Periode | 01. mars 2023 - 28. februar 2027 |
---|---|
Finansiert av | EU Biodiversa+ (Biodiversa2021-28); Forskningsrådet (prosjekt 342427) |
Partnere | National Centre for Scientific Research, France (CNRS); Centre of Marine Sciences, University of Algarve, Portugal (CCMAR); Institute of Marine Research, Spain (IIM-CSIC); European Tracking Network (ETN); Universitetet i Agder (UiA), Nasjonalparkstyret Raet |
Prosjektet ledes av | Havforskningsinstituttet |
Store rovfisk kan spille en viktig rolle i økosystemene langs kysten og har også en stor samfunnsverdi. Ved at de befinner seg nær toppen av næringsnettet kan de ha en kontrollerende effekt på mange andre arter, og på den måten påvirke hvordan hele økosystemet fungerer. Rovfiskene kan også bidra til å knytte sammen ulike komponenter av økosystemet ved at de beveger seg over større avstander. Ofte kan det være store individuelle forskjeller knyttet til adferd og beitestrategier. Slike spesialiseringer er en del av det naturlige mangfoldet som danner grunnlaget for evolusjonære prosesser, og dermed hvordan bestandene kan tilpasse seg endringer i miljø over lengre tid. Å kartlegge slik storskala adferd og hvordan den varierer mellom individer i en bestand, er krevende, men mulig med dagens teknologi for merking og sporing av fisk. Dette er viktig fordi etablerte forvaltningsregimer, og da spesielt marine bevaringsområder, trolig ikke er i stand til å beskytte slike arter og strategier på en effektiv måte. Per i dag er de fleste marine bevaringsområder i Europa små og ikke knyttet sammen i nettverk.
Prosjektet bruker akustisk telemetri til å kartlegge fiskens bevegelser. Denne metoden baserer seg på at signaler fra en sender som bæres av fisken kan registreres av mottakere som er senket ned ulike steder. Havforskningsinstituttet vedlikeholder mer enn 100 slike mottakere i Skagerrak, fra innerst i fjordene til ytterst ut mot Norskerenna. I tillegg er vi knyttet opp mot et større europeisk nettverk av mottakere (ETN), slik at fisken i prinsippet kan spores langs store deler av Europas kyster.
Vårt hovedfokus ligger på tre arter: torsk, lyr og havabbor. Sistnevnte vil også spores av våre samarbeidspartnere i Spania og Portugal, slik at vi kan sammenlikne fiskens bevegelser på tvers av regioner. I de tre artene ligger det også et klima-perspektiv; mens torsken er en kaldtvannsart, trives lyren i litt varmere vann, og havabboren kan stå fram som en ny topp-predator i våre kystfarvann i et scenario med stadig varmere hav.
Publisert: 27.01.2025 Oppdatert: 12.02.2025