Fisk i oppdrett blir jevnlig eksponert for en kombinasjon av ulike typer stress som varierer i intensitet, varighet og forutsigbarhet. Det å kunne forutsi effekten av stress på fisk vanskeliggjøres av at betingelsene til fisken varierer. Dermed endres også fiskens oppfattelse av, og respons på, stresset. Dersom vi øker vår grunnleggende forståelse av fiskens stressmekanismer, kan dette brukes til å forbedre dens livskvalitet og potensielt også produksjonen.
I denne avhandlingen var formålet å undersøke effektene av stress på atlantisk oppdrettslaks ved å utsette dem for ulike typer stress de mest sannsynlig vil oppleve i løpet av et livsløp. Effektene av stressresponsen ble undersøkt ved hjelp av genetiske, hormonelle og atferdsmessige observasjoner. Tre eksperimenter ble gjennomført. Først ble laks i parr-stadiet utsatt for ikke-forutsigbart kronisk stress med betingelser som ikke tillot habituering eller tilpasning. Deretter ble det gjennomført en sammenlignende studie i parr og post-smolt stadium hvor habituering var mulig. Dette ble gjort ved å eksponere laksen for gjentagende mildt stress. Til sist ble lakseparr forberedt på stresset ved ett lysblink for å undersøke hvordan økt forutsigbarhet påvirker fiskens oppfatning av og forventning til stresset.
Studien gir ny innsikt i de mekanismene som kontrollerer stressresponsen hos atlantisk laks. Fisk som blir eksponert for flere stressepisoder reduserer gradvis sin stressrespons og reagerer mindre når de blir utsatt for en helt ny og ukjent stressfaktor. Fisk håndterer stress ved å resette sine fysiologiske regulatorer og deres psykiske forventninger vil påvirke responsen på fremtidige utfordringer. Dette kan ha en potensiell nytte i akvakultur hvor «trening» av fisk med milde stresselementer kan gi økt toleranse overfor et normalt behandlingsstress fisken utsettes for under produksjonen. Dette kan lede til en forbedring i den helhetlige prestasjonen.
Personalia:
