Den norske kystlinjen med alle fjorder, øyer og viker er kolossalt lang, og i kystsonen finnes det mange egnede steder hvor vi kan lokalisere skjellanlegg. En forutsetning for dyrking av skjell er god tilgang på naturlig føde. Dette er en utfordring i Norge hvor det er relativt lave fødekonsentrasjoner sammenlignet med steder i verden hvor det produseres mye skjell. Kunnskap om spiseadferd og vekst hos skjell har gitt grunn til bekymring for dyrking under lave fødekonsentrasjoner. Delvis fordi skjellene trenger en viss mengde føde for å vokse, men hovedsakelig fordi man har antatt at skjell stopper å spise når fødekonsentrasjonen blir lav.
I avhandlingen beskrives det hvordan kamskjell og blåskjell responderer på lave fødekonsentrasjoner i et naturlig fødemiljø, både med tanke på spiseadferd og bioenergetikk. Resultatene viser at verken kamskjell eller blåskjell stoppet å spise, men heller spiser med høy hastighet selv ved de laveste fødekonsentrasjoner. Denne adferden holdes som hovedforklaring til at skjellene vokste ved betydelig lavere konsentrasjon enn det som tidligere er beskrevet. Resultatene er viktig for det kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for å lokalisere og optimalisere skjelldyrking.
Avhandlingen viser også romlig fødebegrensing i et blåskjellanlegg, hvor skjellene som var lokalisert i midten av anlegget fikk minst føde og hadde lavest kjøttinnhold og kvalitet. Dataene fra studiet i blåskjellanlegget er brukt til å modellere betydningen av hvordan skjellanlegg er utformet for transport av føde (strøm) og bæreevne av skjell. Resultatene fra dette arbeidet viser hvordan utforming av skjellanlegg kan bidra til bedre fødetilgang og økt bæreevne i skjelldyrking.
Personalia
Tore Strohmeier er født på Rennesøy i 1971 og oppvokst på Jæren, Rogaland. Han er utdannet cand. scient i marinbiologi ved Universitetet i Bergen 1999, og har siden jobbet med skjell som privat næringsaktør og ved Havforskningsinstituttet i Bergen.
Tidspunkt og sted for disputasen
20.11.2009, kl. 10:15, Aud 101, Jahnebakken 5