Expansion of brown and king crab in Northern Norway
Survey report 2023200030
Brown crab (Cancer pagurus) has expanded its range northward in Troms, but its distribution in Northern Norway and potential overlap with red king crab (Paralithodes camtschaticus) has not been surveyed. Management of king crab in Norway aims at a sustainble fishery in the quota-regulated area east of North Cape while trying to stop the spread west of North Cape. The species is, nevertheless, expected to spread further west- and southward, and has likely established local populations in parts of Troms. Together with planned surveys in 2024 and 2026, the survey in 2023 aimed at mapping the distribution and population density of brown crab and compare the results with available data from the Norwegian coast between Vestlandet and Trøndelag. The overlap with king crab will be studied by investigating local occurences of the species in Troms. Collected data will be combined with environmental data for species distribution modelling. The study will establish baseline information to generate stock indicators for both crab species in an important area for fisheries and aquaculture.
The survey in 2023 was a pilot study in collaboration with the Directorate of Fisheries to test methods and focused on locations between southerwestern Senja, Tromsø, Kvaløya and Balsfjord. In total 73 stations were investigated, 18 with king crab pots and 55 with brown crab pots. In addition CTD casts were conducted at 94 stations. Number of crabs caught varied substantially, with high densities at southwestern Senja, compared to zero catches in most other areas, expect for smaller catches outside of Sommerøya. King crab was only observed at one station close to Tromsøya. The survey provides a first overview of the crab distribution in southern Troms and, thus, a basis for two planned, more comprehensive surveys in 2024 and 2026.
Sammendrag
Taskekrabbe (Cancer pagurus) har spredd seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet i Nord-Norge har så langt ikke blitt kartlagt. Det er ukjent om taskekrabbens utbredelsesområder overlapper med kongekrabbens (Paralithodes camtschaticus). Forvaltningen av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området (vest av Nordkapp) skal begrense spredningen, men arten har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Toktet i 2023, sammen med planlagte tokt i 2024 og 2026, har til formål å kartlegge utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden og sammenligne resultatene med tilgjengelig data fra kystområder fra Vestlandet til Trøndelag. I løpet av perioden skal vi undersøke lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms, samt bestemme mulig overlapp mellom de to artene. I tillegg skal observasjonsdata av krabbeartene i kombinasjon med miljødata brukes i artsutbredelsesmodellering. Data fra toktet er viktig for å etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiskeri- og havbruksnæringen.
Toktet i 2023 ble gjennomført i samarbeid med Sjøtejensten, var en pilotstudie til metodetesting og fokuserte på områdene mellom Sørvest-Senja, Tromsø, Sørvest-Kvaløya og Balsfjorden. Total ble 73 stasjoner undersøkt, 18 kongekrabbestasjoner og 55 taskekrabbestasjoner, i tillegg til 94 CTD-stasjoner. Antall krabber i fangsten varierte veldig mye, med høye taskekrabbetettheter på Sørvest-Senja sammenlignet med nullfangster på de fleste andre undersøkte områdene, bortsett fra noen lavere fangster utenfor Sommerøya. Kongekrabbe ble kun observert på en stasjon i nærheten av Tromsøya. Toktet gir en foreløpig oversikt over krabbeutbredelse i Troms og er et godt utgangspunkt for planleggingen av to mer omfattende kartlegginger i 2024 og 2026.
2 - Bakgrunn
I kjølvannet av klimaendringer forflytter flere arter seg mot polene og forandrer, sammen med fremmede arter, økosystemet langs norskekysten. Slike endringer i artssammensetning kan resultere i både press på lokale arter, men også nye muligheter for fiskerinæringen. I likhet med flere andre bestander i Nordøst-Atlanterhavet (Kjesbu mfl., 2022), er taskekrabbe en «klimavinner». Den har spredd seg nordover, og har nå en betydelig bestand i deler av Troms. I en kartlegging utført av Møreforsking i 2015, ble det observert tilsvarende fangstrater av taskekrabber ved Senja som i viktige kommersielle områder lenger sør (Bakke mfl., 2016). I den samme undersøkelsen ble det også fangstet noen krabber så langt nord som Sessøya/Sessøyfjorden. Det er videre flere enkle observasjoner av taskekrabbe helt nord til Finnmark (Brattegard, 2011; Zimmermann mfl., 2020), men en systematisk undersøkelse av utbredelse og bestandstetthet har så langt ikke blitt gjennomført. På samme tid har kongekrabbe etablert seg i Finnmark og delvis spredd seg og har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Dette til tross for at et høyt fiskepress har redusert spredningen de siste årene. Forvaltningen av kongekrabbe i Norge har to målsetninger, å opprettholde et langsiktig fiskeri innenfor et avgrenset område i Øst-Finnmark, og begrense spredningen av kongekrabbe utenfor dette området (vest av Nordkapp). Kongekrabbe anses derfor i Troms som en unønsket fremmed art som ikke skal etablere seg med en livskraftig bestand.
Det er ukjent om taskekrabbe overlapper med kongekrabbe, som forsetter å spre seg vestover. Tidligere ble kongekabbespredningen hovedsakelig overvåket i nordøstlige områder i Troms. Dermed er det ukjent hvordan krabbebestandene har utviklet seg i resten Troms og om det finnes relevant romlig overlapp og mulig interaksjon mellom taskekrabbe og kongekrabbe.
