Krabbe på flyttefot (2024)

I kjølvannet av klimaendringer forflytter flere arter seg mot polene og forandrer, sammen med fremmede arter, økosystemet langs norskekysten. Slike endringer i artssammensetning kan resultere i både press på lokale arter, men også nye muligheter for fiskenæringen. I likhet med flere andre bestander i Nordøst-Atlanterhavet (Kjesbu mfl., 2022), er taskekrabbe en «klimavinner». Den har spred seg nordover, og har nå en betydelig bestand i deler av Troms og det er flere enkelobservasjoner i Finnmark (Zimmermann mfl., 2020). På samme tid har kongekrabbe etablert seg i Øst-Finnmark, delvis spred seg til Vest-Finnmark og trolig har etablert lokale bestander i Troms. Dette til tross for høyt fiskeinnsats vest for 26° E, der forvaltningsmålet er å redusere spredningen. Taskekrabbe har spred seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet har så langt ikke blitt kartlagt på en systematisk måte. Det er ukjent om taskekrabbe og kongekrabbe vil okkuppere, og dermed konkurrer om, de samme habitatene. En kartlegging utført av Møreforskningen i 2015, fant en taskekrabbebestand på Senja med like fangstrater som i viktige kommersielle områder lenger sør (Bakke mfl., 2016). I dag blir kongekabbespredningen hovedsakelig overvåket i nordøstlige områder i Troms. Dermed er det ukjent hvordan krabbebestandene har utviklet seg i resten Troms og om det finnes relevant romlig overlapp og mulig interaksjon mellom taskekrabbe og kongekrabbe.

En tredje krabbeart, strandkrabbe (Carcinus maenas), er sammen med taskekrabbe en av de viktigiste predatorene på drøbakskråkebollen (Strongylocentrotus droebachiensis), som siden 1970-tallet hatt en voldsom populasjonsvekst og beitet ned tareskogen langs kysten av Nord-Norge. Fraværet av mange tradisjonelt viktige kråkebollepredatorer, som blant annet steinbit, har muligens gitt fritt spillerom for kråkebollen og store områder med tareskog har blitt beitet ned (Norderhaug mfl., 2021) Sannsynligvis har derfor strandkrabbe sammen med taskekrabbe og kongekrabbe overtatt som de vikitgiste predatorene på kråkebolle langs kysten (Norderhaug mfl., 2014).

Prosjektet “Krabbe på flyttefot” skal i løpet av fem år (2023—2027) kartlegge krabbebestandene i Troms med fokus på området mellom Senja og Kvænangen. Hovedformålene er å: 1) undersøke utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden i forhold til fysikalske parametere, sammenligne resultatene med eksisterende data fra kystområder på Vestland, Møre og Trøndelag (Marcussen, 2022) og bruke dataene i artsutbredelsesmodellering; 2) kartlegge lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms; 3) bestemme mulig overlapp mellom de to artene; 4) etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiske- og havbruksnæringen. Prosjektet er direkte tilknyttet til overvåking av taskekrabbe (prosjekt 15619-02), kongekrabbe (prosjekt 15594) og LUR-arter (15619-08), og vil bli integrert i et PhD-prosjekt innen forvaltning av kystnære skaldyr som er delt mellom Universitetet i Agder og HI. Det siste hovedformålet bidrar særskilt til formålet til CoastRisk-prosjektet, ved å etablere indikatorer for nøkkelarter i viktige produksjonsområder. Toktet bygger på et etablert samarbeid med Fiskeridirektoratet og ble gjennomført med et fartøy fra Sjøtjenesten på samme måte som taskekrabbetokt i Møre og Trøndelag i 2021 og Troms 2023 (Marcussen mfl., 2022).

