Gå til hovedinnhold

Krabbespredning i nord

— Toktrapport 2023200030

Forfatter(e): Johanna Bjånes Marcussen (HI), Snorre Bakke (NTNU), Siri Aaserud Olsen , Jofrid Skardhamar og Fabian Zimmermann (HI)
Toktleder(e): Johanna Bjånes Marcussen og Fabian Zimmermann (HI)

Sammendrag

Taskekrabbe (Cancer pagurus) har spredd seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet i Nord-Norge har så langt ikke blitt kartlagt. Det er ukjent om taskekrabbens utbredelsesområder overlapper med kongekrabbens (Paralithodes camtschaticus). Forvaltningen av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området (vest av Nordkapp) skal begrense spredningen, men arten har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Toktet i 2023, sammen med planlagte tokt i 2024 og 2026, har til formål å kartlegge utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden og sammenligne resultatene med tilgjengelig data fra kystområder fra Vestlandet til Trøndelag. I løpet av perioden skal vi undersøke lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms, samt bestemme mulig overlapp mellom de to artene. I tillegg skal observasjonsdata av krabbeartene i kombinasjon med miljødata brukes i artsutbredelsesmodellering. Data fra toktet er viktig for å etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiskeri- og havbruksnæringen.

Toktet i 2023 ble gjennomført i samarbeid med Sjøtejensten, var en pilotstudie til metodetesting og fokuserte på områdene mellom Sørvest-Senja, Tromsø, Sørvest-Kvaløya og Balsfjorden. Total ble 73 stasjoner undersøkt, 18 kongekrabbestasjoner og 55 taskekrabbestasjoner, i tillegg til 94 CTD-stasjoner. Antall krabber i fangsten varierte veldig mye, med høye taskekrabbetettheter på Sørvest-Senja sammenlignet med nullfangster på de fleste andre undersøkte områdene, bortsett fra noen lavere fangster utenfor Sommerøya. Kongekrabbe ble kun observert på en stasjon i nærheten av Tromsøya. Toktet gir en foreløpig oversikt over krabbeutbredelse i Troms og er et godt utgangspunkt for planleggingen av to mer omfattende kartlegginger i 2024 og 2026.

2 - Bakgrunn

I kjølvannet av klimaendringer forflytter flere arter seg mot polene og forandrer, sammen med fremmede arter, økosystemet langs norskekysten. Slike endringer i artssammensetning kan resultere i både press på lokale arter, men også nye muligheter for fiskerinæringen. I likhet med flere andre bestander i Nordøst-Atlanterhavet (Kjesbu mfl., 2022), er taskekrabbe en «klimavinner». Den har spredd seg nordover, og har nå en betydelig bestand i deler av Troms. I en kartlegging utført av Møreforsking i 2015, ble det observert tilsvarende fangstrater av taskekrabber ved Senja som i viktige kommersielle områder lenger sør (Bakke mfl., 2016). I den samme undersøkelsen ble det også fangstet noen krabber så langt nord som Sessøya/Sessøyfjorden. Det er videre flere enkle observasjoner av taskekrabbe helt nord til Finnmark (Brattegard, 2011; Zimmermann mfl., 2020), men en systematisk undersøkelse av utbredelse og bestandstetthet har så langt ikke blitt gjennomført. På samme tid har kongekrabbe etablert seg i Finnmark og delvis spredd seg og har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Dette til tross for at et høyt fiskepress har redusert spredningen de siste årene. Forvaltningen av kongekrabbe i Norge har to målsetninger, å opprettholde et langsiktig fiskeri innenfor et avgrenset område i Øst-Finnmark, og begrense spredningen av kongekrabbe utenfor dette området (vest av Nordkapp). Kongekrabbe anses derfor i Troms som en unønsket fremmed art som ikke skal etablere seg med en livskraftig bestand.

Det er ukjent om taskekrabbe overlapper med kongekrabbe, som forsetter å spre seg vestover. Tidligere ble kongekabbespredningen hovedsakelig overvåket i nordøstlige områder i Troms. Dermed er det ukjent hvordan krabbebestandene har utviklet seg i resten Troms og om det finnes relevant romlig overlapp og mulig interaksjon mellom taskekrabbe og kongekrabbe.

Prosjektet skal i løpet av fem år kartlegge krabbebestandene i Troms med fokus på området mellom Senja og Kvænangen. Hovedformålene er: 1) undersøke utbredelse og tetthet av taskekrabbe i forhold til fysikalske parametere, sammenligne resultatene med eksisterende data fra kystområder på Vestlandet til Trøndelag (Marcussen, 2022) og bruke dataene i artsutbredelsesmodellering; 2) kartlegge lokale forekomster av kongekrabbe i Troms, utenfor det kvoteregulerte området; 3) bestemme mulig overlapp mellom de to artene; 4) etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiske- og havbruksnæringen. Prosjektet er direkte tilknyttet til overvåking av taskekrabbe og kongekrabbe. Det siste hovedformålet bidrar særskilt til formålet til CoastRisk-prosjektet, ved å etablere indikatorer for nøkkelarter i viktige produksjonsområder. Toktet bygger på et etablert samarbeid med Fiskeridirektoratet og ble gjennomført med et fartøy fra Sjøtjenesten på samme måte som taskekrabbetokt i Møre og Trøndelag i 2021 (Marcussen mfl., 2022).

2.1 - Kommersielle fangster

Mengden kongekrabbelandinger avtar sørover, mens for taskekrabbe avtar landingene nordover. Informasjon fra landingssluttseddelene indikerer at det har blitt fisket små mengder kongekrabbe i området Røstbanken til Malangsgrunnen, gjennomsnittlig landing av kongekrabbe 18 kg. I perioden 2000 – 2023 har det blitt fisket en betydelig mengde (~10 000 kg) kongekrabbe i dette området. Små forekomster (1-35 kg per landing) har blitt rapportert helt sør til Vesterålen, men det er uklart om det er reelle fangster eller feilrapportering. Siden forvaltningsmålet er å begrense spredningen av kongekrabbe vest av Nordkapp er fisket i Troms ikke kvotebegrenset og derfor rapporteres en relevant andel av landinger antageligvis ikke. For taskekrabbe er de høyeste ladningene funnet i Lofoten og Vesterålen, mens det er kun er sporadisk fangst nordover til Tromsø. Dette kan delvis være grunnet manglende mottaksstruktur nord for Lofoten og Vesterålen.

Landinger registrert i sluttseddelregisteret av henholdsvis kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), taskekrabbe (Cancer pagurus) og trollkrabbe (Lithodes maja) mellom Vest og Vest-Finnmark, summert per lokasjon fra 2000- 2023 (oktober).
Figur 1: Landinger registrert i sluttseddelregisteret av henholdsvis kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), taskekrabbe (Cancer pagurus) og trollkrabbe (Lithodes maja) mellom Vest og Vest-Finnmark, summert per lokasjon fra 2000- 2023 (oktober).

 

3 - Metoder

3.1 - Toktdesign og prøvetakning

Første tokt i «Krabbe på flyttefot»-prosjektet ble gjennomført fra 21. august til 3. september 2023 mellom Senja og Kvaløya i Tromsø i samarbeid med Sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet. Fra HI var Fabian Zimmermann, Siri Aaserud Olsen og Johanna Bjånes Marcussen med som toktdeltakere.

Stasjonsposisjoner ble fastsatt i forkant av toktet, med bakgrunn i observasjoner av krabber i artsdatabanken (per mai 2023), fangstposisjoner benyttet i studien fra Møreforskning i 2015 (Bakke mfl., 2016), samt basert på generell kunnskap om egnet habitat for (substrat, dybde og helning). Taskekrabbestasjoner ble begrenset til områder grunnere enn 50 meter, mens kongekrabbestasjoner ble satt på dyp mellom 40 - 200 meter. I tillegg var stasjonene plassert slik at de skulle unngå overlapp med faste fiskeredskaper (teiner, garn og line). For å effektivisere trekkene og tokttiden, men sikre lang nok ståtid ble teinene satt og hevet etter 12-48 timer før transport til neste stasjon.

Sorte polyetylen (PEHD) teiner (L: 80 cm; B: 35 cm; H: 31 cm) med inngang på hver kortside ble benyttet i fangst av taskekrabber. Dette er tilsvarende som referanseflåten bruker og som har blitt brukt ved det første krabbe toktet (Marcussen mfl., 2022). Taskerabbeteinene ble agnet med 0,5-1 kg fersk sei og satt i lenker med seks teiner i hver lenke med 25-30 meter imellom hver teine (Figur 2).

 

Oppsett av lenker med taskekrabbeteiner brukt i under krabbetoktet i Troms. Seks sorte polyetylen teiner ble satt i lenker med 25-30 meter mellom hver teine.
Figur 2: Oppsett av lenker med taskekrabbeteiner brukt i under krabbetoktet i Troms. Seks sorte polyetylen teiner ble satt i lenker med 25-30 meter mellom hver teine.

 

Kongekrabbeteinene ( L: 150 cm; B: 150 cm; H: 120 cm) ble satt enkeltvis. På grunn av kapasitet ombord i leiefatøy ble det kun brukt tre kongekrabbeteiner. Kongekrabbeteinene ble agnet med 1 kg sild. På alle kongekrabbeteinene og fire av taskekrabbelenkene var det montert en temperaturmåler. Kongekrabbeteinene ble satt på dyp mellom 28 -196 meter (gjennomsnitt 73 m) med mellom 18 og 91 timer ståtid (gjennomsnitt 44 timer).

Taskekrabbe og kongekrabbe ble registrert på individnivå (størrelse, kjønn og skallalder) for hver teine per lenke i Fish2Data. I tillegg ble andre krabbearter registrert på individnivå (størrelse), mens annen bifangst ble registrert som totalfangst (art og antall) per stasjon. Kriteriene som ble brukt for å definere de ulike skallalderkategoriene på taskekrabbe var: (1) Rent og mykt skall, (2) Nytt, hardt skall uten påvekst, med spisse tåspisser og ingen svarte flekker, (3) hardt skall med noe påvekst, og noe slitte tåspisser og mørke flekker, (4) Hardt, mørkt skall med mye påvekst og avrundede tåspisser.

For å sammenligne fangstene fra dette toktet har vi brukt observasjoner fra tidligere HI krabbetokt mellom Kristiansund og Hitra fra 2021 (Marcussen mfl., 2022) og fra Vestlandet i 2023. De to krabbetoktente i HI regi er utført med samme redskap og metodikk. I tillegg ble det tatt i brukt observasjoner fra Møreforsknings studie i samme område fra 2015 (Bakke mfl., 2016).

3.2 - CTD-prøvetaking

For å registrere temperatur og salinitet gjennom vannsøylen ble det benyttet en RBR Concerto3 håndholdt CTD (maksimumsfart på 1 m/s på vei ned). På grunn av sikkerhet ble CTD stoppet over bunnen og bunnmålinger representerer derfor vannlaget ca. 10 m over bunnen. Målinger ble gjennomført i umiddelbar nærhet av hvor hver lenke/teine ble satt ut, før lenken ble trukket. I tillegg ble det gjennomført faste CTD stasjoner brukt fjordovervåking og innsamlingen av grunnlagsinformasjon om det fysiske miljøet for bruk primært i vurderinger av miljøvirkninger av havbruk. Spesielt gjelder dette for å validere strømmodellresultater som brukes i instituttets rådgivning knyttet til lakselus. Innsamlingen støtter spesifikt instituttets langsiktige overvåkningsplan og seriene «Lakselus – modellovervåkning» og «Lakselus – grunnlagsdata».

CTD-profiler på veien ned (downcast) ble i utgangspunktet brukt i analysene hvis ikke annet er spesifisert. Bunntemperatur og -salinitet ble spesifisert som de dypeste målingene på en CTD-profil og kan derfor faktisk ligge 5-10 m over bunnen.

4 - Resultater

4.1 - Stasjonsoversikt

Det ble gjennomført hal av totalt 330 teiner ved 55 taskekrabbestasjoner og 18 hal av kongekrabbeteiner (Figur 3). I tillegg ble det gjennomført 94 CTD stasjoner, inkludert 21 faste hydrografiske stasjoner i Troms.

Oversikt over stasjoner med biologisk prøvetaking (taskekrabbelenker eller kongekrabbeteine) og fysiskalisk prøvetaking (CTD).
Figur 3: Oversikt over stasjoner med biologisk prøvetaking (taskekrabbelenker eller kongekrabbeteine) og fysiskalisk prøvetaking (CTD).

 

4.2 - Taskekrabbe

Vi fikk totalt 313 krabber, alle på yttersiden og ingen inne i fjordene (Figur 4). De fleste helt sør på Senja og noen få ved øyene utenfor Kattfjord og Ersfjord. På østsiden av Senja fikk vi ingen krabber. Her var teinene fulle av eremittkreps (Pagurus sp.), slimål (Myxine glutinosa) og kongsnegl (Buccinum sp.). Rundt Tromsøya, og i innløpet til Balsfjord, fikk vi heller ingen krabber, men også der mye bifangst av eremittkreps, slimål og kongsnegl.

Oversikt over taskekrabbefangster fra toktet i 2023. Fargene indikerer tilstedeværelse og fravær av taskekrabbe, og størrelsen på sirklene indikerer antall krabber per teine.
Figur 4: Oversikt over taskekrabbefangster fra toktet i 2023. Fargene indikerer tilstedeværelse og fravær av taskekrabbe, og størrelsen på sirklene indikerer antall krabber per teine.

 

4.2.1 - Størrelsesammensetning

Totalt ble 312 taskekrabber fanget og målt på toktet. Størrelsesfordeling var lignende som på toktene i Møre & Trøndelag i 2021 og på Vestlandet 2023, men andelen av krabber over minstemålet lavere var lavere i Troms (Figur 5). I Troms var 49 % over minstemålet, sammenlignet med 75 % på Vestlandet og 65 % langs Mørekysten og Sør-Trøndelag. Hunkrabbene var gjennomsnittlig større enn hannkrabbene, henholdsvis 140 mm og 125 mm. Det er større usikkerhet i studien i Tromsø på grunn av begrenset prøvemengde.

 

Størrelsesammensetning taskekrabbe ved de tre krabbetoktene i Hi-regi, i henholdsvis Møre og Trøndelag i 2021, Troms i 2023 og på Vestlandet i 2023.Den stiplete linjen indikerer minstemålet for krabber 130 mm. Skallbredde er den målte bredden på det bredeste på skallet.
Figur 5: Størrelsesammensetning taskekrabbe ved de tre krabbetoktene i Hi-regi, i henholdsvis Møre og Trøndelag i 2021, Troms i 2023 og på Vestlandet i 2023.Den stiplete linjen indikerer minstemålet for krabber 130 mm. Skallbredde er den målte bredden på det bredeste på skallet.

 

4.2.2 - Kjønn og skallalder

Det ble funnet en høyere andel av hanner i fangsten, kun 44 % av fangsten var hunkrabber, mens på de to andre toktene på Møre & Trøndelag og Vestlandet var andelen hunkrabber henholdsvis 55 % og 61 % (Figur 6). Dette kan være en indikasjon på at toktet kun dekket starten av innrykket av hunkrabber på grunnere vann i forkant av gyting og parring. Hovedsesongen for skallskifte og, dermed, parring forekommer senere på året lenger nord (Bakke mfl., 2018). De fleste krabbene hadde eldre skall eller gamle skall, men andelen var mye høyere for krabber fangstet i Troms og på Vestlandet enn det som ble observert på toktet Møre og Trøndelag i 2021 (Figur 7). Det ble observert to hunnkrabber med utrogn.

 

Fordeling av skallalder fordelt på hun- og hankrabber ved de tre krabbetoktene i HI-regi, i henholdsvis Møre og Trøndelag i 2021, Troms i 2023 og på Vestlandet i 2023. Skallalderen er en kvalitativ bestemmelse av alderen på skallet og er en indikasjon på hvor lenge det er siden skallskiftet, der vasskrabber er nylig skiftet skall som enda er myke, mens de gamle skallene er godt begrodde og indikerer lang tid siden siste skallskifte.
Figur 6: Fordeling av skallalder fordelt på hun- og hankrabber ved de tre krabbetoktene i HI-regi, i henholdsvis Møre og Trøndelag i 2021, Troms i 2023 og på Vestlandet i 2023. Skallalderen er en kvalitativ bestemmelse av alderen på skallet og er en indikasjon på hvor lenge det er siden skallskiftet, der vasskrabber er nylig skiftet skall som enda er myke, mens de gamle skallene er godt begrodde og indikerer lang tid siden siste skallskifte.

 

 

Størrelsesammensetning og skallalder taskekrabbe fra toktet i Troms 2023. Ryggskjoldbredde er målt på det bredeste på kabbeskallet (mm). Den stiplete linjen viser minstemålet på 130 mm skallbredde. Skallalderen er en kvalitativ bestemmelse av alderen på skallet og er en indikasjon på hvor lenge det er siden skallskiftet, der vasskrabber er nylig skiftet skall som enda er myke, mens de gamle skallene er godt begrodde og indikerer lang tid siden siste skallskifte.
Figur 7: Størrelsesammensetning og skallalder taskekrabbe fra toktet i Troms 2023. Ryggskjoldbredde er målt på det bredeste på kabbeskallet (mm). Den stiplete linjen viser minstemålet på 130 mm skallbredde. Skallalderen er en kvalitativ bestemmelse av alderen på skallet og er en indikasjon på hvor lenge det er siden skallskiftet, der vasskrabber er nylig skiftet skall som enda er myke, mens de gamle skallene er godt begrodde og indikerer lang tid siden siste skallskifte.

 

4.3 - Sammenligning med tidligere undersøkelser

I 2015 gjorde Møreforsking en kartlegging av krabbeforekomster i Troms (Bakke mfl., 2016). Som på toktet i 2023 ble det i 2015 observert mest fravær av krabbe, men ved enkelte lokasjoner, som ytterst ved Selfjord og rundt Stonglandet sør på Senja, ble det observert opp til 15 krabber per teine (Figur 8). Dette er på samme nivå og noe høyere enn på Vestlandet og i Frohavet (Marcussen mfl 2022).

I 2023 fant vi flere krabber per teine ved både Senja og Kvaløya sammenlignet med Møreforskings tokt i 2015. I studien utenfor Kvaløya i 2015 ble det i løpet av forsøksperioden (22. august - 27. november 2015) kun fisket 50 krabber på 500 teinetrekk. Det ble derimot observert krabbe på flere stasjoner utenfor Kvaløya under toktet i 2015, enn i 2023 (Figur 8). Hvorvidt fangstene på toktet i 2023 er en reel økning ved Kvaløya eller forårsaket av innsats eller miljø/årstidssvingninger er ikke undersøkt. Lokale fiskere har gitt utrykk og studien fra 2015 indikerer for at krabbefangstene er størst nærmere oktober (S. Bakke, personlig kommunikasjon; Bakke mfl., 2016). Under begge studiene har det blitt fisket ved relativt like dyp, 24,7 og 22,5 meter i 2015 i 2023. For å få et representativt bilde på utbredelsen av krabbe tidlig i sesongen, kan det være hensiktsmessig å plassere en del teiner også på dypere vann (50-100 meter) ved neste tokt.