Prosjektet skal i løpet av fem år kartlegge krabbebestandene i Troms med fokus på området mellom Senja og Kvænangen. Hovedformålene er: 1) undersøke utbredelse og tetthet av taskekrabbe i forhold til fysikalske parametere, sammenligne resultatene med eksisterende data fra kystområder på Vestlandet til Trøndelag (Marcussen, 2022) og bruke dataene i artsutbredelsesmodellering; 2) kartlegge lokale forekomster av kongekrabbe i Troms, utenfor det kvoteregulerte området; 3) bestemme mulig overlapp mellom de to artene; 4) etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiske- og havbruksnæringen. Prosjektet er direkte tilknyttet til overvåking av taskekrabbe og kongekrabbe. Det siste hovedformålet bidrar særskilt til formålet til CoastRisk-prosjektet, ved å etablere indikatorer for nøkkelarter i viktige produksjonsområder. Toktet bygger på et etablert samarbeid med Fiskeridirektoratet og ble gjennomført med et fartøy fra Sjøtjenesten på samme måte som taskekrabbetokt i Møre og Trøndelag i 2021 (Marcussen mfl., 2022).
2.1 - Kommersielle fangster
Mengden kongekrabbelandinger avtar sørover, mens for taskekrabbe avtar landingene nordover. Informasjon fra landingssluttseddelene indikerer at det har blitt fisket små mengder kongekrabbe i området Røstbanken til Malangsgrunnen, gjennomsnittlig landing av kongekrabbe 18 kg. I perioden 2000 – 2023 har det blitt fisket en betydelig mengde (~10 000 kg) kongekrabbe i dette området. Små forekomster (1-35 kg per landing) har blitt rapportert helt sør til Vesterålen, men det er uklart om det er reelle fangster eller feilrapportering. Siden forvaltningsmålet er å begrense spredningen av kongekrabbe vest av Nordkapp er fisket i Troms ikke kvotebegrenset og derfor rapporteres en relevant andel av landinger antageligvis ikke. For taskekrabbe er de høyeste ladningene funnet i Lofoten og Vesterålen, mens det er kun er sporadisk fangst nordover til Tromsø. Dette kan delvis være grunnet manglende mottaksstruktur nord for Lofoten og Vesterålen.
3 - Metoder
3.1 - Toktdesign og prøvetakning
Første tokt i «Krabbe på flyttefot»-prosjektet ble gjennomført fra 21. august til 3. september 2023 mellom Senja og Kvaløya i Tromsø i samarbeid med Sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet. Fra HI var Fabian Zimmermann, Siri Aaserud Olsen og Johanna Bjånes Marcussen med som toktdeltakere.
Stasjonsposisjoner ble fastsatt i forkant av toktet, med bakgrunn i observasjoner av krabber i artsdatabanken (per mai 2023), fangstposisjoner benyttet i studien fra Møreforskning i 2015 (Bakke mfl., 2016), samt basert på generell kunnskap om egnet habitat for (substrat, dybde og helning). Taskekrabbestasjoner ble begrenset til områder grunnere enn 50 meter, mens kongekrabbestasjoner ble satt på dyp mellom 40 - 200 meter. I tillegg var stasjonene plassert slik at de skulle unngå overlapp med faste fiskeredskaper (teiner, garn og line). For å effektivisere trekkene og tokttiden, men sikre lang nok ståtid ble teinene satt og hevet etter 12-48 timer før transport til neste stasjon.
Sorte polyetylen (PEHD) teiner (L: 80 cm; B: 35 cm; H: 31 cm) med inngang på hver kortside ble benyttet i fangst av taskekrabber. Dette er tilsvarende som referanseflåten bruker og som har blitt brukt ved det første krabbe toktet (Marcussen mfl., 2022). Taskerabbeteinene ble agnet med 0,5-1 kg fersk sei og satt i lenker med seks teiner i hver lenke med 25-30 meter imellom hver teine (Figur 2).
Kongekrabbeteinene ( L: 150 cm; B: 150 cm; H: 120 cm) ble satt enkeltvis. På grunn av kapasitet ombord i leiefatøy ble det kun brukt tre kongekrabbeteiner. Kongekrabbeteinene ble agnet med 1 kg sild. På alle kongekrabbeteinene og fire av taskekrabbelenkene var det montert en temperaturmåler. Kongekrabbeteinene ble satt på dyp mellom 28 -196 meter (gjennomsnitt 73 m) med mellom 18 og 91 timer ståtid (gjennomsnitt 44 timer).
Taskekrabbe og kongekrabbe ble registrert på individnivå (størrelse, kjønn og skallalder) for hver teine per lenke i Fish2Data. I tillegg ble andre krabbearter registrert på individnivå (størrelse), mens annen bifangst ble registrert som totalfangst (art og antall) per stasjon. Kriteriene som ble brukt for å definere de ulike skallalderkategoriene på taskekrabbe var: (1) Rent og mykt skall, (2) Nytt, hardt skall uten påvekst, med spisse tåspisser og ingen svarte flekker, (3) hardt skall med noe påvekst, og noe slitte tåspisser og mørke flekker, (4) Hardt, mørkt skall med mye påvekst og avrundede tåspisser.
For å sammenligne fangstene fra dette toktet har vi brukt observasjoner fra tidligere HI krabbetokt mellom Kristiansund og Hitra fra 2021 (Marcussen mfl., 2022) og fra Vestlandet i 2023. De to krabbetoktente i HI regi er utført med samme redskap og metodikk. I tillegg ble det tatt i brukt observasjoner fra Møreforsknings studie i samme område fra 2015 (Bakke mfl., 2016).
3.2 - CTD-prøvetaking
For å registrere temperatur og salinitet gjennom vannsøylen ble det benyttet en RBR Concerto3 håndholdt CTD (maksimumsfart på 1 m/s på vei ned). På grunn av sikkerhet ble CTD stoppet over bunnen og bunnmålinger representerer derfor vannlaget ca. 10 m over bunnen. Målinger ble gjennomført i umiddelbar nærhet av hvor hver lenke/teine ble satt ut, før lenken ble trukket. I tillegg ble det gjennomført faste CTD stasjoner brukt fjordovervåking og innsamlingen av grunnlagsinformasjon om det fysiske miljøet for bruk primært i vurderinger av miljøvirkninger av havbruk. Spesielt gjelder dette for å validere strømmodellresultater som brukes i instituttets rådgivning knyttet til lakselus. Innsamlingen støtter spesifikt instituttets langsiktige overvåkningsplan og seriene «Lakselus – modellovervåkning» og «Lakselus – grunnlagsdata».
CTD-profiler på veien ned (downcast) ble i utgangspunktet brukt i analysene hvis ikke annet er spesifisert. Bunntemperatur og -salinitet ble spesifisert som de dypeste målingene på en CTD-profil og kan derfor faktisk ligge 5-10 m over bunnen.
4 - Resultater
4.1 - Stasjonsoversikt
Det ble gjennomført hal av totalt 330 teiner ved 55 taskekrabbestasjoner og 18 hal av kongekrabbeteiner (Figur 3). I tillegg ble det gjennomført 94 CTD stasjoner, inkludert 21 faste hydrografiske stasjoner i Troms.
4.2 - Taskekrabbe
Vi fikk totalt 313 krabber, alle på yttersiden og ingen inne i fjordene (Figur 4). De fleste helt sør på Senja og noen få ved øyene utenfor Kattfjord og Ersfjord. På østsiden av Senja fikk vi ingen krabber. Her var teinene fulle av eremittkreps (Pagurus sp.), slimål (Myxine glutinosa) og kongsnegl (Buccinum sp.). Rundt Tromsøya, og i innløpet til Balsfjord, fikk vi heller ingen krabber, men også der mye bifangst av eremittkreps, slimål og kongsnegl.
4.2.1 - Størrelsesammensetning
Totalt ble 312 taskekrabber fanget og målt på toktet. Størrelsesfordeling var lignende som på toktene i Møre & Trøndelag i 2021 og på Vestlandet 2023, men andelen av krabber over minstemålet lavere var lavere i Troms (Figur 5). I Troms var 49 % over minstemålet, sammenlignet med 75 % på Vestlandet og 65 % langs Mørekysten og Sør-Trøndelag. Hunkrabbene var gjennomsnittlig større enn hannkrabbene, henholdsvis 140 mm og 125 mm. Det er større usikkerhet i studien i Tromsø på grunn av begrenset prøvemengde.
4.2.2 - Kjønn og skallalder
Det ble funnet en høyere andel av hanner i fangsten, kun 44 % av fangsten var hunkrabber, mens på de to andre toktene på Møre & Trøndelag og Vestlandet var andelen hunkrabber henholdsvis 55 % og 61 % (Figur 6). Dette kan være en indikasjon på at toktet kun dekket starten av innrykket av hunkrabber på grunnere vann i forkant av gyting og parring. Hovedsesongen for skallskifte og, dermed, parring forekommer senere på året lenger nord (Bakke mfl., 2018). De fleste krabbene hadde eldre skall eller gamle skall, men andelen var mye høyere for krabber fangstet i Troms og på Vestlandet enn det som ble observert på toktet Møre og Trøndelag i 2021 (Figur 7). Det ble observert to hunnkrabber med utrogn.
4.3 - Sammenligning med tidligere undersøkelser
I 2015 gjorde Møreforsking en kartlegging av krabbeforekomster i Troms (Bakke mfl., 2016). Som på toktet i 2023 ble det i 2015 observert mest fravær av krabbe, men ved enkelte lokasjoner, som ytterst ved Selfjord og rundt Stonglandet sør på Senja, ble det observert opp til 15 krabber per teine (Figur 8). Dette er på samme nivå og noe høyere enn på Vestlandet og i Frohavet (Marcussen mfl 2022).
I 2023 fant vi flere krabber per teine ved både Senja og Kvaløya sammenlignet med Møreforskings tokt i 2015. I studien utenfor Kvaløya i 2015 ble det i løpet av forsøksperioden (22. august - 27. november 2015) kun fisket 50 krabber på 500 teinetrekk. Det ble derimot observert krabbe på flere stasjoner utenfor Kvaløya under toktet i 2015, enn i 2023 (Figur 8). Hvorvidt fangstene på toktet i 2023 er en reel økning ved Kvaløya eller forårsaket av innsats eller miljø/årstidssvingninger er ikke undersøkt. Lokale fiskere har gitt utrykk og studien fra 2015 indikerer for at krabbefangstene er størst nærmere oktober (S. Bakke, personlig kommunikasjon; Bakke mfl., 2016). Under begge studiene har det blitt fisket ved relativt like dyp, 24,7 og 22,5 meter i 2015 i 2023. For å få et representativt bilde på utbredelsen av krabbe tidlig i sesongen, kan det være hensiktsmessig å plassere en del teiner også på dypere vann (50-100 meter) ved neste tokt.
4.4 - Fiske etter nåla i høystakken - kongekrabbe i Troms
Vi fikk en kongekrabbe i Håkeboten, Kvaløya. Dette til tross for liten innsats, siden det ble kun satt to teiner i Håkeboten (Figur 9). I samme område finnes det anekdotisk rapportering om kongekrabbefangster, det ble observert flere bruk i sjøen og det var også registrert observasjoner av kongekrabbe i artsdatabanken. Det ble satt få kongekrabbeteiner på grunn av plasskapasitet ombord, og totalt ble det gjort 18 trekk med kongekrabbeteinene. Fangstene av kongekrabbe er derfor ikke representativt for den faktiske utbredelsen av kongekrabbe i studieområdet. Til neste tokt vil vi øke innsatsen på kongekrabbe.
