Gå til hovedinnhold

Disputas: Muskelvekst og kvalitet hos Atlantisk kveite


haugen120

undefined

[13.10.06] Cand. scient Trine Haugen disputerer tirsdag 17. oktober for dr. scient graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ”Muscle growth dynamics and quality of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus L.)”. Haugens resultater viser at kveite ser ut til å ha spesifikke vekstsoner i den hvite muskulaturen, og at den fortsetter å danne nye muskelfibre inn i voksen alder. Nydannelsen av fiber lot seg ikke påvirke ved å endre oppdrettsbetingelser med lys og temperatur. Kveiten kunne lagres på is forholdsvis lenge.

Avhandlingen tar for seg sammenhengen mellom muskelvekst, slaktekvalitet og lagrings kapasitet hos oppdrettskveite. Det er viktig å få mer kunnskap omkring sammenhengen mellom ulik vekst og oppdrettsregimer, og sluttkvaliteten på fisken som mat. Den delen av fiskemuskelen som vi kaller den hvite muskulaturen, er den delen av muskelen som blir brukt som mat, og som derfor er av økonomisk interesse i oppdrett.

Fisk viser en betydelig plastisitet i muskelvekst, ved at den i tillegg til å vokse gjennom en økning i størrelsen på de enkelte muskelfiber, også danner nye muskelfiber. Muskelens mikrostruktur er med på å påvirke kvalitetsrelaterte parametere som filétens farge, fettinnhold og tekstur. Ved å undersøke muskelveksten histologisk hos kveite gjennom et år under ulike oppdrettsbetingelser, samtidig som en har undersøkt utvalgte kvalitetsparametre, er det forsøkt å finne ut om det er en mulig sammenheng mellom disse. Påvirkningen på kvaliteten av produktet ved bruk av planteoljer i fôret er også undersøkt. I tillegg er det foretatt en studie av hvordan kveite holder seg ved lagring på is over 26 dager.

Haugens resultater viser at kveite ser ut til å ha spesifikke vekstsoner i den hvite muskulaturen, og den fortsetter å danne nye muskelfibre inn i voksen alder. Nydannelsen av fiber lot seg ikke påvirke ved å endre oppdrettsbetingelser med lys og temperatur, og nydannelsen av fiber så ut til å forekomme om vinteren, når veksten var lav. På denne måten gjør kveita seg klar for en vekstspurt når temperaturen og daglengden øker om våren. Kvaliteten varierte gjennom året, hvor vannbindningen og hardheten i filèten var høyest om høsten. Fettsyresammensetningen i filèten avspeilet fôrets, og kan på den måten endre kvaliteten.

Kveite kunne lagres på is forholdsvis lenge, og et smakspanel aksepterte fisken som spiselig etter 22 dager, og kune ikke detektere forskjeller i fisk fôret på planteoljer mot marine oljer. Den bakterielle veksten overskred ikke grenseverdiene etter 26 dager på is.

Personalia:

Trine Haugen er født i 1971, og oppvokst i Ringebu i Oppland. Hun er utdannet marinbiolog fra University of Stirling i Skottland, og tok sin cand.scient. grad ved universitetet i Bergen i 1999. Hennes doktorarbeide er utført ved Havforskningsinstituttet, avd. Austevoll.

Tidspunkt og sted for disputasen:

17.10.2006, kl. 13:15
Auditorium 101, Jahnebakken 5

 

 

Se også

Kontakt

, tlf. 56 18 22 41