 

Sammenligning av taskekrabbeforekomster per stasjon (venstre) og -fangstrater per teine (høyre) mellom studien fra Møreforskning i 2015 og Havforskningsinstituttets tokt i august 2023. Størrelsen på prikkene indikerer antall krabber på hver stasjon. Det er kun stasjoner hvor taskekrabbe (Cancer pagurus) ble observert som er inkludert
Figur 8: Sammenligning av taskekrabbeforekomster per stasjon (venstre) og -fangstrater per teine (høyre) mellom studien fra Møreforskning i 2015 og Havforskningsinstituttets tokt i august 2023. Størrelsen på prikkene indikerer antall krabber på hver stasjon. Det er kun stasjoner hvor taskekrabbe (Cancer pagurus) ble observert som er inkludert.

 

4.4 - Fiske etter nåla i høystakken - kongekrabbe i Troms

Vi fikk en kongekrabbe i Håkeboten, Kvaløya. Dette til tross for liten innsats, siden det ble kun satt to teiner i Håkeboten (Figur 9). I samme område finnes det anekdotisk rapportering om kongekrabbefangster, det ble observert flere bruk i sjøen og det var også registrert observasjoner av kongekrabbe i artsdatabanken. Det ble satt få kongekrabbeteiner på grunn av plasskapasitet ombord, og totalt ble det gjort 18 trekk med kongekrabbeteinene. Fangstene av kongekrabbe er derfor ikke representativt for den faktiske utbredelsen av kongekrabbe i studieområdet. Til neste tokt vil vi øke innsatsen på kongekrabbe.

Figuren viser et kartutsnitt med alle stasjonene det ble fisket med kongekrabbeteiner under krabbetoktet i Troms 2023 (blå punkter). Observasjonen av kongekrabbe er markert i oransje.
Figur 9: Figuren viser et kartutsnitt med alle stasjonene det ble fisket med kongekrabbeteiner under krabbetoktet i Troms 2023 (blå punkter). Observasjonen av kongekrabbe er markert i oransje.

 

4.5 - Bifangst

Krabbeteinene er relativt selektive for krabber, men i områder uten store krabbeforekomster observerte vi en del bifangst. De vanligste bifangstartene var kongsnegl og eremittkreps og pyntekrabber (Hyas sp.) i alle tre områdene (Figur 10). I tillegg ble det fanget og målt noen få strandkrabber (Carcinus maenas) og svømmekrabber (Liocarcinus sp.).

 

Oversikt over fordelingen av bifangst gitt i antall individer av hver taksonomisk gruppe per stasjon i hvert område, Balsfjord, utsiden av Kvaløya og Sørvest-Senja. Hver boks med respektive linjer indikerer henholdsvis median av observasjonene og 25 % og 75 % percentiler, mens linjene er 1.5 interkvartil spennvidde og punkter outlier utenfor den.
Figur 10: Oversikt over fordelingen av bifangst gitt i antall individer av hvert taksonomisk gruppe per stasjon i hvert område, Balsfjord, utsiden av Kvaløya og Sørvest-Senja. Hver boks med respektive linjer indikerer henholdsvis median av observasjonene og 25 % og 75 % percentiler, mens linjene er 1.5 interkvartil spennvidde og punkter outlier utenfor den.

 

4.6 - Miljø

Miljø og særlig temperatur kan fremme eller begrense taskekrabbens og kongekrabbens spredning, men begge arter tåler et relativt bredt temperaturspenn, som inkluderer typiske forhold i Nord-Norge. Voksne individer av taskekrabbe foretrekker temperaturer mellom 6.0 -13,0 °C, men tåler temperaturer ned til 1,3 °C (Bakke mfl., 2019) og opp til 22,1 °C (Cuculescu mfl., 1998). Basert på den nærmeste faste hydrografiske stasjonen, Eggum i Lofoten, er det sjeldent temperaturer utenfor temperaturspennet til taskekrabbe (Tabell 1). Kongekrabbe derimot er en kaldvannsart som foretrekker temperaturer under 1,4 °C men kan trives likevel i temperaturer så høyt som 12 °C (Kjesbu mfl., 2022). Det er derfor ikke en begrensende faktor for utbredelse av voksne individer.

Det ble gjennomført 84 CTD målinger, hvor av rundt 20 av de var faste stasjoner. I tillegg ble det gjennomført CTD målinger ved hver krabbestasjon. Det ble observert lavere bunntemperaturer inni fjordene enn i ytre områder langs kysten, med de laveste temperaturene inne i Balsfjord og innerst i Selfjorden på Senja (Figur 11), som begge er relativt dype terskelfjorder. Generelt ble det observert lavere temperaturer på dypere vann ned til ~150 meter (Figur 12). Observasjoner av overflatevannet var noe varmere i studieområdet enn ved kyststasjonen på Eggum, med maksimumsverdier opp mot ~15,0 °C. Vannsøylen ned til 200 m ved de fleste faste stasjonene, med unntak av Balsfjord og Stasjonen innerst i Selfjorden, var innenfor fortrukket temperaturspekter til taskekrabbe, og indikerer levedyktige områder også ned til 200 m (Vedlegg 8.1).

Ettersom krabber er ektoterme forventes det at aktiviteten, og dermed fangstbarheten, øker ved økte temperaturer (Moland mfl., 2011). Det observert en sammenheng mellom temperatur over ~7 grader og tilstedeværelse av krabbe i fangsten (Figur 13). Dette kan skyldes liten innsats samt få observasjoner med krabbe framfor en manglende sammenheng.

I tillegg gir målingene kun et øyeblikksbilde på temperaturen og nødvendigvis ikke avgjørende for utbredelsen. Det er mange andre faktorer som kan påvirke fangstbarhet som blant annet mengde og type agn, samt strøm.

Det ble observert noe høyere salinitet i ytre kystområder og de laveste innerst i Balsfjorden (Figur 11). Generelt var det en tendens til høyere salinitet i dypere vannlag, med de høyeste verdiene ~ 200 meter (Figur 12). Det ble ikke observert en sammenheng mellom tilstedeværelse av taskekrabbe i fangsten og salinitet (Figur 13).

Periode Dyp (m) Temperatur (°C)
    Gjennomsnitt Minimum Maximum
Desember - Mars 1 5,96 5,42 6,69
  10 6,07 5,71 6,72
  100 6,96 6,27 7,53
Mars - Mai 1 5,12 4,31 6,26
  10 5,15 4,32 6,28
  100 6,14 6,00 6,35
Juni - August 1 10,89 8,42 13,26
  10 10,24 7,86 12,66
  100 7,38 7,01 7,82
September - November 1 9,91 8,66 9,73
  10 9,94 8,69 9,79
  100 9,03 8,91 9,27
Tabell 1. Oversikt over temperaturer ved henholdsvis 1, 10 og 100 meter dybde ved den faste hydrografiske stasjonen ved Eggum nord-vest i Lofoten. Gjennomsnitt-, minimum- og maksimumstemperaturene er basert på månedsmiddel i for hver periode i 2023.