4.5 - Bifangst
Krabbeteinene er relativt selektive for krabber, men i områder uten store krabbeforekomster observerte vi en del bifangst. De vanligste bifangstartene var kongsnegl og eremittkreps og pyntekrabber (Hyas sp.) i alle tre områdene (Figur 10). I tillegg ble det fanget og målt noen få strandkrabber (Carcinus maenas) og svømmekrabber (Liocarcinus sp.).
4.6 - Miljø
Miljø og særlig temperatur kan fremme eller begrense taskekrabbens og kongekrabbens spredning, men begge arter tåler et relativt bredt temperaturspenn, som inkluderer typiske forhold i Nord-Norge. Voksne individer av taskekrabbe foretrekker temperaturer mellom 6.0 -13,0 °C, men tåler temperaturer ned til 1,3 °C (Bakke mfl., 2019) og opp til 22,1 °C (Cuculescu mfl., 1998). Basert på den nærmeste faste hydrografiske stasjonen, Eggum i Lofoten, er det sjeldent temperaturer utenfor temperaturspennet til taskekrabbe (Tabell 1). Kongekrabbe derimot er en kaldvannsart som foretrekker temperaturer under 1,4 °C men kan trives likevel i temperaturer så høyt som 12 °C (Kjesbu mfl., 2022). Det er derfor ikke en begrensende faktor for utbredelse av voksne individer.
Det ble gjennomført 84 CTD målinger, hvor av rundt 20 av de var faste stasjoner. I tillegg ble det gjennomført CTD målinger ved hver krabbestasjon. Det ble observert lavere bunntemperaturer inni fjordene enn i ytre områder langs kysten, med de laveste temperaturene inne i Balsfjord og innerst i Selfjorden på Senja (Figur 11), som begge er relativt dype terskelfjorder. Generelt ble det observert lavere temperaturer på dypere vann ned til ~150 meter (Figur 12). Observasjoner av overflatevannet var noe varmere i studieområdet enn ved kyststasjonen på Eggum, med maksimumsverdier opp mot ~15,0 °C. Vannsøylen ned til 200 m ved de fleste faste stasjonene, med unntak av Balsfjord og Stasjonen innerst i Selfjorden, var innenfor fortrukket temperaturspekter til taskekrabbe, og indikerer levedyktige områder også ned til 200 m (Vedlegg 8.1).
Ettersom krabber er ektoterme forventes det at aktiviteten, og dermed fangstbarheten, øker ved økte temperaturer (Moland mfl., 2011). Det observert en sammenheng mellom temperatur over ~7 grader og tilstedeværelse av krabbe i fangsten (Figur 13). Dette kan skyldes liten innsats samt få observasjoner med krabbe framfor en manglende sammenheng.
I tillegg gir målingene kun et øyeblikksbilde på temperaturen og nødvendigvis ikke avgjørende for utbredelsen. Det er mange andre faktorer som kan påvirke fangstbarhet som blant annet mengde og type agn, samt strøm.
Det ble observert noe høyere salinitet i ytre kystområder og de laveste innerst i Balsfjorden (Figur 11). Generelt var det en tendens til høyere salinitet i dypere vannlag, med de høyeste verdiene ~ 200 meter (Figur 12). Det ble ikke observert en sammenheng mellom tilstedeværelse av taskekrabbe i fangsten og salinitet (Figur 13).
Periode
Dyp (m)
Temperatur (°C)
Gjennomsnitt
Minimum
Maximum
Desember - Mars
1
5,96
5,42
6,69
10
6,07
5,71
6,72
100
6,96
6,27
7,53
Mars - Mai
1
5,12
4,31
6,26
10
5,15
4,32
6,28
100
6,14
6,00
6,35
Juni - August
1
10,89
8,42
13,26
10
10,24
7,86
12,66
100
7,38
7,01
7,82
September - November
1
9,91
8,66
9,73
10
9,94
8,69
9,79
100
9,03
8,91
9,27
Tabell 1. Oversikt over temperaturer ved henholdsvis 1, 10 og 100 meter dybde ved den faste hydrografiske stasjonen ved Eggum nord-vest i Lofoten. Gjennomsnitt-, minimum- og maksimumstemperaturene er basert på månedsmiddel i for hver periode i 2023.
5 - Oppsummering
Resultatene fra toktet vil, sammen med de neste årenes tokt, danne et godt datagrunnlag for en oversikt over utbredelsen og tilstanden til krabbebestanden i nord. Generelle forslag til videre overvåkingsarbeid blir presentert i sin helhet etter endt prosjekttid. Vi vil likevel presentere spesifikke forslag til forbedring og hva som fungerte godt under taskekrabbetoktet her.
I løpet av to uker ombord fikk vi dekket et større område fra sør på Senja til Kvaløya. Fangstratene av taskekrabbe på Sør-Senja er på høyde med fangstratene på Vestlandet og Møre/Trøndelag. Til tross for gode fangster var det tilsynelatende svært lokale forekomster, med ingen krabber i beskyttede områder som på innsiden av Senja og Kvaløya. Det hadde vært av stor interesse og kartlagt flere eksponerte områder, som fjordene på yttersiden av Senja og økt innsats rundt yttersiden av Kvaløya. Resultatet av toktet tyder på en mulig økning i bestandstettheten av taskekrabbe siden Møreforsknings studie i 2015, særlig på Senja, men flere undersøkelser er nødvendig til å bekrefte den trenden.
