Doktorgraden består av åtte arbeider som alle er utført ved Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll på tidlige livsstadier av henholdsvis kveite, torsk og hyse. Arbeidene er utført for å forstå sammenhengen mellom miljøfaktorer, fôrtyper og utviklingsstadier i den hensikt å øke overlevelse, vekst og yngelkvalitet.

Ved redusert vannbevegelse under egginnkubering av torsk og kveite øker overlevelse, vekst og kondisjonsfaktor, her målt som RNA/DNA forholdet. I perioden mellom endt epiboli og frem til klekking, tåler eggene fysisk stress godt, og denne perioden er derfor godt egnet til håndtering og transport.

Økning i  vannutskiftning  fører til økt dødelighet, redusert vekst og plommesekkutnyttelse hos plommesekklarver av kveite, men en bedret vannkvalitet målt som redusert antall bakterier. Av den grunn velger vi i praktisk oppdrett et kompromiss mellom vannkvalitet og vekst. Fiskelarver mangler gjeller og har derfor mangelfull evne til å kontrollere saltbalansen (osmoregulere). Ved å redusere saltholdigheten til iso-osmotiske forhold når larvene er under stress, oppnår vi tre ganger høyere overlevelse. Da saltholdigheten ble redusert til 25-30 promille ppt under startfôring av hyselarver, økte både veksten og overlevelsen.

Det finnes få metoder for å studere fordøyelse i små fiskelarver. I et av arbeidene i avhandlingen er det utviklet en metode til å fremstille proteiner med kjente størrelser og som er radioaktivt merket. Disse ble brukt til å studere evnen til opptak av protein med bestemte størrelser. Resultatene viste at kveitelarver har større evne til å ta opp de små proteinene enn de store og evnen økte med alderen, økningen var størst for det minste proteinet, og var nær 70 % etter tre ukers foring.

Aktiviteten av viktige fordøyelsesenzymer ble målt i plommesekklarver av kveite, og de høyeste verdiene ble funnet i perioden fra 230-276 døgngrader. Dette samsvarer med perioden hvor kveitelarver blir startfôret. Sammenlignende studier av naturlig dyreplankton og Artemia som fôr, viste at naturlig dyreplankton ga det høyeste antall med normalutviklede kveiter. Krill er en viktig ressurs og er naturlig føde for små torsk. I ett av arbeidene ble mel fra amfipoder og krill erstattet med alt eller deler av fiskemel i fôret. Det ble vist at proteinkilden i fôret til torsk har betydning for vekst, overlevelse og normalutvikling. Krillmel kan erstatte fiskemel med opptil 50 %.

Personalia

Ingegjerd Opstad er født i Midsund, Møre og Romsdal. Hun er utdannet cand. real. i Marinbiologi fra Universitetet i Bergen i 1981, og har siden 1982 arbeidet ved Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Austevoll.

Tidspunkt og sted for prøveforelesningene

10.03.2008, kl. 12:15. Selvvalgt emne: "Formulert fôr fra starten. Er det mulig for kaldtvannsfisk?"
10.03.2008, kl. 13:30. Oppgitt emne: "Mono-sex fish aquaculture-state of the art, methods used to achieve it and potential strategies to obtain all-female flatfish farming."
Sted: Seminarrom 328, C1, BIO, 3. etasje, Høyteknologisenteret.

Tidspunkt og sted for disputasen

11.03.2008, kl. 10:15, Jahnebakken 5, auditorium 101.