1.1 - Kommersielle fangster

Informasjon fra sluttseddelene fra landinger indikerer at det har blitt fisket kongekrabbe helt sør til vesterålen og at det er en betydelig mengde som har blitt fisket i studieområdet mellom 2010—2024. Mengden kongekrabbelandinger avtar sørover, mens for taskekrabbe avtar landingene nordover. For taskekrabbe er de høyeste ladningene funnet i Lofoten og Vesterålen, mens det er mindre fangst nordover til Tromsø. Det er også registrert små kommersielle landinger av trollkrabbe (Lithodes maja) og kongsnegl (Buccinum sp.) i studieområdet mellom 2010—2024. Det kommersielle strandkrabbefisket i Norge er relativt lite og nytt, og 2013 er det første året hvor det er rapportert om strandkrabbe landinger over 1000 kg i løpet av et år, og siden har det blitt landet mellom 2—5 tonn i året (Meeren mfl., 2022). Det kommersielle strandkrabbefiske er sentrert i området rundt Trøndelag og Nordland, og ingen kommersielle landinger registrert i studieområdet i Troms.

2.1 - Toktdesign og prøvetakning

Vi har brukt samme tilnærming som for toktenene i Møre og Trøndelag (Marcussen mfl., 2022), Vestland (Marcussen mfl., 2024b) og Troms (Marcussen mfl., 2024a), der vi har satt teinene og trukket de etter 24—48 timer, før de har blitt flyttet til et nytt område. Stasjonsposisjoner ble generert i forkant av toktet, der vi hadde som mål å gjennbesøke noen av stasjonene fra 2023, i tillegg til nye stasjoner sør og nord for området som ble dekket i 2023. Stasjonene ble valgt ut basert på at det var antatt sannsynlig taskekrabbe- og kongekrabbehabitat. Antagelsen for passende taskekrabbehabitat var basert på topografien, kriteriene var helning, revstruktur (stein) i nærheten og dybde (mellom 10—40 meter). Kongekrabbeteinene var satt på ulikt dyp mellom 40—200 m på flat mudderbunn. I tillegg, ble stasjonene tilpasset for å unngå andre faste fiskeredskaper (snurpenot, teine, garn og line) og installasjoner. Stasjonene ble tilpasset til vær (særlig pålandsvind) og uventede faste installasjoner.

Taskerabbeteinene ble satt i lenker med seks teiner i hver lenke med 20—25 m i mellom hver teine og var agnet med 0,5—1 kg fersk sei. På grunn av skader på noen av teinene underveis ble to av lenkene redusert til fem teiner per lenke. Kongekrabbeteinene ble satt i lenker på tre og agnet med ca. 1 kg sild. På grunn av plassmangel ombord av leiefatøyet ble det prøvd ut koniske snøkrabbeteiner i stedet for de sammenleggbare havteinene som ble brukt i 2023. I forkant av setting har ny råttnetråd og navnelapp blitt montert der det har vært behov.

For å registrere profiler av fysikalse parametere på alle krabberstasjoner og på faste hydrografiske stasjoner som brukes til overvåking av fjordmiljøet ble det gjennomført profiler med en håndholdt RBR Concerto3 håndthold CTD. CTD-trekket ble gjennomført i umidelbar nærhet til teinelenken før heving, ved å senke CTDen manuelt med en maksium fart på 1 m/s. I tillegg ble det gjennomført trekk på de faste hydrografiske stasjonene i toktområdet. CTDen registerer bla. temperature, konnektivitet (salinitet) og trykk (dyp). Profiler på veien ned (downcast) ble i utgangspunktet brukt til videre analyse hvis ikke annet er spesifisert.

Alle krabber (taskekrabbe, kongekrabbe, trollkrabbe og strandkrabbe) ble registrert på individnivå (størrelse, kjønn, skallalder) for hver teine på hver stasjon i Fish2Data. Lengden på kongekrabbe og trollkrabbe måles som carapaxlengde fra bakside av øyehulen til halen, mens taskekrabbe, strandkrabbe og andre svømmekrabber ble individslengde målt som carapaxbredde over det bredeste punktet på ryggskjoldet. Kriteriene som ble brukt for å definere de ulike skallalderkategoriene var: (1) Rent og mykt skall, (2) Nytt, hardt skall uten påvekst, med spisse tåspisser og ingen svarte flekker, (3) hardt skall med noe påvekst, og noe slitte tåspisser og mørke flekker, (4) Hardt, mørkt skall med mye påvekst og avrundede tåspisser. I år ble det også tatt vevsprøver (ytterste del den bakerste gangfoten) av krabbene til en undersøkelse av populasjonsgenetikken fra Grytøya (n = 50), Silfjorden (n = 50) og Nord-Kvaløya (n = 4). Bifangst ble registrert som totalfangst (art og antall) per stasjon.