Vi hadde valgt oss ut et semi-random design for å øke muligheten for observasjoner av de to målartene. Dette fungerte greit, men børe re-evalueres og raffineres før neste tokt for å få gode nok data til en eventuell artsutbredelsesmodell. Hovedutfordringen er balansen mellom målrettet utvalg av stasjoner med høy sannsynlighet for tilstedeværelse av krabber og tilstrekkelig kontrast i miljøforholdene, innenfor begrenset tokttid.
Samarbeidet med Sjøtjenesten og alt det praktiske knyttet til fisket fungerte veldig godt. Det ble i forkant av toktet i 2021 laget og installert en «rampe» med plass til alle teinene i hver lenke, for effektiv og sikker utsetting av teinene fra hekken på båten. Det var derimot litt utfordrende å håndtere og lagre flere store kongekrabbeteiner på dekk. Til neste tokt bør det derfor vurderes å ta i bruk mindre teiner, for eksempel koniske teiner brukt til snøkrabbefiske.
Det er flere utfordringer knyttet til teinetokt, blant annet tid/logistikk knyttet til rotasjon av redskap. I tillegg var det knapt med plass ombord på Rind, som også begrenset rotasjonsordningen til fem lenker av gangen. Denne ordningen fungerer godt ved kortere distanser, men ved lang «steaming» tur/retur havner for bunkring reduserer det fleksibiliteten til toktet. I Troms er det veldig begrenset med bunkringsplasser, noe som betyr en betydelig logistisk utfordring.
Det ble gjennomført flere oseanografiske målinger på faste overvåkingsstasjoner for å kompensere for redusert tokttid for oseanografi målinger i dette området. Dette ble gjennomført med en håndholdt CTD ved faste stasjoner i studieområdet og fungerte godt ettersom det var lite fangst av målart. Det understrekker at det er kostnadseffektivt å kombinere biologisk og oseanografisk prøvetaking på en slik måte til å maksimere nytteverdien av et tokt. Dataene fra toktet bekrefter at det taskekrabbe finnes primært på steder hvor bunntemperaturene er varmt nok for den arten. Flere toktdata skal bidra til å forbedre vår kunnskap om miljøfaktorerer og hjelpe til å skille bedre temperatureffekter av andre parametre, særlig bunnsubstrat.
Kongsnegl ble observert på de fleste stasjonene. Selv om den totale prøvemengden muligens er for liten for en klar konklusjon, tyder det likevel på at toktet tiltenkt for krabbe også kan egne seg til overvåking av kongsnegl. Toktet kan derfor anses som en potensielt viktig datakilde til å forbedre vår kunnskap om kongsnegl, som er en svært datafattig art i Norge.
6 - Takk
Tusen takk til Tor Johansen og Sjøtjenesten ved Fiskeridirektoretat for å muliggjøre toktet med båt og mannskap. Takk til Kent Ivar Krogh, Narve Leonardsen og Freddy Norvoll for godt samarbeid, stødig navigering i trangt farvann og hjelp med håndtering av redskap, og Karoline Skarvøy, Morten Rørnes og Maria Jenssen for støttet med logistikk. En takk bør også rettes til Terje Hovland og Jean-Baptiste Danre for opplæring i bruk av CTD samt utlån av utstyr. Toktet og overvåkingsarbeidet ble finansiert av Norges Nærings- og Fiskeridepartement.
7 - Referanser
Bakke, S., Wiech, M., Pan, M. og Søvik, G. “Taskekrabbe i Troms. Fangstpotensiale, fangstsammensetning og kvalitet.” Møreforsking, MA16-06. (2016)
Bakke, S., Siikavuopio, S.I. og Christiansen J.S. “Thermal behaviour of edible crab Cancer pagurus Linnaeus, 1758 in coastal Norway.” Fauna norvegica 39: 1–11. (2019)
Brattegard T. “Endringer i norsk marin bunnfauna 1997-2010.” DN-utredning 8-2011. 112 pp. (2011)
Bakke, S., Larssen W., Woll, A.K., Søvik, G., Gundersen, A.C., Hvingel, C. og Nilssen, EM. “Size at maturity and molting probability across latitude in female Cancer pagurus .” Fisheries Research 205: 43-51. (2018)
Cuculescu, M., Hyde, D. og Bowler K. “Thermal tolerance of two species of marine crab, Cancer pagurus and Carcinus maenas. ” Journal of Thermal Biology. 23, 107-110. (1998)
Kjesbu, O.S., Sundby, S., Sandø, A. B., Alix, Solfrid, S., Hjøllo, M., Tiedemann, M., mfl. “Highly mixed impacts of near‐future climate change on stock productivity proxies in the North East Atlantic.” Fish and Fisheries 23.3: 601-615. (2022)
Marcussen, J.B., Jenssen, M., Nedreaas, K., Søvik G. og Zimmermann F. “Taskekrabbetokt: Molde – Frøya 2021: Havforskningsinstituttets første taskekrabbetokt.” Rapport fra havforskningen. (2022)
