Hummer har tradisjonelt vært en viktig ressurs for kystsamfunnet i mange hundre år. Fangstutbyttet har variert gjennom tidene, men på 1960-tallet ble hummerbestanden kraftig redusert i størrelse og har siden holdt seg på et lavt nivå. Kultivering av hummer, det vil si at klekkeriproduserte dyr settes ut i sjøen med formål å øke bestanden, ble fremmet allerede tidlig på 1900-tallet. Merkemetoder for å gjenkjenne de utsatte hummerungene fantes derimot ikke, men på midten av 1980-tallet ble egnete merkemetoder utviklet.

Storskala utsettinger av hummerunger ble gjennomført på Kvitsøy i Rogaland fra 1990 til 1994. Totalt ble det satt ut rundt 128 000 hummerunger. De ble merket med et lite metallmerke i foten for å kunne gjenkjennes på et seinere tidspunkt. Formålet med utsettingene var på sikt å øke bestanden av hummer rundt Kvitsøy. I tett samarbeid med fiskere ble fangstene fram til 2001 sjekket for gjenlevende av den utsatte hummeren. Doktorgradsarbeidet har vært gjort i tilknytning til dette utsettingsprogrammet.

Det er vist at utsatt hummer overlever til høstbare størrelser. I perioden 1997 til 2000 utgjorde utsatt hummer mer enn 40 % av de kommersielle fangstene. Et stort antall hunnhummer av kultivert opprinnelse var rognbærende, og totalt sett har kultivert hummer bidratt til den total reproduksjonen i området. Et mål med kultivering er bestandsøkning, og i den sammenheng er det viktig at den klekkeriproduserte og utsatte hummeren vokser og ellers er så lik vill hummer som mulig. I avhandlingen er det fokusert på å sammenligne vill og kultivert hummer for vekst, vandring og reproduksjon. Det ble funnet morfologiske forskjeller mellom vill og utsatt hummer. Halebredden var generelt mindre hos kultiverte hummer og klørne var litt lengre. Det ble derimot ikke funnet forskjeller i tilvekst ved skallskifte, vandring, tid for kjønnsmoden, antall egg hunnene produserer eller størrelsen på eggene. Resultatene er viktige for fremtidige kultiveringsprogram, men de har også gitt økt innsikt i generell populasjonsdynamikk hos vill hummer. Det anbefales at videre arbeid med kultivering/havbeite retter innsatsen på produksjonsprosesser for å produsere hummer med kvaliteter så lik vill hummer som mulig.

Personalia

Ann-Lisbeth Agnalt er født og oppvokst i Sarpsborg. Hun tok sin cand. scient. eksamen i fiskeribiologi ved Universitetet i Bergen i 1989. Etter å ha jobbet flere år for FAO ble hun i 1996 ansatt ved Havforskningsinstituttet i Bergen hvor hun fortsatt arbeider. Doktorgradsarbeidet er utført ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Tidspunkt og sted for disputasen

13.06.2008, kl. 10:15, Stort Auditorium, rom 2144, Datablokken, Høyteknologisenteret, Thormøhlensgt. 55