Fôrindustrien står overfor en stor utfordring i det å skaffe nok råvarer av høy kvalitet til oppdrett av fisk. Overfiske og knapphet på villfisk gjør det uaktuelt å øke uttaket av fisk fra verdenshavene. Det vil derfor være nødvendig å benytte alternative råstoffkilder om veksten av oppdrett skal fortsette. Dyreplankton er naturlig føde til fisk, men har hittil ikke vært benyttet som fôrkilde til oppdrettsfisk i noen særlig grad. Forekomstene av plankton er svært store, samtidig som dyreplankton er gode kilder til både protein, fett og pigment. Det er viktig å dokumentere at bruk av dyreplankton i fôret ikke har negative konsekvenser for veksthastighet, fôrutnyttelse, fiskehelse, produktkvalitet eller matvaretrygghet.

I doktorgradsoppgaven ble mel fra to typer krill og en type amfipode brukt som fiskemelerstatning og utgjorde opp til 100 % av proteinet i fôr til laks, kveite og torsk. Effekten av fiskemelerstatningen ble undersøkt med hensyn på vekst, fordøyelighet av makronæringsstoff, fôrutnyttelse, fiskehelse, kjemisk kvalitet i muskel og innhold av uønskede stoffer (tungmetallkonsentrasjon). I tillegg ble det foretatt en sensorisk kvalitetsanalyse på laks og torsk som ble fôret med fôr tilsatt mel fra ulike typer av dyreplankton og sammenlignet med fisk som ble fôret med kommersielt fiskefôr.

Suontamas resulter viser at moderat utbytting ut av fiskemel med mel fra dyreplankton gav en generelt bedre veksthastighet sammenlignet med fôr som innholdt kun fiskemel som proteinkilde. Dette var mest tydelig når laksen ble fôret med amfipoder og kveite ble fôret med krill. Samtidig bidro krillmelet med pigmentet astaxanthin slik at mindre syntetisk pigment trengtes å tilsettes fôrene. Det er dette pigmentet som gir laksefileten den karakteristiske røde fargen. Inkludering av dyreplankton i fôret til laks eller torsk hadde heller ingen negativ effekt på sensoriske egenskaper i fiskekjøttet eller kjemisk muskelkvalitet. Det ble ikke funnet noe oppkonsentrasjon av tungmetaller fra dyreplankton via fôring til fiskemuskelen.

Avhandlingen viser at dyreplankton har et stor potensiale som råstoff i fôr til oppdrettfisk, og kan erstatte mye av fiskemelet uten negative konsekvenser for vekst, kvalitet eller matvaretrygghet. Dermed kan overbeskattede fiskebestander spares, samtidig som fiskens sunne marine fettsyreprofil bevares.

Personalia:

Jorma Suontama, født 1977 kommer opprinnelig fra Helsinki (Finland). Han tok sin cand. scient eksamen i biologi og akvakultur ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) i Uppsala i 2002, med det praktiske arbeidet gjennomført ved Havforskningsinstituttet, Matre. Siden det har han vært ansatt som forskningsassistent ved UiB en periode. Suontama startet som doktorgradsstipendiat ved Havforskningsinstituttet i 2003, tilknyttet forskningsgruppe Fôr, fôring og kvalitet. Doktorgradsarbeidet var finansiert av Norges forskningsråd, gjennom prosjektet “Krill as feed source for fish” og gjennom Havforskningsinstituttets interne midler.

Tidspunkt og sted for disputasen:

14.12.2006, kl. 10:15, "Sildetønnen", NIFES, Nordnesboder 4, 4.etg