Marcussen, Johanna Bjånes. “Fishing for more data: Exploratory stock assessment of the data-limited brown crab ( Cancer pagurus ) stock in Norway”. MS thesis. University of Agder. (2022)
Moland, M., Olsen, E.M., Knutsen, H., Knutsen, J.A., Enersen, S.E., André, C., og Stenseth, N.C. “Activity patterns of wild European lobster Homarus gammarus in coastal marine reserves: implications for future reserve design.” Mar Ecol Prog Ser 429:197-207 (2011)
Zimmermann, F., Jenssen, M., Nedreaas, K. H., Søvik, G., Hjelset, A. M., & Bakke, S. “ Kunnskapsgrunnlaget for taskekrabbe langs norskekysten. ” Rapport fra havforskningen. (2020)
8 - Vedlegg
8.1 - CTD-profiler fra krabbestasjoner og faste stasjoner
8.2 - Stasjonsliste
Stasjonsnr
Serienummer
Lengdegrader
Breddegrader
Redskap
1
65201
18.770167
69.65145
Taskekrabbeteiner
2
65202
18.834167
69.64700
Taskekrabbeteiner
3
65203
18.761500
69.65600
Kongekrabbeteine
4
65204
18.837833
69.65300
Kongekrabbeteine
5
65205
17.075167
69.00033
Kongekrabbeteine
6
65206
16.925333
69.02167
Kongekrabbeteine
7
65207
17.094500
69.06550
Kongekrabbeteine
8
65208
17.143000
69.07733
Taskekrabbeteiner
9
65209
17.086833
69.06267
Taskekrabbeteiner
10
65210
17.075500
69.05950
Taskekrabbeteiner
11
65211
17.044500
69.05567
Taskekrabbeteiner
12
65212
16.884333
69.03183
Taskekrabbeteiner
13
65213
16.939500
69.03850
Taskekrabbeteiner
14
65214
16.973167
69.03283
Taskekrabbeteiner
15
65215
16.983333
69.15000
Taskekrabbeteiner
16
65216
17.020333
69.14017
Taskekrabbeteiner
17
65217
17.071167
69.14983
Taskekrabbeteiner
18
65218
16.813500
69.12500
Taskekrabbeteiner
19
65219
16.894000
69.15383
Taskekrabbeteiner
20
65220
17.115667
69.18233
Taskekrabbeteiner
21
65221
17.198667
69.19800
Taskekrabbeteiner
22
65222
18.080333
69.15383
Kongekrabbeteine
23
65223
18.056833
69.16367
Kongekrabbeteine
24
65224
17.980833
69.16267
Kongekrabbeteine
25
65225
17.472167
69.19117
Taskekrabbeteiner
26
65226
17.399500
69.15500
Taskekrabbeteiner
27
65227
17.432667
69.13600
Taskekrabbeteiner
28
65228
17.985833
69.15383
Taskekrabbeteiner
29
65229
18.068333
69.16817
Taskekrabbeteiner
30
65230
18.138667
69.44400
Taskekrabbeteiner
31
65231
18.158833
69.41750
Taskekrabbeteiner
32
65232
18.068500
69.39233
Taskekrabbeteiner
33
65233
18.089833
69.37900
Taskekrabbeteiner
34
65234
18.076000
69.36883
Taskekrabbeteiner
35
65235
19.012167
69.52800
Taskekrabbeteiner
36
65236
18.928667
69.56500
Taskekrabbeteiner
37
65237
18.851167
69.60467
Taskekrabbeteiner
38
65238
18.811333
69.67150
Taskekrabbeteiner
39
65239
18.763000
69.67283
Taskekrabbeteiner
40
65240
18.764333
69.67050
Taskekrabbeteiner
41
65241
18.806167
69.67050
Kongekrabbeteine
42
65242
18.854667
69.66817
Kongekrabbeteine
43
65243
18.901667
69.58017
Kongekrabbeteine
44
65244
18.931500
69.49050
Kongekrabbeteine
45
65245
19.021330
69.43283
Kongekrabbeteine
46
65246
18.956800
69.43500
Taskekrabbeteiner
47
65247
18.711600
69.55917
Taskekrabbeteiner
48
65248
18.689283
69.54833
Taskekrabbeteiner
49
65249
18.003100
69.59783
Taskekrabbeteiner
50
65250
17.917683
69.60717
Taskekrabbeteiner
51
65251
18.028333
69.64283
Taskekrabbeteiner
52
65252
18.050133
69.65267
Taskekrabbeteiner
53
65253
18.176200
69.62487
Taskekrabbeteiner
54
65254
18.215867
69.63082
Taskekrabbeteiner
55
65255
18.279050
69.62128
Taskekrabbeteiner
56
65256
19.408117
69.25152
Taskekrabbeteiner
57
65257
19.371767
69.25333
Kongekrabbeteine
58
65258
19.324633
69.27465
Taskekrabbeteiner
59
65259
19.308233
69.34418
Kongekrabbeteine
60
65260
19.243667
69.34677
Taskekrabbeteiner
61
65261
18.150817
69.67638
Taskekrabbeteiner
62
65262
18.142800
69.70512
Taskekrabbeteiner
63
65263
18.221483
69.71790
Taskekrabbeteiner
64
65264
18.226367
69.76328
Taskekrabbeteiner
65
65265
18.153917
69.77298
Taskekrabbeteiner
66
65266
18.114083
69.77108
Taskekrabbeteiner
67
65267
18.117867
69.74745
Taskekrabbeteiner
68
65268
19.027250
69.71583
Taskekrabbeteiner
69
65269
19.001717
69.71545
Taskekrabbeteiner
70
65270
19.101200
69.75622
Taskekrabbeteiner
71
65271
19.144383
69.76320
Kongekrabbeteine
72
65272
19.029483
69.74043
Kongekrabbeteine
72
65273
19.022383
69.72667
Kongekrabbeteine
Tabell A.1 Oversikt over utførte taskekrabbe og kongekrabbestasjoner fra krabbetoktet i Troms 2023. De to krabbestasjonstypene er spesifisert med artsspesifikk redskapstype.
