Hva skjer med det organiske avfallet som slippes ut fra et moderne oppdrettsanlegg?
Spredning av slikt organisk materiale, sedimentasjonsrater og bunndyr langs en tre km lang gradient ut fra et oppdrettsanlegg på en dyp lokalitet i Hordaland ble fulgt i flere år. Ved anlegget, som produserer 2910 tonn laks per år, var vertikaltransporten av partikulært organisk karbon til bunn ni ganger høyere enn det som ble målt tre km lenger ute i fjorden. Lokalt fantes det ikke akkumulert organisk materiale i sedimentet, men produksjonen av små bunnlevende dyr var opptil 60 ganger høyere enn i upåvirkede områder av fjorden. Det var særlig et par arter av børstemarker, skjell og irregulære kråkeboller som utnyttet den økte tilgangen på mat. På denne dype lokalitet ble organisk avfall fra anlegget detektert også tre km ut i fjorden, hvilket viser at oppdrett i dag også har en regional effekt. Dette studiet påviste en terskelverdi for når økt tilførsel av partikulært karbon til bunn ikke lenger førte til økt mengde av bunndyr (1,5 g karbon/m2/dag).
Avhandlingen viser i så måte betydningen av å velge lokaliteter med gode spredningsforhold samt å tilpasse produksjonsnivået av fisk til det dyr og mikroorganismer i sedimentet klarer å omsette. På dype lokaliteter kan man opprettholde en høy produksjon over lang tid, uten opphoping av organisk materiale fordi en får en økt mengde av bunndyr som omsetter det organiske avfallet.
Overbelastning av en lokalitet kan unngås ved å øke arealet der det organiske avfallet bunnfeller, enten ved å fortøye anlegget på ett punkt, som i dette tilfellet, eller benytte frittliggende merder i stedet for kompaktanlegg.
Personalia:
Tina Kutti er født i 1973 og oppvokst i Göteborg, Sverige. Hun er utdannet cand.scient. i marinbiologi ved Universitetet i Bergen i 2002, og har siden jobbet med doktorgraden ved Havforskningsinstituttet.
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.11.08, kl. 1015, Auditorium 101, Jahnebakken 5, UiB
