Plastsøppel på havbunnen kartlagt av Mareano

HI kartlegger havbunnen med fokus på: dybdeforhold, biomangfold, biotoper, sedimentsammensetning, miljøgifter og spor etter menneskelig påvirkning  i forbindelse med MAREANO-programmet. Kartleggingen er ikke-destruktiv da den skjer ved hjelp av videoanalyse. Sporene etter menneskelig påvirkning inkluderer forekomst av trålspor og søppel på havbunnen, inklusive tapte fiskeredskaper.

For å øke kunnskapen om plastavfall på havbunnen, ønsket Miljødirektoratet at Havforskningsinstituttet (HI) skulle gå igjennom Mareano-datasettet for den plastrelaterte delen av havbunnsobservasjoner. Formålet med denne bestillingen er undersøke hvordan dette datasettet kan bidra til økt kunnskap om mengder og hovedkilder til plastforsøplingen på havbunnen. For å svare på dette, ønsket Miljødirektoratet at HI kategoriserer plastfunnene, så langt det lar seg gjøre, etter relevante protokoller for plastkategorisering, som for eksempel OSPAR- eller ICES-protokoller. Slik kan funnene av plast på havbunnen sammenlignes med andre resultater, som for eksempel strandsøppel.

Videoriggene, Campod og Chimaera, er brukt av Mareano for å kartlegge utbredelse og mengde av arter, sedimenter, spor etter bunntrål og marint søppel. Registreringer av observert søppel er tilgjengelig fra hele perioden siden Mareano gjennomførte første tokt i 2006. I denne rapporten presenteres data frem til høsten 2023 og omfatter 3421 videotransekter. Hvert video-transekt dekker en lengde på 700 m (frem til 2017) eller 200 m (etter 2017).

Videoriggene er utstyrt med videokamera (både med høy og standard oppløselighet), transponder (for dybdemåling of geografisk posisjonering), lasere (for skalering av bilder), altimeter (høyde over bunn) og Seaguard sonde (CTD og strømmåler). Videoene blir tatt opp på harddisker om bord i fartøyet. Bredden på videobildet dekker 2-4 m av havbunnen. I denne rapporten har vi anvendt en gjennomsnittlig bredde på 3,0 m for å beregne arealet dekket av videotransektene. Video-riggen ble slept etter undersøkelsesfartøyet med en hastighet på 0,7 knop og ble kontrollert av en vinsjoperatør som opprettholdt en nær konstant høyde på 1,5 m over havbunnen. Geoposisjonering av videoriggen ble gjort med hydroakustisk posisjoneringssystem (Simrad HIPAP og Eiva Navipac-programvare) med transponderen på videriggen. Dette systemet gir en posisjonsnøyaktighet på omtrent 2% av vanndybde. Navigasjonsdata (dato, UTC-tid, posisjoner og dybde) ble automatisk registrert med 10-sekunders intervaller ved hjelp av programvaren CampodLogger laget ved Havforskningsinstituttet. Denne programvaren ble også brukt til å systematisk ta feltnotater om fauna, bunntyper, tegn på fiskepåvirkning, forekomst av søppel og lokale geologiske havbunnsfunksjoner under videoopptak. Tettheten (n/km²) av søppel ble beregnet for hele videotransekter. Se Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen (2017 og 2018) for mer informasjon om metodene.

Søppelenhetene som registreres er merket med "litter" med en påfølgende kommentar som enten er overordnet som "søppel", "plast" eller "plastic soft" m.m., eller mer spesifikt som "soft plastic bag","fishing line", "plastic bottle" m.m. Kategoriene brukt i Mareanos kartlegging er i denne rapporten konvertert til terminologien brukt av ICES (ICES 2022) (Tabell 1). Denne standarden er utarbeidet av ICES Working Group of Marine Litter (WGML) og er også brukt av OSPAR som standard for rapportering av søppel på havbunnen. En del av observasjonene har ikke vært mulig å bestemme til noen spesifikk søppelkategori, eller kun til en grovere kategori som f. eks. uidentifisert plast (Other plastic). Alle forekomster av søppel er registrert i felt og en re-analyse av materialet (3421 video-transekter) ville vært for arbeidskrevende for dette oppdraget.

2.1 - Beregning av mengde søppel

Rådata fra video-observasjonene Mareano har gjort er i utgangspunktet gitt som antall observasjoner per video-transekt. I løpet av tiden Mareano har kartlagt havbunnen (2006 og fremover) har lengden på videotransektene blitt endret. Tall for tetthet av ulike søppel-kategorier er derfor standardisert etter lengde på hvert video-transekt for å gi antall/100m havbunnsstrekning og antall/km². Arealet observert for hvert video-transekt er beregnet ved å multiplisere lengden på transektet med gjennomsnittlig bredde av synsfelt. Vi oppgir tetthet som antall observerte enheter per kvadratkilometer (km²) for bedre å kunne sammenlikning både med internasjonale publikasjoner og tidligere arbeid (se Buhl-Mortensen & Buhl-Mortensen 2017 & 2018).

