Kan bærekraftig fiskeriforvaltning svekkes når man ignorerer naturlig dødelighet

Å telle dødsfall av marin fisk og virvelløse dyr i havet er en vanskelig oppgave som gjør det komplisert å estimere naturlig dødelighet så som predasjon. I naturen kan dødeligheten hos fiskete marine organismer deles inn i to: naturlig dødelighet og fiskedødelighet. Vår evne til å spore begge anses som avgjørende for bærekraftig fiskeriforvaltning av kommersielt fiskeri. Derfor kan det å ignorere variasjon og endringer i naturlig dødelighet hos marine organismer, ha alvorlige konsekvenser for bærekraftig fiskeriforvaltning.

Gjennom å se på hvordan romlige rovdyr–byttedyr-interaksjoner og tidsbasert variasjon i naturlig dødelighet kan påvirke fiskeriforvaltning, kan vi se et behov for å inkludere dynamikken mellom rovdyr og byttedyr i ulike områder for å sikre mer presise bestandsvurderinger. Feildefinering av bestander – og dermed feilaktige forvaltningsbeslutninger – kan skje hvis disse dynamikkene ignoreres.

Høstingsregler og referansepunkter som brukes til å gi kvoteråd kan bli påvirket av varierende naturlig dødelighet. Varierende eller økende naturlig dødelighet kan skje pga. varierende predasjonstrykk eller ved at stigende temperaturer over tid kan føre til mindre robuste referansepunkter. Dette kan redusere forvaltningens evne til å håndtere risiko, spesielt når dødeligheten varierer over tid.

Variasjoner i naturlig dødelighet må tas i betraktning, og den dynamiske naturen til naturlig dødelighet må integreres i prosessen med å utvikle og justere forvaltningsstrategier. Dette er nødvendig for å sikre bærekraftig utnyttelse av kommersielle fiskebestander.

Personalia

Jessica Tengvall har en mastergrad i biologi fra Aarhus Universitet, Danmark. Hun jobbet med doktorgraden sin ved Institutt for biovitenskap i fiskeriforvaltning med Katja Enberg (UiB) som hovedveileder og Fabian Zimmermann (HI) og David Miller (ICES) som medveiledere.

Ved Havforskningsinstituttet (HI) har Jessica bl.a. bidratt til en omfattende analyse av fjordøkosystemer i Nord-Norge, med fokus på kystrekebestanden og interaksjon med flere arter som spiser reke, blant annet torsk, hyse, ulke og uer som en del av doktorgradsarbeidet. Gjennom analyser av tokt- og magedata kan vi både finne ut hva de spiser, om dietten endrer seg over tid eller fra sted til sted.
Les mer her: Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

Disputas

Tid/sted: 25. oktober 2024 kl. 10.15–12.15 på Lille auditorium, Høyteknologisenteret, Thormøhlens gate 55, Bergen 

Opponenter: 1. Forsker Eydna í Homrum, Havstovan, Færøyene / 2. Professor Raul Primicerio, UiT Norges arktiske universitet

Komitéleder: Professor Jarl Giske

Disputasleder: Professor emeritus Harald Kryvi

Avhandling: https://bora.uib.no/bora-xmlui/browse?type=author (søk på kandidatens navn). Dersom den ikke er tilgjengelig her kan den være tilgjengelig på forespørsel til kandidaten.

Disputasen er åpen for alle interesserte.