Kongekrabben er en art som ble satt ut i Barentshavet i 1960. I doktoravhandlingen forteller Windsland om hvordan den har spredt seg etter det, og om dødelighet og vekst for arten som egentlig ikke hører hjemme i området. Denne informasjonen vil lette arbeidet med å forvalte kongekrabben på en mest mulig økologisk måte.
Til Norge
Da kongekrabben ble satt ut i Barentshavet, var det for å skape en ny kommersiell ressurs. Den trives godt i Barentshavet, og den voksende bestanden har etter hvert spredt seg til norske farvann.
– Den har etter hvert blitt en viktig økonomisk ressurs, men som en fremmed art utgjør den en potensiell trussel for økosystemet. Målsettingen til Norske myndigheter er å opprettholde en bestand stor nok til å drive kommersielt fiske i det kvoteregulerte området. Utenfor det kvoteregulerte området er målet å komme så tett inntil utryddelse som mulig for å beskytte økosystemet og for å redusere videre spredning. For at disse målene skal oppnås trengs det informasjon om blant annet individuell vekst, spredning og dødelighet. Disse spørsmålene blir forsøkt svart i denne doktoravhandlingen, forteller Windsland.
Spredning på flere måter
En av hovedkonklusjonene i avhandlingen er at spredningen av bestanden ikke bare skyldes individer som vandrer lange distanser i løpet av kort tid, men at individer som vandrer korte avstander per år også bidrar til spredning ved at distansene summeres. Over tid vil ett av to individer ha potensial til å vandre fra en fjord til en annen.
– Avhandlingen viser videre at en del krabber vandrer ut av det kvoteregulerte området. Det er derfor viktig at innsatsene i det frie fisket og utryddingsfisket opprettholdes, sier Windsland.
Økt dødelighet
Dødeligheten har økt siden 1994, for både hanner og hunner. For hannkrabber er økningen i dødelighet sammenfallende med kvoteøkningen. Økningen for hunnkrabber er i mindre grad knyttet direkte til fisket, men tidligere forskning viser at det kan ha sammenheng med at fisket på de store hannene fører til at de største hunnene mangler beskyttende ”riddere” i skallskiftet, og at de derfor blir et lettere bytte for naturlige fiender.
– I avhandlingen er det også laget vekstkurver for hann- og hunnkrabber som viser at den individuelle veksten i norske farvann er sammenlignbar med veksten i opprinnelsesområdet. Videre vises det at kongekrabben modnes kun 19 måneder før den rekrutteres til det kommersielle fisket, noe som kan forårsake problemer for rekrutteringen.