8.2.1 - CTD-stasjoner
Stasjon
Tid
Breddegrad
Lengdegrad
Stasjonsnavn
Dyp
Område
Breddegrad desimal
Lengdegrad desimal
1
2023-08-21 06:55:00
69 38.82
18 50.05
65202
14
Senja
18.83417
69.64700
2
2023-08-21 07:23:00
69 39.09
18 50.05
65201
21
Senja
18.83417
69.65150
3
2023-08-21 07:40:00
69 39.36
18 45.69
65203
28
Senja
18.76150
69.65600
4
2023-08-21 08:02:00
69 39.18
18 50.27
65204
33
Senja
18.83783
69.65300
5
2023-08-23 09:03:00
69 07.55
16 45.88
VAAG01
500
Senja
16.76467
69.12583
6
2023-08-23 09:35:00
69 01.29
16 46.38
VAAG02
364
Senja
16.77300
69.02150
9
2023-08-23 11:56:00
69 03.76
17 05.21
65209
22
Senja
17.08683
69.06267
10
2023-08-23 12:13:00
69 03.57
17 04.53
65210
25
Senja
17.07550
69.05950
11
2023-08-23 12:33:00
69 03.34
17 02.67
65211
25
Senja
17.04450
69.05567
12
2023-08-24 07:15:00
69 01.91
16 53.06
65212
22
Senja
16.88433
69.03183
13
2023-08-24 07:33:00
69 02.31
16 56.37
65213
23
Senja
16.93950
69.03850
14
2023-08-24 07:49:00
69 01.97
17 58.39
65214
13
Senja
17.97317
69.03283
15
2023-08-24 08:07:00
69 01.3
16 55.52
65206
34
Senja
16.92533
69.02167
16
2023-08-24 08:34:00
69 03.93
17 05.67
65207
49
Senja
17.09450
69.06550
17
2023-08-24 09:05:00
69 00.02
17 04.51
65205
55
Senja
17.07517
69.00033
18
2023-08-24 13:13:00
69 06.99
17 25.54
SOLB01
250
17.42567
69.11650
19
2023-08-24 13:55:00
68 59.36
17 15.41
TRAN01
245
Tranøy
17.25683
68.98933
20
2023-08-24 14:37:00
68 56.25
16 57.17
VAAG03
428
Tranøy
16.95283
68.93750
20
2023-08-25 07:59:00
69 11.88
17 11.92
65221
29
Senja
17.19867
69.19800
21
2023-08-25 08:21:00
69 10.94
17 06.94
65220
27
Senja
17.11567
69.18233
22
2023-08-25 08:47:00
69 08.99
17 04.27
65217
10
Senja
17.07117
69.14983
23
2023-08-25 09:03:00
69 08.41
17 01.22
65216
40
Senja
17.02033
69.14017
24
2023-08-25 09:18:00
69 02.31
16 56.37
65215
10
Senja
16.93950
69.03850
25
2023-08-25 09:45:00
69 09.23
16 53.64
65219
22
Senja
16.89400
69.15383
26
2023-08-25 10:22:00
69 07.50
16 48.81
65218
15
Senja
16.81350
69.12500
27
2023-08-26 07:19:00
69 11.47
17 28.33
65225
24
Senja
17.47217
69.19117
28
2023-08-26 07:42:00
69 09.30
17 23.97
65226
17
Senja
17.39950
69.15500
29
2023-08-26 07:58:00
69 08.16
17 25.96
65227
20
Senja
17.43267
69.13600
30
2023-08-26 08:55:00
69 09.23
17 59.15
65228
35
Senja
17.98583
69.15383
31
2023-08-26 09:11:00
69 10.09
18 04.10
65229
31
Senja
18.06833
69.16817
32
2023-08-26 09:26:00
69 09.23
18 04.82
65222
129
Senja
18.08033
69.15383
33
2023-08-26 09:44:00
69 09.82
18 03.41
65223
66
Senja
18.05683
69.16367
34
2023-08-26 10:04:00
69 09.76
17 58.85
65224
196
Senja
17.98083
69.16267
35
2023-08-26 10:26:00
69 11.53
18 01.81
GISN01
71
Gisundet
18.03017
69.19217
36
2023-08-26 11:33:00
69 19.73
18 02.18
GISN02
67
Gisundet
18.03633
69.32883
37
2023-08-26 12:12:00
69 27.92
18 05.95
GISN03
205
Gisundet
18.09917
69.46533
38
2023-08-28 07:35:00
69 40.21
18 48.68
65238
31
Tromsø
18.81133
69.67017
39
2023-08-28 07:50:00
69 40.37
18 45.78
65239
24
Tromsø
18.76300
69.67283
40
2023-08-28 08:09:00
69 40.23
18 45.86
65240
54
Tromsø
18.76433
69.67050
41
2023-08-28 08:36:00
69 40.76
18 48.37
65241
42
Tromsø
18.80617
69.67933
42
2023-08-28 09:00:00
69 40.09
18 51.28
65242
29
Tromsø
18.85467
69.66817
43
2023-08-28 12:02:00
69 31.68
19 00.73
65235
31
Tromsø
19.01217
69.52800
44
2023-08-28 12:30:00
69 33.90
18 55.72
65236
24
Tromsø
18.92867
69.56500
45
2023-08-28 00:00:00
69 36.28
18 51.07
65237
22
Tromsø
18.85117
69.60467
46
2023-08-28 14:44:00
69 22.13
18 04.56
65234
17
Gisundet
18.07600
69.36883
47
2023-08-28 15:00:00
69 22.74
18 05.30
65233
15
Gisundet
18.08833
69.37900
48
2023-08-28 15:17:00
69 23.54
18 04.11
65232
16
Gisundet
18.06850
69.39233
49
2023-08-28 15:37:00
69 25.05
18 09.53
65231
30
Gisundet
18.15883
69.41750
50
