsnitts verdi.
Sone
Lokalitet
Video
linje
Dyp
(m)
Søppel
enheter
Søppel
km2
1
Rosendal
1-1 & 1-3
14-40
13
39000
1
Uskedal
4
0,4-17
2
6000
1
Lundsvika
8
15-9
2
6000
2-13
17000
2
Rosendal
2
53-32
10
30000
2
Uskedal
5
24-56
24
72000
2
Storelva
9
31-37
30
90000
10-30
64000
3
Rosendal
3
77-40
14
42000
3
Uskedal
6
57-55
26
78000
3
Lundsvika
10
50-44
77
230000
14-77
116667
4
Dyp basseng
7
203-205
12
36000
4
Dyp basseng
11
161-164
4
12000
4-12
24000
4 - Konklusjon
Nærmest elvemunningen (sone 1) avsettes blader og grener. Store søppelmengder ble observert ett stykke fra land på 24 - 77 meters dyp utenfor elvemunningen i sone 2 og 3 (se tabell 3). Tettheten av søppel nær elvemunninger var fra 30000 til 230000 søppel enheter per km 2 . Jordbruks relatert plast var den vanligste søppeltypen. Dette er i Europeisk sammenheng høy grad av forsøpling. De høye søppeltetthetene som ble observert i sonen utenfor elvene kan ikke betraktes som generelle verdier for større områder i fjorden utenfor. Studiet viser at elvene i betydelig grad tilfører plast til fjorden, men at mye havner på bunnen tett ved elvemunningen.
5 - Referanser
Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P (2017) Marine Litter in the Nordic Seas: distribution composition and abundance. Marine Pollution Bulletin 125:260-270. http://dx.doi.org/10.1016/j.marpolbul.2017.08.048
Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P (2023) Søppelforekomster på havbunn i kyst: Et pilot-prosjekt. Rapport fra havforskningen, 2022-49, ISSN:1893-4536
NORCE (2020), Gaute Velle, Bjørn Barlaup, Espen Olsen Espedal, Marte Haave, Yngve Landro, Eirik Normann, Christoph Postler, Helge Skoglund, Sebastian Stranzl, Elisabeth Stöger og Tore Wiers, Plast i elver på Vestland. LFI rapport nr. 390 2020.
Pham, C.K., Ramirez-Llodra, E., Alt, C.H.S., Amaro, T., Bergmann, M., et al. (2014) Marine litter distribution and density in European seas, from the shelves to deep basins. PLoS One 9 (4), e95839. http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0095839.