Fiskeriressursene er begrensede, og det er en allment akseptert målsetning at fiskeriene må forvaltes på en bærekraftig måte. For fiskeriene i Nordøst-Atlanteren søker man å oppnå dette gjennom en fiskeriforvaltning basert på vitenskapelige råd. ICES, Det internasjonale råd for havforskning, utarbeider årlige kvoteanbefalinger basert på bestandsvurderinger for alle større fiskebestander i disse farvannene. Bestandsvurderinger er naturlig nok beheftet med usikkerhet. Denne usikkerheten gjør beslutninger vanskelige for forvalterne, også på grunn av de motstridende interessene i forvaltningen. ICES gir råd i henhold til et rammeverk som blant annet er tiltenkt følgende tre funksjoner: å ta høyde for usikkerhet i beslutninger, å formidle usikkerhet og å klargjøre skillet mellom vitenskapen og forvaltning.
Doktoravhandlingen konkluderer med at ICES’ rammeverk ikke er tilstrekkelig med hensyn til noen av de tre funksjonene. Usikkerheten er for enkelt fremstilt, og det varierer hvordan rådene blir utarbeidet med hensyn til usikkerhet selv om rammeverket er det samme. Delvis strider gjeldende praksis mot ideen bak rammeverket, og delvis viser praksisen at rammeverket ikke tar tilstrekkelig høyde for usikkerheten.
ICES’ rammeverk innebærer at usikkerhet blir behandlet som et teknisk problem som kan tallfestes med nøyaktighet. Avhandlingen argumenterer for at usikkerheten er mer fundamental, siden det også er knyttet usikkerhet til selve rammeverket. Dette kommer av at rammeverket bygger på vitenskapelige forutsetninger som i seg selv er usikre. Utformingen av rammeverket kan blant annet medføre begrensninger i spekteret av konsekvenser som undersøkes. For eksempel utelukkes irreversible endringer i fiskebestanden. I praksis vil derfor ulike valg av problemstillinger og vitenskapelige forutsetninger kunne gi forskjellig utslag for de ulike risikobærerne i fiskeriforvaltningen. ICES’ vitenskapelige råd må med andre ord også anses som til dels politiske i sin natur. Dette har betydning for forståelsen av forholdet mellom vitenskap og forvaltning.
Noen av manglene og motsetningene kan enkelt rettes opp, for eksempel ved å følge vanlig skikk og bruk med signifikante siffer i vitenskapsbaserte råd. Imidlertid tyder de samlede problemene på at usikkerhet bør formidles og håndteres på nye måter, også usikkerheten i selve rammeverket. Som en del av avhandlingen er det utviklet et alternativt rammeverk for usikkerhet, for å legge til rette en utvidet håndtering og formidling av usikkerhet, som for eksempel usikkerhetsaspekter i problemstillingen.
Personalia
Kjellrun Hiis Hauge har vært ansatt ved Havforskningsinstituttet siden 1994.
PhD-studiet er utført ved Havforskningsinstituttet og Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.
Tidspunkt og sted
Prøveforelesning 12.12.08, kl. 0915.
Oppgitt emne: “Biological reference points their role in fisheries management, estimation methods, limitations and future prospects”.
Disputas: 12.12.08, kl. 1315, Stort auditorium, Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 55.
Adgang for interesserte.
|
Kontakt:
|