 

Oversiktskart over temperatur og salinitet målt 10 m over bunnen på alle CTD-stasjoner.
Figur 11: Oversiktskart over temperatur og salinitet målt 10 m over bunnen på alle CTD-stasjoner.

 

 

Forhold mellom dyp og miljøvariablene temperatur og salinitet på bunnen. Hvert punkt indikerer en måling på bunnen, mens de svarte linjene og polygoner representerer gjennomsnitt og 95%-konfidensintervaller av den underliggende trenden. Forholdet mellom dyp og temperatur/salinitet er knyttet til plassering av CTD-stasjoner, med dype stasjoner primært på mer utsatte posisjoner.
Figur 12: Forhold mellom dyp og miljøvariablene temperatur og salinitet på bunnen. Hvert punkt indikerer en måling på bunnen, mens de svarte linjene og polygoner representerer gjennomsnitt og 95%-konfidensintervaller av den underliggende trenden. Forholdet mellom dyp og temperatur/salinitet er knyttet til plassering av CTD-stasjoner, med dype stasjoner primært på mer utsatte posisjoner.

 

 

Forhold mellom tilstedeværelsen av taskekrabbe og temperatur og salinitet på bunnen. Hvert punkt indikerer om taskekrabbe ble fanget i kombinasjon med en temperatur- og salinitetsmåling på bunnen, mens de svarte linjene og polygoner representerer gjennomsnitt og 95%-konfidensintervaller av den underliggende trenden basert på en lineær binomialmodell.
Figur 13: Forhold mellom tilstedeværelsen av taskekrabbe og temperatur og salinitet på bunnen. Hvert punkt indikerer om taskekrabbe ble fanget i kombinasjon med en temperatur- og salinitetsmåling på bunnen, mens de svarte linjene og polygoner representerer gjennomsnitt og 95%-konfidensintervaller av den underliggende trenden basert på en lineær binomialmodell.

 

5 - Oppsummering

Resultatene fra toktet vil, sammen med de neste årenes tokt, danne et godt datagrunnlag for en oversikt over utbredelsen og tilstanden til krabbebestanden i nord. Generelle forslag til videre overvåkingsarbeid blir presentert i sin helhet etter endt prosjekttid. Vi vil likevel presentere spesifikke forslag til forbedring og hva som fungerte godt under taskekrabbetoktet her.

I løpet av to uker ombord fikk vi dekket et større område fra sør på Senja til Kvaløya. Fangstratene av taskekrabbe på Sør-Senja er på høyde med fangstratene på Vestlandet og Møre/Trøndelag. Til tross for gode fangster var det tilsynelatende svært lokale forekomster, med ingen krabber i beskyttede områder som på innsiden av Senja og Kvaløya. Det hadde vært av stor interesse og kartlagt flere eksponerte områder, som fjordene på yttersiden av Senja og økt innsats rundt yttersiden av Kvaløya. Resultatet av toktet tyder på en mulig økning i bestandstettheten av taskekrabbe siden Møreforsknings studie i 2015, særlig på Senja, men flere undersøkelser er nødvendig til å bekrefte den trenden.

Vi hadde valgt oss ut et semi-random design for å øke muligheten for observasjoner av de to målartene. Dette fungerte greit, men børe re-evalueres og raffineres før neste tokt for å få gode nok data til en eventuell artsutbredelsesmodell. Hovedutfordringen er balansen mellom målrettet utvalg av stasjoner med høy sannsynlighet for tilstedeværelse av krabber og tilstrekkelig kontrast i miljøforholdene, innenfor begrenset tokttid.

Samarbeidet med Sjøtjenesten og alt det praktiske knyttet til fisket fungerte veldig godt. Det ble i forkant av toktet i 2021 laget og installert en «rampe» med plass til alle teinene i hver lenke, for effektiv og sikker utsetting av teinene fra hekken på båten. Det var derimot litt utfordrende å håndtere og lagre flere store kongekrabbeteiner på dekk. Til neste tokt bør det derfor vurderes å ta i bruk mindre teiner, for eksempel koniske teiner brukt til snøkrabbefiske.

Det er flere utfordringer knyttet til teinetokt, blant annet tid/logistikk knyttet til rotasjon av redskap. I tillegg var det knapt med plass ombord på Rind, som også begrenset rotasjonsordningen til fem lenker av gangen. Denne ordningen fungerer godt ved kortere distanser, men ved lang «steaming» tur/retur havner for bunkring reduserer det fleksibiliteten til toktet. I Troms er det veldig begrenset med bunkringsplasser, noe som betyr en betydelig logistisk utfordring.

Det ble gjennomført flere oseanografiske målinger på faste overvåkingsstasjoner for å kompensere for redusert tokttid for oseanografi målinger i dette området. Dette ble gjennomført med en håndholdt CTD ved faste stasjoner i studieområdet og fungerte godt ettersom det var lite fangst av målart. Det understrekker at det er kostnadseffektivt å kombinere biologisk og oseanografisk prøvetaking på en slik måte til å maksimere nytteverdien av et tokt. Dataene fra toktet bekrefter at det taskekrabbe finnes primært på steder hvor bunntemperaturene er varmt nok for den arten. Flere toktdata skal bidra til å forbedre vår kunnskap om miljøfaktorerer og hjelpe til å skille bedre temperatureffekter av andre parametre, særlig bunnsubstrat.

Kongsnegl ble observert på de fleste stasjonene. Selv om den totale prøvemengden muligens er for liten for en klar konklusjon, tyder det likevel på at toktet tiltenkt for krabbe også kan egne seg til overvåking av kongsnegl. Toktet kan derfor anses som en potensielt viktig datakilde til å forbedre vår kunnskap om kongsnegl, som er en svært datafattig art i Norge.

6 - Takk

Tusen takk til Tor Johansen og Sjøtjenesten ved Fiskeridirektoretat for å muliggjøre toktet med båt og mannskap. Takk til Kent Ivar Krogh, Narve Leonardsen og Freddy Norvoll for godt samarbeid, stødig navigering i trangt farvann og hjelp med håndtering av redskap, og Karoline Skarvøy, Morten Rørnes og Maria Jenssen for støttet med logistikk. En takk bør også rettes til Terje Hovland og Jean-Baptiste Danre for opplæring i bruk av CTD samt utlån av utstyr. Toktet og overvåkingsarbeidet ble finansiert av Norges Nærings- og Fiskeridepartement.

