Forsøk med seleksjonspresenninger i snurrevadfiske etter hyse for å påvirke fiskeatferd

I snurrevadfiske brukes det ofte lange sekkeforlengelser i diamantmasker, montert mellom selve snurrevaden og snurrevadsekken. Tidligere forsøk har vist at bruk av sekkeforlengelser kan føre til økt tilbakeholdelse av små hyse (Melanogrammus aeglefinus). I snurrevadfiske etter hyse er andelen fisk under minstemål til tider høy, og kan overstige gjeldende stengingskriterier (>15% under minstemålet på 40 cm). Observasjoner tyder på at en stor andel av hysa som unnslipper gjennom maskene, gjør dette først ved innhiving, når sekken kommer til havoverflaten. Dette henger sammen med at sekkeforlengelser forsinker passasjen fra selve snurrevaden til den selektive snurrevadsekken. For å redusere andelen undermåls hyse har det i tidligere forsøk blitt testet flere alternative løsninger, som fjerning av sekkeforlengelsen, erstatning med kvadratmaskeforlengelse, bruk av ulike trådtykkelser, samt montering av seleksjonspresenninger (SP) i en kvadratmaskeforlengelse foran sekken. SP er her definert som firkantete presenninger (30 × 30 cm) festet med kryssbånd i kvadratmaskeforlengelsen. Hensikten er å påvirke fiskens atferd slik at den i større grad forsøker å rømme gjennom maskene ved dette punktet når redskapen fortsatt er på fiskedyp. I 2023 ble det gjennomført et pilotforsøk med SP (Ingolfsson et al 2025). Forsøket ga indikasjoner på at innretningen påvirket fiskens atferd, men at maskevidden var for stor (125 mm), noe som trolig førte til betydelig tap av relativt stor fisk (opptil 47 cm hyse). I det foreliggende forsøket videreføres testingen av SP, men med redusert maskevidde (104 mm) for å kunne undersøke den potensielle stimuleringseffekten mer presist. Vi antar ikke at denne maskevidden er optimal, men vurderer den som hensiktsmessig for å kunne måle atferdseffektene av innretningen.

Hovedformålet med forsøkene var å undersøke om hyse kunne stimuleres til å søke på kvadratmasker for å øke rømningen av små fisk. SP (30 × 30 cm) ble festet med kryssbånd inne i kvadratmaskeforlengelsen foran kvadratmaskesekken, med mål om å få fisken til å stoppe opp, søke på maskene og dermed bidra til økt utsortering. Forsøkene ble gjort med 104 mm knuteløst PE-materiale (6 mm tråd), da tidligere forsøk med 125 mm maskevidde resulterte i vesentlig fisketap.

Forsøkene ble gjennomført 26. mai–5. juni 2024 på hysefelt utenfor Øst-Finnmarkskysten (Figur 1), med snurrevadfartøyet Båragutt (T-100-T, 44,8 m LOA).

Opprinnelig var planen å teste både mørke (blå) og lyse (beige) SP, men forsøk med fargekontraster ble avsluttet tidlig. På grunn av proppdannelse i bakparten av snurrevaden ble ulike konfigurasjoner prøvd (T90-bakpart, ordinær diamantmaskebakpart, ekstra diamantmaskeforlengelse) uten ønsket effekt (Figur 2). Først da omkretsen på kvadratmaskeforlengelsen ble økt fra 3,5 m til 5,25 m og lengden redusert fra 9 m til 4,5 m, forsvant proppdannelsen.

Sammenligningsforsøkene ble gjennomført ved å ta alternerende hal med og uten SP montert 3 m fra forlengelsens forkant. I utgangspunktet skulle all fisk måles, men siden det ikke var gjennomførbart for større hal, ble det ofte tatt delprøver på minst 1000 hyser. Fangstene bestod hovedsakelig av hyse, men torsk ble også målt. Antall torsk varierte fra noen få individer til noen hundrede. På grunn av store fangstmengder inntil 30 tonn, var det ikke alltid mulig å få tak i all torsk og noe usikkerhet bundet til andel torsk i delprøvene.  

2.1 - Analyse

Hal med og uten SP ble tatt på samme fiskefelt, etter hverandre og paret. Alle gyldige hal ble slått sammen, og en fangstsammenligningskurve ble modellert. 95 % konfidensintervaller ble estimert med bootstrapping. For hyse ble dobbel bootstrapping benyttet (resampling av parvise hal og av fisk innen hal), mens det for torsk, på grunn av lite datagrunnlag, kun ble brukt enkel bootstrapping (resampling av par).

Fangstsammenligningsdata ble analysert ved hjelp av generaliserte lineære modeller med naturlige spline-termer for fiskelengde, noe som gir en fleksibel beskrivelse av den lengdeavhengige responsen (Harrell, 2015; Wood, 2017). Denne tilnærmingen er tidligere anvendt i analyser av redskapsseleksjon (Brooks mfl., 2021). Generalisert lineær modell (GLM) med naturlige spliner (df = 6) ble brukt, med antatt binomialfordeling og logit-link. Kun lengdeklasser der over 50 % av halene inneholdt mer enn to individer ble inkludert for hyse.