For å kartlegge habitattrekk (substrat, tangforekomster ol.) ble det i år også gjennomført et fem minutters videotransekt med en ROV (Deep Trekker DTG3) i umiddelbar nærhet av hver stasjon. Det ble ikke gjennomført videotransket hvis det var for mye vind og strøm. Fem minutter ble målt fra første bunnkontakt, og retningen på transektet var bestemt som en rett linje vinkelrett på loside (styrbord) av båten (dvs. himmelretningen varierte avhengig av båtens posisjon og topografien rundt). Det ble gjort fem ekstra videotransekt i samme område som det har blitt kartlagt haneskjell i 2007. Substrat ble kategorisert i henhold Reamon mfl. (2024), men som et gjennomsnitt for hele videotransektet: mudder, sand, skjellfragment, grus, stein og klipper. I tillegg, ble ruggelbunn lagt til som egen substratskategori. Etter samme protokoll, har dekningsgraden av alger (alle arter) blitt notert. Alle individer større enn ca 5 cm har blitt identifisert til art, slekt eller familie og og talt der det var mulig.

3.1 - Stasjonsoversikt

Fra 22. august til 11. september 2024 gjennomførte vi 82 taskekrabbetrekk og 38 kongekrabbetrekk. I tillegg gjennomførte vi 131 CTD-trekk, inkludert faste hydrografiske stasjoner i Troms og resten av CTD-trekkene ble ved gjennomført hver krabbelenke. Vi fikk dekket over et relativt stort område, og besøkte de fleste stasjonene som var planlagt, med unntak av noen av fjordene (Gryllefjord) på utsiden av Senja og Lyngsfjorden på grunn av dårlig vær.

3.2 - Taskekrabbe

Vi fanget totalt 509 taskekrabber i Troms i 2024. Vi fikk i snitt 3 krabber per teine, men helt i sør fikk vi opp mot 22 krabber per teine, som er på høyde med og over fangstratene i Møre, Trøndelag og Vestland. De fleste krabbene ble funnet i sør på Senja. Fangstene avtok gradvis nordover, med kun sporadiske enkeltindivider rundt Kvaløya og Ringvassøya.

3.2.1 - Størrelsesammensetning

Totalt ble 503 taskekrabber fanget og lengdemålt på toktet i 2024. Størrelsesfordelingen var tilsvarende som på toktene i Trøndelag og Vestland (Figur 5), til tross for færre krabbeobservasjoner i Troms. Andelen av krabber over minstemålet var lavere i Troms (2023—2024), 47 % over minstemålet, sammenlignet med 77 % i Vestland og 64 % langs Mørekysten og Sør-Trøndelag.

3.2.2 - Kjønn og skallalder

Det ble funnet en høyere andel av hanner i fangsten (Figur 6), 48 % av fangsten var hunnkrabber. Hunnkrabbene var gjennomsnittlig større enn hannkrabbene 137 mm sammenlignet med 120 mm). De fleste krabbene hadde eldre skall, 72 % hadde eldre eller gamle skall. Andelen er dermed mye høyere enn det som ble observert på toktet Møre og Trøndelag i 2021. Det ble observert 5 hunnkrabber med utrogn. Ellers ble det observert lite svartflekksjuke, kun på ett individ.

3.3 - Kongekrabbe i Troms

Vi fikk en kongekrabbe i Håkeboten, Kvaløya i 2023. Til tross for økt innsats (flere stasjoner og flere teiner per lenke) ble det ingen kongekrabbefangst i 2024. Totalt ble det gjort 38 trekk med lenker med tre og tre koniske kongekrabbeteiner. Det er flere usikkerheter knyttet til hvorvidt det er “ekte” fraværsobservasjoner, og ikke fangstselektivitet (dyp, agn, teinetype). Teinene ble satt på dyp mellom 28 og 196 m.