Totalt er det observert søppel på 18.9 % av alle de 3421 video-transektene som er undersøkt av Mareano (Tabell 2). Fordeling av søppel (både type og mengde) er her vist på kart (Fig. 9-12), og er fremstilt grafisk i forhold til: dyp (Fig. 1, 2 og 6), breddegrad (Fig. 3), avstand til kyst (Fig. 4 og 7), landskapstype (Fig. 8). Rådata er oversendt til Miljødirektoratet og er også tilgjengelig via GeoNorge.

3.1 - Observasjoner av alle kategorier søppel

De aller fleste (80%) av alle undersøkte lokaliteter (video-transekter) er uten forekomst av søppel (Tabell 2). Kun 1,8 % av lokalitetene har en høy tetthet (>2000 enheter per km²) slik grensen er foreslått av Pham et al. (2014). Figur 1 viser mengde av søppel i forhold til dyp for de lokaliteter hvor søppel ble observert. Lokalitetene med størst søppeltetthet forekommer grunnere enn ca 700 m. For de grafiske fremstillingene i denne rapporten er ekstrem-verdier for søppel rundt vraket DS Malmberget i ytre Vestfjorden utelukket. Siden denne stasjonen ble konsentrert på og rundt vraket ble den beregnede tettheten ekstremt høy (72238 enheter per km²).

Andel av video-transekter med søppel minker mot nord (Fig. 3 og Tab. 3). Likevel ser vi at mengden søppel der hvor det blir observert er ganske lik for de nordligste områdene (> 75°N) sammenliknet med områder utenfor midt-Norge (65-70°N) (Tab. 3). 

Mengde søppel avtar sterkt med avstand til kysten, men trenden er ikke like sterk for fiskerirelatert søppel. (Figur 4). Også plastkategoriene av søppel minker i tetthet med avstand fra kysten (Fig. 7).

3.2 - Plastsøppel

Plast ble observert på 8,9 % av alle lokalitetene. Den relative sammensetningen av ulike typer plastsøppel er vist i figur 5. Syntetisk tau utgjør størstedelen (36%) av antallet observerte søppelenheter (Fig. 5). Fiskeri-relatert plast (fiskegarn, syntetisk tau, gummihansker og annet fiskerirelatert plast) utgjør til sammen 64% av alle observasjoner av plastsøppel.

Gjennomsnittlig tetthet av plastsøppel i 100-m dybdeintervaller øker ned til rundt 600 m dyp (Fig. 6). Det er spesielt kategoriene folieplast, plastposer og annen uidentifisert plast som utgjør denne økningen. Størst mengde plast er observert fra 400 – 1000 meter (Fig. 6). Den største andelen av dette søppelet stammer fra fiskeriene (A 7 Syntetisk tau, A 8 Fiskegarn, og A 16 Annet fiskerirelatert plast) (Fig. 6 og 7). Fiskegarn utgjør en stor del av plastsøppel sammen med syntetisk tau.

Figur 8 viser gjennomsnittlig antall søppelenheter i ulike landskap. De høyeste tetthetene av søppel finner vi i marine daler, marine gjel (canyons), og Andre kystnære landskap (ikke klassifisert i Mareano karttjeneste). Disse landskapene fungere antageligvis som feller for søppel.

3.3 - Geografisk fordeling av søppel

Kart over fordelingen av plast- og gummikategorier er vist i kart (Fig. 10-12). Detaljerte kart for ulike områder vises best i interaktive kartløsninger hvor man kan zoome inn på mindre områder.

Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P (2017). Marine litter in the Nordic Seas: Distribution composition and abundance. Marine Pollution Bulletin, https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2017.08.048

Buhl-Mortensen P and Buhl-Mortensen L (2018) Impacts of Bottom Trawling and Litter on the Seabed in Norwegian Waters. Front. Mar. Sci. 5:42. doi:10.3389/fmars.2018.00042

ICES (2022). Photograph guide for ICES manual for seafloor litter data collection and reporting from demersal trawl samples. In: ICES. 2022. ICES manual for seafloor litter data collection and reporting from demersal trawl samples. ICES Techniques in Marine Environmental Sciences Vol. 67. 16 pp. https://doi.org//10.17895/ices.pub.21435771

Pham, C.K., Ramirez-Llodra, E., Alt, C.H.S., Amaro, T., Bergmann, M., et al. (2014). Marine litter distribution and density in European seas, from the shelves to deep basins. PLoS One 9 (4), e95839. http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0095839.