3.1 - Hyse

Det ble gjennomført 10 gyldige par (20 hal) med totalt 24 250 målte fisk, 12 075 i kontroll og 12 175 i test (Tabell 1). Andelen fisk under minstemål (40 cm) var 50,2 % i kontroll og 53,4 % i test, uten signifikant forskjell (t-test p = 0,33, Wilcoxon p = 0,23). Fangstsammenligningskurven viste en tendens til lavere fangst av fisk på 48–55 cm i testsekken, men uten statistisk signifikans.

3.2 - Torsk

Det ble målt 610 fisk totalt (386 i kontroll, 224 i test). Andelen fisk under minstemål (44 cm) var 41,6 % i kontroll og 54,4 % i test, uten signifikant forskjell (t-test p = 0,303, Wilcoxon p = 0,32). Tendens til lavere fangst av middels stor torsk (40–60 cm) ble observert i testsekken, men uten signifikans.

3.3 - Observasjoner

Videoobservasjoner viste at i forkant av SP søkte hysa meget aktivt på maskene, men at kledning av fisk i maskene var betydelig, særlig før modifikasjon av forlengelsens omkrets og lengde. Likevel har vi ikke sammenligningsgrunnlag fra videoobservasjoner med og uten SP for å kunne evaluere om stimuleringseffekten til SP. Skjermbilder fra videoobservasjoner (Figur 9 til 14) illustrerer utfordringer med proppdannelse i snurrevadens bakpart på grunn av opphoping av fisk som ikke passerte inn i forlengelsen. Bildene viser også at en del fisk som forsøkte å komme seg gjennom maskene i denne seksjonen blir hengende i maskene (kledning).

Forsøket med SP i kvadratmaskeforlengelse viste ingen statistisk signifikant reduksjon i andelen undermåls hyse eller torsk som selekteres ut av redskapet. For hyse var forskjellen liten, mens for torsk var datagrunnlaget begrenset og usikkerheten stor. Tendensen til redusert fangst av mellomstor fisk kan tyde på en viss atferdspåvirkning, men dette må tolkes med forsiktighet.

Observasjonene viser at hysa effektivt søker på maskene i kvadratmaskeforlengelsen med SP. Vi har derimot ikke grunnlag for å bekrefte at SP stimulerer fisk til å søke mot maskene. Samtidig ble utfordringer med proppdannelse og kledning av fisk dokumentert. Etter økning av forlengelsens omkrets forsvant proppdannelsen, men kledning forble et problem.

Forsøket viste tydelig at forholdet mellom omkrets på diamantmaskeseksjon og påfølgende kvadratmaskeseksjon har stor betydning for fangstprosessen. Da kvadratmaskeseksjonen ble satt inn med 3,5 m omkrets (< 1/4 av bakpartens omkrets), stanset fisken opp og dannet en propp som igjen førte til at snurrevadens bakpart blåste opp som en ballong. Dette kan skyldes endrede vannstrømsforhold på grunn av innsnevringen, men like gjerne fiskens egen atferd i møte med en trang passasje. Mest sannsynlig er det en kombinasjon av geometri og atferd som skapte situasjonen. Da omkretsen på kvadratmaskeseksjonen ble økt til 5 m (≈ 1/3 del av strakt omkrets), forsvant problemet, noe som understreker hvor viktig det er å dimensjonere seksjoner i samsvar for å unngå uønskede proppdannelser i videre utviklingsarbeid.

At mye fisk unnslipper først nær overflaten kan ha negative konsekvenser både for overlevelse og kvalitet. Tiltak som fremmer tidligere rømning kan derfor være viktige.

Videre testing av SP bør inkludere optimalisering av maskevidde og plassering for å redusere tap av stor fisk og stimulere til tidlig rømning. For torsk kreves større datagrunnlag, og kombinasjoner av SP med andre seleksjonstiltak, som kontrastfarger eller lys, bør vurderes.

Brooks, M. E., Holst, R., Krag, L. A., & Dalskov, J. (2021). Introducing selfisher: open source software for statistical analyses of fishing gear selectivity. Methods in Ecology and Evolution, 12(11), 2128–2135. https://doi.org/10.1111/2041-210X.13753

Harrell, F. E. (2015). Regression modeling strategies: With applications to linear models, logistic and ordinal regression, and survival analysis (2nd ed.). Springer.

Ingolfsson, O. A., Humborstad, O-B., Kvalvik, L. & Pettersen, H. 2025. Forsøk med seleksjonspresenninger i kvadratmaskesekk i snurrevadfiske etter hyse. Toktrapport HI. 

Wood, S. N. (2017). Generalized additive models: An introduction with R (2nd ed.). Chapman & Hall/CRC.