7 - Referanser

Bakke, S., Wiech, M., Pan, M. og Søvik, G. “Taskekrabbe i Troms. Fangstpotensiale, fangstsammensetning og kvalitet.” Møreforsking, MA16-06. (2016)

Bakke, S., Siikavuopio, S.I. og Christiansen J.S. “Thermal behaviour of edible crab Cancer pagurus Linnaeus, 1758 in coastal Norway.” Fauna norvegica 39: 1–11. (2019)

Brattegard T. “Endringer i norsk marin bunnfauna 1997-2010.” DN-utredning 8-2011. 112 pp. (2011)

Bakke, S., Larssen W., Woll, A.K., Søvik, G., Gundersen, A.C., Hvingel, C. og Nilssen, EM. “Size at maturity and molting probability across latitude in female Cancer pagurus .” Fisheries Research 205: 43-51. (2018)

Cuculescu, M., Hyde, D. og Bowler K. “Thermal tolerance of two species of marine crab, Cancer pagurus and Carcinus maenas . ” Journal of Thermal Biology. 23, 107-110. (1998)

Kjesbu, O.S., Sundby, S., Sandø, A. B., Alix, Solfrid, S., Hjøllo, M., Tiedemann, M., mfl.  “Highly mixed impacts of near‐future climate change on stock productivity proxies in the North East Atlantic.” Fish and Fisheries 23.3: 601-615. (2022)

Marcussen, J.B., Jenssen, M., Nedreaas, K., Søvik G. og Zimmermann F. “Taskekrabbetokt: Molde – Frøya 2021: Havforskningsinstituttets første taskekrabbetokt.” Rapport fra havforskningen. (2022)

Marcussen, Johanna Bjånes. “Fishing for more data: Exploratory stock assessment of the data-limited brown crab ( Cancer pagurus ) stock in Norway”. MS thesis. University of Agder. (2022)

Moland, M., Olsen, E.M., Knutsen, H., Knutsen, J.A., Enersen, S.E., André, C., og Stenseth, N.C. “Activity patterns of wild European lobster Homarus gammarus in coastal marine reserves: implications for future reserve design.” Mar Ecol Prog Ser 429:197-207 (2011)

Zimmermann, F., Jenssen, M., Nedreaas, K. H., Søvik, G., Hjelset, A. M., & Bakke, S. “ Kunnskapsgrunnlaget for taskekrabbe langs norskekysten. ”  Rapport fra havforskningen. (2020)

8 - Vedlegg

8.1 - CTD-profiler fra krabbestasjoner og faste stasjoner

 

Dybdeprofiler med tilhørende temperatur på henholdsvis krabbestasjonene (venstre) og faste oseanografiske stasjoner (høyre). Fargeskala indikerer stasjonsnummer, se tabell A.1 og A.2.
Figur A.1: Dybdeprofiler med tilhørende temperatur på henholdsvis krabbestasjonene (venstre) og faste oseanografiske stasjoner (høyre). Fargeskala indikerer stasjonsnummer, se tabell A.1 og A.2.

 

 

Dybdeprofiler med tilhørende salinitet på henholdsvis krabbestasjonene (venstre) og faste oseanografiske stasjoner. Fargeskalaen indikerer stasjonsnummer, se tabell A.1 og A.2.
Figur A.2: Dybdeprofiler med tilhørende salinitet på henholdsvis krabbestasjonene (venstre) og faste oseanografiske stasjoner. Fargeskalaen indikerer stasjonsnummer, se tabell A.1 og A.2.

 

8.2 - Stasjonsliste

Stasjonsnr Serienummer Lengdegrader Breddegrader Redskap
1 65201 18.770167 69.65145 Taskekrabbeteiner
2 65202 18.834167 69.64700 Taskekrabbeteiner
3 65203 18.761500 69.65600 Kongekrabbeteine
4 65204 18.837833 69.65300 Kongekrabbeteine
5 65205 17.075167 69.00033 Kongekrabbeteine
6 65206 16.925333 69.02167 Kongekrabbeteine
7 65207 17.094500 69.06550 Kongekrabbeteine
8 65208 17.143000 69.07733 Taskekrabbeteiner
9 65209 17.086833 69.06267 Taskekrabbeteiner
10 65210 17.075500 69.05950 Taskekrabbeteiner
11 65211 17.044500 69.05567 Taskekrabbeteiner
12 65212 16.884333 69.03183 Taskekrabbeteiner
13 65213 16.939500 69.03850 Taskekrabbeteiner
14 65214 16.973167 69.03283 Taskekrabbeteiner
15 65215 16.983333 69.15000 Taskekrabbeteiner
16 65216 17.020333 69.14017 Taskekrabbeteiner
17 65217 17.071167 69.14983 Taskekrabbeteiner
18 65218 16.813500 69.12500 Taskekrabbeteiner
19 65219 16.894000 69.15383 Taskekrabbeteiner
20 65220 17.115667 69.18233 Taskekrabbeteiner
21 65221 17.198667 69.19800 Taskekrabbeteiner
22 65222 18.080333 69.15383 Kongekrabbeteine
23 65223 18.056833 69.16367 Kongekrabbeteine
24 65224 17.980833 69.16267 Kongekrabbeteine
25 65225 17.472167 69.19117 Taskekrabbeteiner
26 65226 17.399500 69.15500 Taskekrabbeteiner
27 65227 17.432667 69.13600 Taskekrabbeteiner
28 65228 17.985833 69.15383 Taskekrabbeteiner
29 65229 18.068333 69.16817 Taskekrabbeteiner
30 65230 18.138667 69.44400 Taskekrabbeteiner
31 65231 18.158833 69.41750 Taskekrabbeteiner
32 65232 18.068500 69.39233 Taskekrabbeteiner
33 65233 18.089833 69.37900 Taskekrabbeteiner
34 65234 18.076000 69.36883 Taskekrabbeteiner
35 65235 19.012167 69.52800 Taskekrabbeteiner
36 65236 18.928667 69.56500 Taskekrabbeteiner
37 65237 18.851167 69.60467 Taskekrabbeteiner
38 65238 18.811333 69.67150 Taskekrabbeteiner
39 65239 18.763000 69.67283 Taskekrabbeteiner
40 65240 18.764333 69.67050 Taskekrabbeteiner
41 65241 18.806167 69.67050 Kongekrabbeteine
42 65242 18.854667 69.66817 Kongekrabbeteine
43 65243 18.901667 69.58017 Kongekrabbeteine
44 65244 18.931500 69.49050 Kongekrabbeteine
45 65245 19.021330 69.43283 Kongekrabbeteine
46 65246 18.956800 69.43500 Taskekrabbeteiner
47 65247 18.711600 69.55917 Taskekrabbeteiner
48 65248 18.689283 69.54833 Taskekrabbeteiner
49 65249 18.003100 69.59783 Taskekrabbeteiner
50 65250 17.917683 69.60717 Taskekrabbeteiner
51 65251 18.028333 69.64283 Taskekrabbeteiner
52 65252 18.050133 69.65267 Taskekrabbeteiner
53 65253 18.176200 69.62487 Taskekrabbeteiner
54 65254 18.215867 69.63082 Taskekrabbeteiner
55 65255 18.279050 69.62128 Taskekrabbeteiner
56 65256 19.408117 69.25152 Taskekrabbeteiner
57 65257 19.371767 69.25333 Kongekrabbeteine
58 65258 19.324633 69.27465 Taskekrabbeteiner
59 65259 19.308233 69.34418 Kongekrabbeteine
60 65260 19.243667 69.34677 Taskekrabbeteiner
61 65261 18.150817 69.67638 Taskekrabbeteiner
62 65262 18.142800 69.70512 Taskekrabbeteiner
63 65263 18.221483 69.71790 Taskekrabbeteiner
64 65264 18.226367 69.76328 Taskekrabbeteiner
65 65265 18.153917 69.77298 Taskekrabbeteiner
66 65266 18.114083 69.77108 Taskekrabbeteiner
67 65267 18.117867 69.74745 Taskekrabbeteiner
68 65268 19.027250 69.71583 Taskekrabbeteiner
69 65269 19.001717 69.71545 Taskekrabbeteiner
70 65270 19.101200 69.75622 Taskekrabbeteiner
71 65271 19.144383 69.76320 Kongekrabbeteine
72 65272 19.029483 69.74043 Kongekrabbeteine
72 65273 19.022383 69.72667 Kongekrabbeteine
Tabell A.1 Oversikt over utførte taskekrabbe og kongekrabbestasjoner fra krabbetoktet i Troms 2023. De to krabbestasjonstypene er spesifisert med artsspesifikk redskapstype.

