Brislingtokt Oslofjorden 2024 med F/F Prinsesse Ingrid Alexandra

Oslofjorden er et dynamisk og komplekst økosystem, preget av et variert landskap med dype bassenger, grunne kystområder, elveutløp og tidevannsstrømmer. Denne variasjonen skaper et mangfold av leveområder for marine arter. De siste tiårene har imidlertid langvarig menneskelig påvirkning ført til en negativ utvikling i fjordens økosystem (Frigstad et al., 2024). Miljøtilstanden og kildene til menneskelig påvirkning varierer mellom ytre og indre deler av fjorden (Arvnes et al., 2019). En nylig studie identifiserer høsting, miljøgifter, mikroplast, fysisk påvirkning og næringssalter som de viktigste menneskeskapte stressfaktorene i ytre Oslofjord, med potensielt alvorlige konsekvenser for økosystemet (Aarflot et al., 2024).

Oslofjorden er hjem til et rikt marint artsmangfold, inkludert fisk, skalldyr, planktonsamfunn og marine pattedyr som sel og nise. Fjorden er også en viktig næringskilde for sjøfugl og har stor betydning for den regionale økonomien gjennom fiskeri, turisme og rekreasjon. Basert på data fra Havforskningsinstiuttets strandnotserie har det de siste tiårene skjedd en betydelig forskyvning i fiskesamfunnet og artssammensetningen, hvor pelagiske arter som brisling, sild og ansjos har økt i forekomst, mens bunnlevende arter har gått tilbake (Barceló et al., 2016).

Pelagisk fisk lever hovedsakelig i de frie vannmassene og vandrer ofte i store stimer. Brisling er til stede i Oslofjorden hele året, mens makrell hovedsakelig forekommer om sommeren under sin beitevandring. Sild trekker mot kysten i gyteperioden og bruker kystområdene som oppvekstområde (Berg et al., 2022). Generelt vurderes pelagiske fiskebestander i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat til å være i god stand, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom bestandene i disse områdene og de som finnes i kystnære farvann og Oslofjorden (Quintela et al., 2020; Seljestad et al., 2024).

Formålet med brislingtoktene i Oslofjorden er å kartlegge mengde, geografisk fordeling og aldersstruktur av pelagiske fiskearter, primært brisling, sild og ansjos, i Oslofjorden.

2.1 - Toktgjennomføring, -område og stratainndeling

Toktet ble gjennomført med F/F Prinsesse Ingrid Alexandra fra 12. til 16. desember 2024, med start og avslutning i Oslo Havn (Skur 38). Den akustiske kartleggingen ble utført på dagtid mellom kl. 08:00 og 20:00 norsk tid.

Toktområdet dekker både indre og ytre Oslofjorden, inkludert sidefjordene, og er inndelt i underområder (strata) som vist i Figur 1. Stratumgrensene ble manuelt definert i programvaren OpenCPN og lagret som standard GPX-kartfiler. For hvert stratum ble det utarbeidet random sikksakk transekter (Strindberg & Buckland, 2004) ved hjelp av planleggingsverktøyet Rstox surveyPlanner (https://github.com/Sea2Data/Rstox). Denne metoden ble valgt for å sikre en mest mulig effektiv dekning av toktområdet, spesielt med tanke på at strataene var små og smale (Harbitz, 2019).

Antall transekter i hvert stratum ble tilpasset arealet for å optimalisere innsatsen innenfor toktperioden, med en maksimal daglig operasjonstid på 12 timer. Som en konsekvens ble dekningsgraden (total transektdistanse dividert med kvadratroten av stratumarealet) lavere enn syv i enkelte strata (Tabell 1), noe som kan påvirke presisjonen i toktestimatene (Aglen, 1989).

2.2 - Datainnsamling og prøvetaking

Akustiske data ble innhentet ved hjelp av et Simrad EK80 ekkolodd i CW (smalbånd) modus med frekvensene 38, 120 og 200 kHz. Ekkoloddets transducere (sendere / mottakere) var installert på en senkekjøl, og fartøyet opererte med en hastighet på opptil 10 knop under datainnsamlingen.

Etterprosesseringen av ekkolodd dataene ble utført i programvaren Large Scale Survey System (LSSS, versjon 2.17.0; Korneliussen et al., 2016). Tolkning av ekkogrammene ble gjennomført daglig av toktleder i samarbeid med instrumentsjef. Akustiske registreringer ble klassifisert i følgende kategorier: «brisling», «sild», «ansjos», «pelagisk fisk» og «andre». Kategorien «pelagisk fisk» ble benyttet for stimer som ikke kunne knyttes til fangstprøver, mens «andre» omfattet ekko som ikke stammet fra pelagisk fisk.

