Vannstrøm har stor påvirkning på laks, og aktuelle forskningsarbeider har vist at dette er en parameter det må tas hensyn til i oppdrett. Ulike hastigheter av vannet som laksen svømmer i, kan gi både positive og negative effekter, og har potensial til å brukes som et verktøy for å optimalisere velferd og produksjon.
Fremtidig plassering av oppdrettsanlegg inkluderer lokaliteter med høyere vannstrøm, dette for å tilfredsstille et godt levemiljø for fisken. Det tekniske utstyret har utviklet seg til å tåle mer utfordrende miljø, men det har manglet kunnskap når det kommer til hvordan høye vannstrømmer påvirker den enkelte fisk. En innledende studie observerte laksens endringer i atferd med vannstrøm i en eksponert oppdrettsmerd på Færøyene. Denne ble etterfulgt av mer eksperimentelle studier med kontrollerte hastigheter av vannstrøm og observasjoner og måling av atferd, tilvekst, finneskader, morfologi og en rekke fysiologiske parametere.
I de eksponerte merdene ble det observert at den typisk sirkulære stimingen rundt og rundt i merden brøt opp ved en vannhastighet på omtrent 0,7 fiskelengde per sekund (FL/s), hvoretter noe fisk begynte å stå i ro ved å svømme mot det innkommende vannet. Ved hastigheter over 0,9 FL/s stod all fisk mot den innkommende vannstrømmen. Eksperimentelle studier viste at vannhastighet på 1,5 FL/s ga flere negative effekter; tilveksten ble redusert, finneskader økte og adferden ble monoton. Lav (0,2 FL s-1) og moderat (0,8 FL s-1) vannstrøm gav lik tilvekst, men fisk som svømte på lav vannstrøm ble feitere og opplevde mer sosiale interaksjoner. Moderat vannstrøm gav best muskeltilvekst.
Avhandlingen representerer et første steg mot å vise hvordan vannstrøm påvirker fisk i oppdrett. Den viser at vannstrøm er en viktig parameter å ta hensyn til i alle typer fiskeoppdrett. Dersom anlegg lokaliseres der det er høy vannstrøm, bør det vurderes avbøtende tiltak som sikrer akseptabel vannstrøm for laksen inne i merdene. I lukkete eller landbaserte anlegg kan velferd og produksjon optimaliseres ved å sette opp den rette vannstrømmen.
Tid og sted
Prøveforelesning tirsdag 20. juni 2017 klokken 14:15 i Lille auditorium, Høyteknologisenteret i Bergen.
Tittel: Sanseinntrykk hos fisk i oppdrett kontra åpent hav - visuelle stimuli (inkl. lys som Zeitgeber), kjemiske stimuli (smak og lukt inkl. feromoner), trykk, fryktutløsende stimuli og sykdomspåvirkning.
Adgang for interesserte!
Personalia
Frida Solstorm er født i 1980. Hun kommer fra Sverige og tok mastergrad ved Universitetet i Göteborg i 2007. Hun arbeidet innen den svenske forvaltning før hun begynte doktorgradsarbeidet i 2011, og har nå vendt tilbake dit. Doktorgradsarbeidet ble gjennomført ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Matre, tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Hovedveileder ved Havforskningsinstituttet har vært Frode Oppedal, Anders Fernö har vært hovedveileder ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen.
Kontakt: Frida Solstorm, e-post: Frida.Solstorm@imr.no, telefon: +46 703 54 32 27