3.4 - Strandkrabbe

Strandkrabbe er en av de vannligste hjemmehørende tifotingene (Decapoda) i grunne kystnære områder i Europa (Klassen og Locke, 2007). Den tåler store variasjoner av temperatur og salinitet, som gjør den svært tilpassingsdyktig. Den har også blitt spredt til de fleste andre kontinenter i nyere tid og er regnet som en av de mest effektive innvasive artene i verden (Young og Elliott, 2019). I Norge har den blitt observert nord til Finnmark, men det er lite kunnskap om habitatspreferanse og tettherer i den nordligste delen av utbredelsen. Vi fant spredte forekomster av strandkrabbe i hele studieområdet, men de høyeste fangstene var sør på Senja (Figur 8).

Strandkrabbe finnes som regel i grunne områder, helt opp til tidevannssonen og er sjeldent funnet dypere enn 10 m (Munch-Petersen mfl., 1982). Toktet var ikke rettet mot strandkrabbe og vi hadde veldig få stasjoner som var grunnere enn ti meter, men vi fikk likevel totalt 106 strandkrabber på 22 stasjoner, 16 på toktet i 2024 og 6 i 2023. De høyeste fangstene var på grunnere vann (<10 m), men det ble også observert strandkrabbe ned til 28,5 m (Figur 9).

Strandkrabbe kan bli ca 7 år gammel. Alder og størrelse når den blir kjønnsmoden avhenger av sjøtemperatur, men de når kjønnsmoden alder når de er mellom 1—3 år. De minste observerte kjønnsmodne strandkrabbene observert i Norge er 44 cm ryggskjoldbredde (Van Der Meeren og Meeren, 1992). De fleste krabbene registrert på toktet var større enn 44 mm (Figur 10), største strandkrabben 80 mm. 5 krabber hadde rotkreps (Sacculina sp.).

3.5 - Bifangst

Taskekrabbeteinene er relativt selektive for krabber, men i områder uten store krabbeforeksomster har vi observert en del bifangst (Figur 11). Vanlig bifangst i alle områder var kongsnegl og andre sneglarter, eremittkreps (Paguridae) og pyntekrabber (Hyas sp.). I tillegg ble det registrert blant annet noen forekomster av trollhummer (Galatheidae), slimål (Myxine glutinosa) og forskjellige fiskearter.

3.6 - Miljø

Det ble gjennomført 84 CTD målinger, hvor av 20 av de var faste stasjoner. I tillegg ble det gjennomført CTD trekk ved hver krabbestasjon. Et pilotforsøk til habitatkartlegging på krabbestasjoner ble gjennomfør med en ROV.

3.6.1 - Habitat

I år testet vi videokartlegging av habitat som en pilot. Eksempelbilder fra videoene vises i Figur 12. Vi kjørte en ROV med kamereaer vinklet skrått framover (bevegelig kamerastilling) i fem minutter på de fleste krabbestasjonene. Erfraingen fra dette er at det en svært tidseffektiv måte å hente ut grov habitatsinformasjon i felt, men prosesseringen av daten er mer tidkrevende og krever en god artskunnskap, mange arbeidstimer, og en standarisert protokoll for habitatskartlegging for at sluttdatene skal være av høy nok kvalitet, det vil også avhenge av hva formålet med sluttdataene er. Det er forventet at det vil kunne gå raskere å hente ut informasjonen etterhvert som det gjøres framskritt med maskinlæring internt og internasjonalt. Hovedutfordringen med å bruke dronen uten rig for avstandsmåling, videobredde eller fart er at dekkningsområdet vil variere og at data fra videotransektene ikke er egnet til estimering av tetthet. Dataene vil likevel være svært nyttige i artutbredeslesmodellering og overvåkning av kråkebolle og tareskogforekomster.

I videoene fant vi flere arter som ikke ble observert i teinene, i all hovedsak var det rød kråkebolle (22 stasjoner), drøbbakskråkebolle (11 stasjoner) og ulike gaidodier. Det ble også observert 4 stasjoner med levende haneskjell (Chlamys islandica).

3.6.2 - Temperatur og salinitet

Temperatur og salinitet i vannsøylen ble registrert på alle krabbestasjoner og på faste hydrografiske stasjoner som brukes til miljøovervåking. Et oversiktskart av bunntemperatur og -salinitet per stasjon vises i Figur 13 og fullstendige CTD-profiler i Annex (Figur 17 og 18). Romlig variasjon i bunntemperatur og -salinitet er primært knyttet til bunnstruktur og dyp (Figur 14, med lavere temperatur og høyere salinitet på dypere stasjoner. Det ble registrert en klar forskjell i miljøforholdene mellom 2023 og 2024, med litt høyere temperaturer i 2024, trolig på grunn av forskjell i værforholdene mellom de to årene og en marin hetebølge i 2024.

Ettersom krabber er ektoterme forventes at aktiviteten og dermed fangstbarheten øker ved økte temperaturer (Moland mfl., 2011). Både i 2023 og 2024 observerte vi en tendens til høyere sannsynlighet for å fange taskekrabbe ved høyere temperaturer (Figur 15). Samtidi er det observert et negativt forhold mellom fangstsannsynlighet og salinitet eller bunndyp.

For strandkrabbe ble det observert en ligndende trend som for taskekrabbe (Figur 16), mellom miljøvariablene på stasjonen (temperatur og salinitet) og fangstsannsynligheten. Sammenheng for temperatur og salinitet var derimot ikke like tydelig. Datagrunnlaget for strandkrabbe er mye mer begrenset på grunn av mindre fangster, men en klar forskjell mellom fangstene i 2023 og 2024 kan tyde på at høyere temperaturer bidro til flere observasjoner av strandkrabbe.

I løpet av nesten tre uker ombord fikk vi dekket et større området fra Grytøya i Andsfjorden og Senja til Ringvassøya og helt nord til Vannøya. Fangstratene av taskekrabbe på Senja er på høyde med fangstratene i Vestland og Møre/Trøndelag. Nord for Senja er det kun lokale forekomster, med et eller to individer. Dataene fra 2023 og 2024 viser generelt en klar gradient med betydelige forekomster i sørvestlige områder av Troms, som gradvis avtar i nordøstlig retning. Taskekrabbe ble likevel observert helt til den nordøstlige grensen av toktområde, noe som tyder på at nulllinjen for taskekrabbeutbredelsen ligger lengre nordøst.

Det er flere utfordringer knyttet til teinetokt, blandt annet tid/logistikk knyttet til rotasjon av redskap. Ordningen som ble brukt på toktet fungerer godt ved kortere distanser, men for å kunne dekke et større område er det behov for et fartøy med mer dekksplass. En større platform kunne dessuten gi anledning til å inkludere flere redskapstyper (f.eks. BRUV) og øke nytteverdien av toktet.

Det ble gjennomført flere oceanografiske målinger for å kompensere for tapt tokttid for det faste oseanograisfke toktet. Dette ble gjennomført med en håndholdt CTD ved faste stasjoner i studieområdet. Som i 2023, utgikk tokttiden til den oceasnografisktoktet i Tromsø i 2024, det var derfor det svært nyttig å kunne kombinere krabbetoktet og enkle oceanografiske målinger.

Pilotforsøket med ROV for å kartlegge habitat fungerte som et effektivt alternativ ombord, men bør modifiseres og standariseres for å forebdre hvordan dataen kan brukes. I tillegg til substratsforekomster, ble tareskog- og kråkebolleforekomster kartlagt.