Ekkogrammene ble tolket og inndelt i et øvre lag og et bunnlag for hver 5 nautiske mil. Akustiske tetthetsverdier (NASC) ble beregnet ved bruk av en -52 dB terskel. NASC-verdier ble så allokert til «brisling», «sild» eller «ansjos» basert på fangstsammensetningen i nærmeste trålhal, eller registrert som «pelagisk fisk» dersom artsbestemmelse ikke var mulig. Rest-NASC-verdier mellom -52 dB og -82 dB ble klassifisert som «andre». I flere tilfeller var det utfordrende å gjennomføre tråling, noe som skapte usikkerhet i allokeringen av NASC-verdiene. Akustiske tetthetsverdier ble lagret med en vertikal oppløsning på 10 meter og en horisontal oppløsning på 0,1 nautisk mil.

Biologisk prøvetaking ble utført ved hjelp av en pelagisk Harstadtrål uten innernett med 24 mm maskevidde. Trålingen ble gjennomført for å verifisere akustiske registreringer og fordele tetthetsverdiene på størrelse, alder og andre biologiske egenskaper. Trålhalene ble utført enten målrettet basert på akustiske registreringer antatt å være pelagisk fisk eller som blindhal i overflaten i mørket.

For hver trålstasjon med pelagisk fisk ble følgende parametere registrert: total fangstvekt, lengde (avrundet ned til nærmeste 0,5 cm) for opptil 100 individer, samt mer detaljerte individmålinger av 30 fisk, inkludert otolittprøver for aldersbestemmelse, kjønn, modningsstadium, magefyllingsgrad og gonadevekt.

2.3 - Mengdeberegning

Mengdeestimatene for brisling, sild og ansjos ble beregnet med programvaren StoX (versjon 4.1.0) (Johnsen et al., 2019), der estimatenes gjennomsnitt og presisjon ble basert på 1000 bootstrap-replikater. NASC-verdiene for kategorien «pelagisk fisk» ble fordelt mellom brisling, sild og ansjos ved bruk av SplitNASC-metoden i StoX (Figur 2; Johnsen et al., 2019). En mer detaljert beskrivelse av estimeringsprosessen finnes i Salthaug et al. (2021).

Følgende akustiske målstyrke (TS) som funksjon av fiskelengde (L) ble anvendt (Foote, 1987):

hvor m = 20 og a = -71.2 for alle tre pelagisk arter (ICES, 2015).

3.1 - Toktets dekning

Vær- og sjøforholdene i fjordene var stort sett gunstige for både tråling og akustiske registreringer, noe som sikret data av god kvalitet gjennom hele toktet. I ytre Oslofjord var det perioder med noe vind, men dette påvirket ikke toktgjennomføringen nevneverdig. Totalt ble det gjennomført 12 trålstasjoner (Tabell V1), men ikke alle ga tilstrekkelig fangst av pelagiske arter til å sikre biologiske prøver av høy kvalitet (Figur 3).

I indre Oslofjord ble det registrert gode pelagiske forekomster ved Oslo havn, men tråling var ikke mulig i dette området på grunn av lav dybde og mye skipstrafikk. Tilsvarende ble flere pelagiske stimer observert langs kysten i ulike deler av fjorden, men i flere tilfeller var det ikke praktisk gjennomførbart å tråle i disse områdene. Utfordring med tråling langs kysten er varierende dybde forholdene og lite plass til å sette ut garn gjennom øyene.

3.2 - Estimater av mengde og geografisk fordeling av pelagiske arter i Oslofjorden

Det ble registrert høye tettheter av brisling i hele Oslofjorden, mens sild og ansjos kun ble observert i de indre delene av fjorden (Figur 2). De observerte stimene var lokalisert nær kysten i grunne områder. Selv i mørket forble stimene nær bunnen og beveget seg ikke opp til overflaten.

Estimatene for antall ansjos, brisling og sild per aldersgruppe er presentert i Tabell 2–4 og Figur 4, mens estimert biomasse per aldersgruppe er vist i Tabell 5–7. Aldersgruppe 0 var dominerende i antall for alle de tre artene, men det ble også registrert eldre individer av både brisling og sild. Det er forventet at det finnes også eldre individer av ansjos og brisling spesielt i indre Oslofjorden da vi mangler biologisk prøver (Tabell V2). I Bunnefjorden observerte vi store forekomster av voksen sild med alder opp til 12. Presisjonen på estimatene var generelt lav med en relativ standardfeil (CV) langt over 20 % for de fleste aldersgruppene.

Totalantallet av brisling i toktområdet ble estimert til å være 555 millioner med et 90% konfidensintervall (KI) fra 310 til 839 million individer. Total biomasse av brisling i Oslofjorden ble estimert til å være rundt 2227 tonn (KI: 1303 til 3335 tonn).