8.2.1 - CTD-stasjoner

Stasjon Tid Breddegrad Lengdegrad Stasjonsnavn Dyp Område Breddegrad desimal Lengdegrad desimal
1 2023-08-21 06:55:00 69 38.82 18 50.05 65202 14 Senja 18.83417 69.64700
2 2023-08-21 07:23:00 69 39.09 18 50.05 65201 21 Senja 18.83417 69.65150
3 2023-08-21 07:40:00 69 39.36 18 45.69 65203 28 Senja 18.76150 69.65600
4 2023-08-21 08:02:00 69 39.18 18 50.27 65204 33 Senja 18.83783 69.65300
5 2023-08-23 09:03:00 69 07.55 16 45.88 VAAG01 500 Senja 16.76467 69.12583
6 2023-08-23 09:35:00 69 01.29 16 46.38 VAAG02 364 Senja 16.77300 69.02150
9 2023-08-23 11:56:00 69 03.76 17 05.21 65209 22 Senja 17.08683 69.06267
10 2023-08-23 12:13:00 69 03.57 17 04.53 65210 25 Senja 17.07550 69.05950
11 2023-08-23 12:33:00 69 03.34 17 02.67 65211 25 Senja 17.04450 69.05567
12 2023-08-24 07:15:00 69 01.91 16 53.06 65212 22 Senja 16.88433 69.03183
13 2023-08-24 07:33:00 69 02.31 16 56.37 65213 23 Senja 16.93950 69.03850
14 2023-08-24 07:49:00 69 01.97 17 58.39 65214 13 Senja 17.97317 69.03283
15 2023-08-24 08:07:00 69 01.3 16 55.52 65206 34 Senja 16.92533 69.02167
16 2023-08-24 08:34:00 69 03.93 17 05.67 65207 49 Senja 17.09450 69.06550
17 2023-08-24 09:05:00 69 00.02 17 04.51 65205 55 Senja 17.07517 69.00033
18 2023-08-24 13:13:00 69 06.99 17 25.54 SOLB01 250   17.42567 69.11650
19 2023-08-24 13:55:00 68 59.36 17 15.41 TRAN01 245 Tranøy 17.25683 68.98933
20 2023-08-24 14:37:00 68 56.25 16 57.17 VAAG03 428 Tranøy 16.95283 68.93750
20 2023-08-25 07:59:00 69 11.88 17 11.92 65221 29 Senja 17.19867 69.19800
21 2023-08-25 08:21:00 69 10.94 17 06.94 65220 27 Senja 17.11567 69.18233
22 2023-08-25 08:47:00 69 08.99 17 04.27 65217 10 Senja 17.07117 69.14983
23 2023-08-25 09:03:00 69 08.41 17 01.22 65216 40 Senja 17.02033 69.14017
24 2023-08-25 09:18:00 69 02.31 16 56.37 65215 10 Senja 16.93950 69.03850
25 2023-08-25 09:45:00 69 09.23 16 53.64 65219 22 Senja 16.89400 69.15383
26 2023-08-25 10:22:00 69 07.50 16 48.81 65218 15 Senja 16.81350 69.12500
27 2023-08-26 07:19:00 69 11.47 17 28.33 65225 24 Senja 17.47217 69.19117
28 2023-08-26 07:42:00 69 09.30 17 23.97 65226 17 Senja 17.39950 69.15500
29 2023-08-26 07:58:00 69 08.16 17 25.96 65227 20 Senja 17.43267 69.13600
30 2023-08-26 08:55:00 69 09.23 17 59.15 65228 35 Senja 17.98583 69.15383
31 2023-08-26 09:11:00 69 10.09 18 04.10 65229 31 Senja 18.06833 69.16817
32 2023-08-26 09:26:00 69 09.23 18 04.82 65222 129 Senja 18.08033 69.15383
33 2023-08-26 09:44:00 69 09.82 18 03.41 65223 66 Senja 18.05683 69.16367
34 2023-08-26 10:04:00 69 09.76 17 58.85 65224 196 Senja 17.98083 69.16267
35 2023-08-26 10:26:00 69 11.53 18 01.81 GISN01 71 Gisundet 18.03017 69.19217
36 2023-08-26 11:33:00 69 19.73 18 02.18 GISN02 67 Gisundet 18.03633 69.32883
37 2023-08-26 12:12:00 69 27.92 18 05.95 GISN03 205 Gisundet 18.09917 69.46533
38 2023-08-28 07:35:00 69 40.21 18 48.68 65238 31 Tromsø 18.81133 69.67017
39 2023-08-28 07:50:00 69 40.37 18 45.78 65239 24 Tromsø 18.76300 69.67283
40 2023-08-28 08:09:00 69 40.23 18 45.86 65240 54 Tromsø 18.76433 69.67050
41 2023-08-28 08:36:00 69 40.76 18 48.37 65241 42 Tromsø 18.80617 69.67933
42 2023-08-28 09:00:00 69 40.09 18 51.28 65242 29 Tromsø 18.85467 69.66817
43 2023-08-28 12:02:00 69 31.68 19 00.73 65235 31 Tromsø 19.01217 69.52800
44 2023-08-28 12:30:00 69 33.90 18 55.72 65236 24 Tromsø 18.92867 69.56500
45 2023-08-28 00:00:00 69 36.28 18 51.07 65237 22 Tromsø 18.85117 69.60467
46 2023-08-28 14:44:00 69 22.13 18 04.56 65234 17 Gisundet 18.07600 69.36883
47 2023-08-28 15:00:00 69 22.74 18 05.30 65233 15 Gisundet 18.08833 69.37900
48 2023-08-28 15:17:00 69 23.54 18 04.11 65232 16 Gisundet 18.06850 69.39233
49 2023-08-28 15:37:00 69 25.05 18 09.53 65231 30 Gisundet 18.15883 69.41750
