Bestandsvurderinger av fisk er et vesentlig grunnlag når forskere rådgir om fiskerier. En bestandsberegning er i hovedsak et anslag over hvor stor en fiskebestand er og hvor store andeler som fiskes hvert år. I tillegg utnyttes informasjon om fiskens vekst og rekrutteringsvilkår til å beregne hvilken effekt forskjellige nivå av fremtidig fiskepress vil ha på fiskebestanden.
Avhandlingen beskriver resultater som er funnet gjennom studier av Nordøstarktisk torsk, hyse og blåkveite. For en rekke arter vil fangstmengden i en vitenskapelig trål endre seg gjennom døgnet. I avhandlingen vises det at forskjellen mellom dag- og nattfangster for torsk endrer seg med størrelsen på bestanden og det har følger for hvordan bestandberegninger utføres. For blåkveite vil fangstene og ikke minst størrelses- eller alderssammensetningen endre seg med dyp.
Når effekten av et fiskeri skal vurderes benyttes mengden av gytefisk som er igjen i bestanden. Andelen av modne individer i en årsklasse av hyse endrer seg på grunn av en lang rekke faktorer. Den vesentligste faktoren er naturlig nok størrelsen på den enkelte fisk, men også alder og kjønn har innvirkning. Andeler av gytemoden fisk endrer seg også med hvilket geografisk område de er observert og det skyldes at gytemoden hyse vandrer ut fra sine oppvekst- og beteområderområder og går til gytefeltene i vestkant av Tromsøflaket. I motsetning til torsk ser det ut til at hyse ikke vandrer tilbake til sine beiteområder etter gyting.
Befruktede egg fra skrei som gyter i Lofoten, på Røstbanken og på Vesterålsbankene stiger mot overflaten og driver fritt med kyststrømmen. Tidligere laboratorieforsøk har vist at egg fra hunner som har gytt minst en gang tidligere er mer robuste og viser langt lavere dødelighet enn egg fra førstegangsgytere. I avhandlingen bekreftes dette gjennom et flerårig feltforsøk i Lofoten hvor egg samles inn ved hjelp av håv og dødeligheten studeres videre under kontollerte betingelser ombord på forskningsskip. Det viser seg at egg fra områder eller år med en høyere andel flergangsgytende hunner har en langt lavere dødelighet enn områder dominert av førstegangsgytere.
Personalia
Knut Korsbrekke er født i 1959, og oppvokst i Molde. Han avla sin cand. scient eksamen ved Matematisk Institutt, Universitetet i Bergen i 1986. Dr. scient studiet ble påbegynt i 1993 og er utført ved Havforskningsinstituttet hvor han har vært tilsatt siden 1989.
Tidspunkt og sted for disputasen
20.06.2008, kl. 10.00, Store Auditoriet i HIB, 2. etasje Datablokk