Uønskede fangster som dumpes eller slippes fra fiskefartøyer utgjør en kilde til fiskedødelighet som ofte ikke blir registrert. Dette er sløseri med verdifulle ressurser og kan bidra til overfiske og usikkerhet i bestandsberegningene. I makrell- og sildefiske med not hender det at man slipper deler av fangsten dersom kastene blir for store. Det slippes også hele fangster dersom fisken har dårlig kvalitet, er liten i størrelse eller er av feil art. I Norge er det ulovlig å slippe død eller døende fisk, men inntil nylig har vi manglet dokumentasjon på om fisk som slippes må betraktes som ”død eller døende”. Vi har også manglet kunnskapen som trengs for å få på plass et regelverk som sikrer at fisk som slippes overlever.
I sin doktorgrad har Maria Tenningen forsket på dødelighet hos sild som følge av slipping fra not og undersøkt mulige årsaker til dødeligheten. Hun har også sett på hvordan denne kilden til dødelighet kan reduseres og hvordan slik dødelighet kan skape problemer i bestandsestimeringen.
Resultatene viser at sild som slippes fra not på en skånsom måte og i en tidlig fase kan ha en overlevelse på nesten 100 prosent. Dødeligheten øker imidlertid med økende fisketetthet, og ved høye fisketettheter er det forventet at mer enn 50 prosent av silda vil dø. For at fisken skal overleve er det derfor viktig at eventuell slipping skjer før tettheten i nota blir for høy mot slutten av innhalingen. Fisketetthetene i nota forventes å variere sterkt mellom kastene på grunn av variasjoner i notvolum og fangststørrelse. Sanntidsovervåking av fisketettheter under fisket vil være den beste måten å sikre at fisk ikke slippes etter for hard trenging. Årsakene til dødelighet som følge av slipping er fortsatt delvis uklare, men det ser ut til å være en kombinasjon av flere faktorer som hudskader, mangel på oksygen og fysisk utmattelse.
Personalia:
Tid og sted for disputasen:
6. juni, kl 10:15, stort auditorium HIB