50 2023-08-28 15:56:00 69 26.64 18 08.32 65230 14 Gisundet 18.13867 69.44400
51 2023-08-29 10:02:00 69 32.90 18 41.36 65248 24 Rystraumen 18.68933 69.54833
52 2023-08-29 10:21:00 69 33 55 18 42.69 65247 16 Rystraumen 18.71150  
53 2023-08-29 10:50:00 69 34.81 18 54.10 65243 68 Tromsø 18.90167 69.58017
54 2023-08-29 11:31:00 69 29.43 18 55.89 65244 108 Balsfjord 18.93150 69.49050
55 2023-08-29 12:05:00 69 26.099 18 57.408 65246 27 Balsfjord 18.95667 69.43483
56 2023-08-30 13:22:00 69 46.307 19 07.044 KVAL01 162 Kvalsundet 19.11733 69.77167
57 2023-08-30 13:55:00 69 51.780 18 51.964 KVAL02 64 Kvalsundet 18.86600 69.86300
58 2023-08-30 14:18:00 69 54.820 18 40.365 KVAL03 262 Kvalsundet 18.67267 69.91367
59 2023-08-31 06:44:00 69 36.426 17 55.06 65250 35 Kvaløya 17.91767 69.60700
60 2023-08-31 07:02:00 69 35.86 18 00.186 65249 30 Kvaløya 18.00300 69.59767
61 2023-08-31 07:30:00 69 38.567 18 01.700 65251 33 Kvaløya 18.02833 69.64267
62 2023-08-31 07:45:00 69 39.163 18 03.008 65252 24 Kvaløya 18.05000 69.65267
63 2023-08-31 08:08:00 69 38.492 18 10.572 65253 21 Kvaløya 18.17617 69.64150
64 2023-08-31 08:21:00 69 37.849 18 12.952 65254 39 Kvaløya 18.21583 69.63067
65 2023-08-31 08:36:00 69 37.272 18 16.743 65255 50 Kvaløya 18.27900 69.62117
66 2023-08-31 11:20:00 69 29.895 18 14.204 MALA05 222 Malangen 18.23667 69.49817
67 2023-08-31 11:47:00 69 27.031 18 24.993 MALA04 220 Malangen 18.41650 69.45050
68 2023-08-31 12:13:00 69 22.89 18 29.317 MALA03_01 73 Malangen 18.48850 69.38150
69 2023-08-31 12:20:00 69 23.295 18 30.302 MALA03_02 205 Malangen 18.50500 69.38817
70 2023-08-31 12:35:00 69 23.606 18 31.995 MALA03_02 101 Malangen 18.53317 69.39333
71 2023-08-31 12:50:00 69 21.752 18 35.676 MALA02 114 Malangen 18.59450 69.36250
72 2023-08-31 13:50:00 69 33.002 18 38.415 TROM01 76 Malangen 18.64017 69.55000
73 2023-09-01 07:00:00 69 27.763 18 56.498 BALS03 82 Balsfjord 18.94150 69.46267
74 2023-09-01 07:17:00 69 25.973 19 01.281 65245 91 Balsfjord 19.02133 69.43283
75 2023-09-01 07:49:00 69 21.852 19 06.618 BALS02 180 Balsfjord 19.11017 69.36417
76 2023-09-01 08:13:00 69 20.651 19 18.494 65259 57 Balsfjord 19.30817 69.34417
77 2023-09-01 08:38:00 69 17.549 19 22.474 BALS01 113 Balsfjord 19.37450 69.29233
78 2023-09-01 08:53:00 69 15.200 19 22.306 65257 82 Balsfjord 19.37167 69.25333
79 2023-09-01 09:06:00 69 15.091 19 24.487 65256 29 Balsfjord 19.40800 69.25150
80 2023-09-01 09:25:00 69 16.479 19 19.478 65258 28 Balsfjord 19.32450 69.27450
81 2023-09-01 10:01:00 69 20.806 19 14.626 65260 44 Balsfjord 19.24367 69.34667
82 2023-09-02 08:07:00 69 45.797 18 13.582 65264 14 Kvaløya 18.22633 69.76317
83 2023-09-02 08:30:00 69 45.797 18 09.235 65265 11 Kvaløya 18.15383 69.76317
84 2023-09-02 08:58:00 69 46.265 18 06.845 65266 31 Kvaløya 18.11400 69.77100
85 2023-09-02 09:15:00 69 44.847 18 07.072 65267 20 Kvaløya 18.11783 69.74733
86 2023-09-02 09:34:00 69 42.307 18 09.049 65262 40 Kvaløya 18.15067 69.70500
87 2023-09-02 09:51:00 69 40.583 18 09.049 65261 19 Kvaløya 18.15067 69.67633
88 2023-09-02 10:15:00 69 43.074 18 13.289 65263 27 Kvaløya 18.22133 69.71783
89 2023-09-03 08:03:00 69 45.792 19 08.663 65271 65 Tromsø 19.14433 69.76317
90 2023-09-03 08:28:00 69 45.373 19 06.072 65270 36 Tromsø 19.10117 69.75617
91 2023-09-03 08:48:00 69 44.426 19 01.769 65272 117 Tromsø 19.02933 69.74033
92 2023-09-03 09:10:00 69 43.600 19 01.343 65273 60 Tromsø 19.02233 69.72667
93 2023-09-03 09:25:00 69 42.297 19 00.103 65269 23 Tromsø 19.00167 69.70483
94 2023-09-03 09:38:00 69 42.950 19 01.635 65268 23 Tromsø 19.02717 69.71583
Tabell 8.2.2 Oversikt over utførte CTD-stasjoner fra krabbetoktet i Troms 2023. Stasjonsnavn som starter på 652XX er referanse til krabbestasjonen fra tabell A.1.