Totalantallet av sild i toktområdet ble estimert til å være 133 millioner individer (KI: 47 til 238). Total biomasse av sild i Oslofjorden ble estimert til å være rundt 1018 tonn (KI: 486 til 1638).

Totalantallet av ansjos i toktområdet ble estimert til å være 13 millioner individer (KI: 1 til 28). Total biomasse av ansjos i Oslofjorden ble estimert til å være rundt 129 tonn (KI: 8 til 276).

Tabell 8 viser estimatene av vekt og lengde per alder for alle de tre artene.

Aglen, A. 1989. Empirical results on precision effort relationships for acoustic surveys. ICES CM 1989/B:30, 28 s.

Arvnes, M. P., Albretsen, J., Naustvoll, L.-J., Falkenhaug, T., Espeland, S. H., Bjørge, A., Eikrem, W., et al. 2019. Kunnskapsstatus Oslofjorden - SALT rapport nr. 1036. Oppdragsrapport, Miljødirektoratet, M–1556. 44 s.

Aarflot, J., Naustvoll, L.-J., Moy, F., Norderhaug, K. M., Berg, F., Kvamme C., Sørvik, G. et al. 2024. Pilotprosjekt for vurdering av samlet påvirkning i Oslofjorden – ytre del. Rapport fra havforskningen 2024-15. Oppdragsrapport, Nærings- og Fiskeridepartementet. 83 s.

Barceló, C., Ciannelli, L., Olsen, E. M., Johannessen, T., Knutsen, H. 2016. Eight decades of sampling reveal a contemporary novel fish assemblage in coastal nursery habitats. Global Change Biology, 22(3): 1155-1167.

Berg, F., Kvamme, C., and Nash, R. D. M. 2022. The dynamics of 0-group herring Clupea harengus and sprat Sprattus sprattus populations along the Norwegian Skagerrak coast. Frontiers in Marine Science, 9: 831500.

Foote, K. 1987. Fish target strengths for use in echo integrator surveys. Journal of the Acoustical Society of America, 82: 981-987.

Frigstad, H., Ramon, P., Borgersen, G., Engesmo, A., Staalstrøm, A., Naustvoll, L.-J., Lerch, S. et al. 2024. Tilstandsrapport for Oslofjorden. Oppdragsrapport, Miljødirektoratet, M–2885. 40 s.

Harbitz, A. 2019.A zigzag survey design for continuous transect sampling with guaranteed equal coverage probability. Fisheries Research, 213: 151-159.

ICES. 2015. Manual for International Pelagic Surveys (IPS). Series of ICES Survey Protocols SISP 9 – IPS. 92 s.

Johnsen, E., Totland, A., Skålevik, Å., Holmin, A.J., Dingsør, G.E., Fuglebakk, E., Handegard, N.O. 2019. StoX: An open source software for marine survey analyses. Methods in Ecology and Evolution, 10: 1523-1528.

Korneliussen, R. J., Heggelund, Y., Macaulay, G. J., Patel, D., Johnsen, E., Eliassen, I. K. 2016. Acoustic identification of marine species using a feature library. Methods in Oceanography, 17: 187-205.

Quintela, M., Kvamme, C., Bekkevold, D., Nash, R. D. M., Jansson, E., Sørvik, A. G., Taggart, J. B., et al. 2020. Genetic analysis redraws the management boundaries for the European sprat. Evolutionary Applications, 13: 1906-1922.

Salthaug, A., Stenevik, E.K., Vatnehol, S., Anthonypillai, V., Slotte, A. 2021. Distribution and abundance of Norwegian spring spawning herring during the spawning season in 2021. Institute of Marine Research, Survey report, Nr. 1– 2021, 25 s.

Seljestad, G. W., Quintela, M., Bekkevold, D., Pampoulie, C., Farrell, E. D., Kvamme, C., Slotte, A., et al. 2024. Genetic stock identification reveals mismatch between current management areas and population genetic structure in a highly migratory pelagic fish. Evolutionary Applications, 17: e70030.

Strindberg, S., Buckland, S.T. 2004. Zigzag survey designs in line transect sampling. Journal of Agricultural, Biological, and Environmental Statistics, 9: 443-461.

Havforskningsinstituttet brukte i år F/F «Prinsesse Ingrid Alexandra» under brislingtoktet, og vi takker mannskapet for et godt arbeid og glimrende innsats. Tusen takk til Reidar Johannesen – han har vært en fabelaktig god tolker av akustiske registreringer og instrumentsjef. Tusen takk også til våre dyktige og engasjerte prøvetakere Justine Diaz og Eilert Hermansen.