Dette toktet hadde ikke vært mulig å gjennomføre i samme skala (tid og rom) uten tilgang på leiefartøy og mannskap fra Fiskeridirektoratet. Vi ønsker å rette en spesiell takk til mannskapet på Rind, Freddy Norvoll, Ståle Hansen og Knut Morten Bauge, for smidig manøvrering i utfordrendre forhold og god hjelp på dekk. Tusen takk til Universitetet i Agder for lånet av ROV

Bakke, S., Wiech, M., Pan, M., og Søvik, G. 2016. Taskekrabbe i Troms–Fangstpotensiale, fangstsammensetning og kvalitet. Møreforsking rapport (Vol. MA16-06, pp. 29): Møreforsking Ålesund AS.

Kjesbu, O. Sigurd., Sundby, Svein., Sandø, A. Britt., Alix, Maud., Hjøllo, S. Sætre., Tiedemann, Maik., Skern-Mauritzen, Mette., mfl. 2022. Highly mixed impacts of near-future climate change on stock productivity proxies in the North East Atlantic. Fish and Fisheries, 23: 601–615. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/faf.12635.X

Klassen, G. J., og Locke, A. 2007. A biological synopsis of the European green crab, Carcinus maenas. Book. Citeseer.

Marcussen, J. B. 2022. Fishing for more data: Exploratory stock assessment of the data-limited brown crab (Cancer pagurus) stock in Norway.

Marcussen, J. B., Jenssen, M., Nedreaas, K. H., Søvik, G., og Zimmermann, F. 2022. Taskekrabbetokt: Molde–Frøya 2021—Havforskningsinstituttets første taskekrabbetokt. Journal Article.

Marcussen, J. B., Bakke, S., Olsen, S. A., Skardhamar, J., og Zimmermann, F. 2024a. Krabbespredning i nord-Toktrapport 2023200030. Toktrapport, 2024-3.

Marcussen, J. B., Søvik, G., Olsen, S. A., Zimmermann, F., og Haugan, O. 2024b. Shellfish survey Vestlandet 2023—Survey 2023005013. Journal Article.

Meeren, G. I. van der, Zimmermann, F., Utne Palm, A. C., Wiech, M., Halvorsen, K. A. T., Kleiven, A. R., Kleiven, P. J. N., mfl. 2022. Shore crabs Carcinus maenas and shore crab fishery. Report, 1893-4536. Institute of Marine Research.X

Moland, E., Olsen, E. M., Knutsen, H., Knutsen, J. A., Enersen, S. E., André, C., og Stenseth, N. C. 2011. Activity patterns of wild European lobster Homarus gammarus in coastal marine reserves: implications for future reserve design. Marine Ecology Progress Series, 429: 197–207.

Munch-Petersen, S., Sparre, P., og Hoffmann, E. 1982. Abundance of the shore crab, Carcinus maenas (L.), estimated from mark-recapture experiments. Dana, 2: 97–121.

Norderhaug, K. M., Christie, H., Pedersen, M. F., og Fredriksen, S. 2014. Predators of the destructive sea urchin Strongylocentrotus droebachiensis on the Norwegian coast. Marine Ecology Progress Series, 502: 207–218.

Norderhaug, K. M., Nedreaas, K., Huserbråten, M., og Moland, E. 2021. Depletion of coastal predatory fish sub-stocks coincided with the largest sea urchin grazing event observed in the NE Atlantic. Ambio, 50: 163–173.

Reamon, M., Marcussen, J. B., Laugen, A. T., og Korslund, L. M. 2024. Efficient and reliable methods for estimating the abundance of keystone coastal macrofauna over large spatial scales. Ecology and Evolution, 14: e70088.

Van Der Meeren, G. I., og Meeren, C. I. van der. 1992. Location of spawning shore crabs, Carcinus maenas (L., 1758)(Decapoda, Brachyura). Crustaceana, 63: 92–94.

Young, A. M., og Elliott, J. A. 2019. Life history and population dynamics of green crabs (Carcinus maenas). Fishes, 5: 4.

Zimmermann, F., Jenssen, M., Nedreaas, K. H., Søvik, G., Hjelset, A. M., og Bakke, S. 2020. Kunnskapsgrunnlaget for taskekrabbe langs norskekysten. Journal Article.

7.1 - Stasjonsliste

7.2 - CTD profiler