Ryggstrengen er et organ som dannes før hvirvelsøylen og som fungerer som hovedavstivning i den tidlige utvikling hos alle hvirveldyr. Det vil si både fisk og pattedyr, inkludert menneske. Ryggstrengen er stavformet, ligger midt i fosteret og består av ganske store celler omgitt av en sterk vegg kalt ryggstrengsskjeden. Ryggstrengsskjeden inneholder ikke celler, kun lange proteinkjeder kalt collagenfibre. Utviklingsstudier har vist at ryggstrengen også aktivt produserer signalstoffer til omliggende vev og organer. Hos benfisk dannes de første hvirvelanleggene inne i selve ryggstrengsskjeden som en spinkel ring, en ring per segment. I Shous arbeider er selve mineraliseringsmønsteret studert i elektronmikroskopi. Særlig er mineralsammensetningen og forholdet mellom krystallene og proteinfibrene i ryggstrengsskjeden studert. Det viser seg at mineralet er hydroxyapatitt, det samme mineralet som i våre knokler, og at dette først avsettes på, og ikke inni, proteinfibrene, i en prosess kalt direkte ossifikasjon.
De molekylærbiologiske studiene bygger på at vi utviklet en metode for å dissekere helt rene ryggstrenger. Dette ble gjort før mineralisering og under mineralisering. Så ble det undersøkt hvilke gener som var aktive ved en metodikk som kalles Next Generation Sequencing, NGS. Oversikter som analyserer NGS-data for atlantisk laks er presentert. Forskjellig uttrykte gener og aktive molekylære nettverk blir presentert, inkludert en rekke indikasjoner på at ryggstrengen har mange likheter med bruskvev. Visse molekylære faktorer uttrykkes bare i ryggstrengen; disse er identifisert. Mange av disse prosessene er strengt segmentale, det vil si at de danner repeterende mønstre i ryggstrengen når hvirvlene anlegges. Det viser hvordan den indre notochordmineraliseringen og den omliggende hvirvelmineralisering er nøye samkjørt.
Personalia:
Tidspunkt og sted for disputasen:
07.03.2014, kl. 10.15. Stort auditorium, datablokken, Høyteknologisenteret, Thormøhlensgate 55.