2023-08-28 15:56:00
69 26.64
18 08.32
65230
14
Gisundet
18.13867
69.44400
51
2023-08-29 10:02:00
69 32.90
18 41.36
65248
24
Rystraumen
18.68933
69.54833
52
2023-08-29 10:21:00
69 33 55
18 42.69
65247
16
Rystraumen
18.71150
53
2023-08-29 10:50:00
69 34.81
18 54.10
65243
68
Tromsø
18.90167
69.58017
54
2023-08-29 11:31:00
69 29.43
18 55.89
65244
108
Balsfjord
18.93150
69.49050
55
2023-08-29 12:05:00
69 26.099
18 57.408
65246
27
Balsfjord
18.95667
69.43483
56
2023-08-30 13:22:00
69 46.307
19 07.044
KVAL01
162
Kvalsundet
19.11733
69.77167
57
2023-08-30 13:55:00
69 51.780
18 51.964
KVAL02
64
Kvalsundet
18.86600
69.86300
58
2023-08-30 14:18:00
69 54.820
18 40.365
KVAL03
262
Kvalsundet
18.67267
69.91367
59
2023-08-31 06:44:00
69 36.426
17 55.06
65250
35
Kvaløya
17.91767
69.60700
60
2023-08-31 07:02:00
69 35.86
18 00.186
65249
30
Kvaløya
18.00300
69.59767
61
2023-08-31 07:30:00
69 38.567
18 01.700
65251
33
Kvaløya
18.02833
69.64267
62
2023-08-31 07:45:00
69 39.163
18 03.008
65252
24
Kvaløya
18.05000
69.65267
63
2023-08-31 08:08:00
69 38.492
18 10.572
65253
21
Kvaløya
18.17617
69.64150
64
2023-08-31 08:21:00
69 37.849
18 12.952
65254
39
Kvaløya
18.21583
69.63067
65
2023-08-31 08:36:00
69 37.272
18 16.743
65255
50
Kvaløya
18.27900
69.62117
66
2023-08-31 11:20:00
69 29.895
18 14.204
MALA05
222
Malangen
18.23667
69.49817
67
2023-08-31 11:47:00
69 27.031
18 24.993
MALA04
220
Malangen
18.41650
69.45050
68
2023-08-31 12:13:00
69 22.89
18 29.317
MALA03_01
73
Malangen
18.48850
69.38150
69
2023-08-31 12:20:00
69 23.295
18 30.302
MALA03_02
205
Malangen
18.50500
69.38817
70
2023-08-31 12:35:00
69 23.606
18 31.995
MALA03_02
101
Malangen
18.53317
69.39333
71
2023-08-31 12:50:00
69 21.752
18 35.676
MALA02
114
Malangen
18.59450
69.36250
72
2023-08-31 13:50:00
69 33.002
18 38.415
TROM01
76
Malangen
18.64017
69.55000
73
2023-09-01 07:00:00
69 27.763
18 56.498
BALS03
82
Balsfjord
18.94150
69.46267
74
2023-09-01 07:17:00
69 25.973
19 01.281
65245
91
Balsfjord
19.02133
69.43283
75
2023-09-01 07:49:00
69 21.852
19 06.618
BALS02
180
Balsfjord
19.11017
69.36417
76
2023-09-01 08:13:00
69 20.651
19 18.494
65259
57
Balsfjord
19.30817
69.34417
77
2023-09-01 08:38:00
69 17.549
19 22.474
BALS01
113
Balsfjord
19.37450
69.29233
78
2023-09-01 08:53:00
69 15.200
19 22.306
65257
82
Balsfjord
19.37167
69.25333
79
2023-09-01 09:06:00
69 15.091
19 24.487
65256
29
Balsfjord
19.40800
69.25150
80
2023-09-01 09:25:00
69 16.479
19 19.478
65258
28
Balsfjord
19.32450
69.27450
81
2023-09-01 10:01:00
69 20.806
19 14.626
65260
44
Balsfjord
19.24367
69.34667
82
2023-09-02 08:07:00
69 45.797
18 13.582
65264
14
Kvaløya
18.22633
69.76317
83
2023-09-02 08:30:00
69 45.797
18 09.235
65265
11
Kvaløya
18.15383
69.76317
84
2023-09-02 08:58:00
69 46.265
18 06.845
65266
31
Kvaløya
18.11400
69.77100
85
2023-09-02 09:15:00
69 44.847
18 07.072
65267
20
Kvaløya
18.11783
69.74733
86
2023-09-02 09:34:00
69 42.307
18 09.049
65262
40
Kvaløya
18.15067
69.70500
87
2023-09-02 09:51:00
69 40.583
18 09.049
65261
19
Kvaløya
18.15067
69.67633
88
2023-09-02 10:15:00
69 43.074
18 13.289
65263
27
Kvaløya
18.22133
69.71783
89
2023-09-03 08:03:00
69 45.792
19 08.663
65271
65
Tromsø
19.14433
69.76317
90
2023-09-03 08:28:00
69 45.373
19 06.072
65270
36
Tromsø
19.10117
69.75617
91
2023-09-03 08:48:00
69 44.426
19 01.769
65272
117
Tromsø
19.02933
69.74033
92
2023-09-03 09:10:00
69 43.600
19 01.343
65273
60
Tromsø
19.02233
69.72667
93
2023-09-03 09:25:00
69 42.297
19 00.103
65269
23
Tromsø
19.00167
69.70483
94
2023-09-03 09:38:00
69 42.950
19 01.635
65268
23
Tromsø
19.02717
69.71583
Tabell 8.2.2 Oversikt over utførte CTD-stasjoner fra krabbetoktet i Troms 2023. Stasjonsnavn som starter på 652XX er referanse til krabbestasjonen fra tabell A.1.