Bakgrunn

Grunnlag for rådene

Rådene baserer seg på et omfattende innsamlingsarbeid, overåkning, forskning og analyser på tvers av flere av Havforskningsinstituttets forskningsgrupper. Siden økosystem og fiskebestandene er utbredt både i Norges og andre lands økonomiske soner, arbeider våre forskere sammen med forskere fra andre land. Dette samarbeidet koordineres av Det internasjonale råd for havforskning (ICES). ICES har rådgivende kommiteer som utreder økosystemenes og bestandenes tilstand og gir råd om hvordan ressursene bør forvaltes. Basert på utvikling av bestandene rådgir ICES om hvor mye som kan fiskes og hvor og når det er fornuftig å fiske. Slike råd utarbeides for viktige bestander som sild (nordsjøsild og norsk vårgytende sild), kolmule, makrell og taggmakrell i Nordsjøen og Norskehavet; samt for brisling, torsk, hyse, sei, hvitting, tobis og øyepål i Nordsjøen.

For å forstå vekslingene i bestandene er det viktig å øke kunnskapen om økosystemene og miljøets påvirkning. Programmet skal også gi råd om økosystemets tilstand. Det er umulig å gjøre dette for et helt økosystem, derfor velges noen nøkkelarter eller indikatorarter som omfatter viktige kommersielle fiskebestander, enkelte bunndyr, plante- og dyreplankton arter for å overvåke eventuelle endringer i økosystemets tilstand. Dessuten må også det fysiske miljøet overvåkes både med hensyn på naturlige svingninger og eventuell forurensning.

Endringer i produksjonen og artssammensetningen

Viktige satsingsområder for programmet er å forstå vekslingene i produksjonen av fiskebestandene. Temperaturen er økende i havene våre og dette virker direkte og indirekte på økosystemene. Vi observerer at økosytemene endres ved at f.eks. kolmulebestanden har produsert usedvanlig godt de siste årene, samtidig som det har vært en stor økning i fisket til et nivå som er langt over det bærekraftige. I tillegg har det vært rekrutteringssvikt til flere viktige fiskebestander i Nordsjøen. Dette skjer samtidig som det observeres endringer i produksjonen og artssammensetningen i dyreplanktonet. Norsk vårgytende sild (NVG-sild) ser nå ut til å endre vandringsmønsteret sitt og det kan føre til forandringer i norsk og internasjonal forvaltning av bestanden. Vi ser også endringer i ikke kommersielle ressurser, f.eks. er nålefisk nå både langt mer tallrik og har en mye større utbredelse enn tidligere.

Resultatene og rådene programmet fremskaffer formidles direkte til myndighetene og allmenheten gjennom rapporter (for eksempel statusrapportene som kommer ut én gang i året og finnes på www.imr.no), foredrag, intervjuer o.l.