Ny doktorgrad foreslår maksmål for leppefisk

Nye idéer i leppefiskforvaltningen

På Vestlandet vokser hannene raskere og kjønnsmodnes senere enn hunnene og er derfor i liten grad beskyttet av dagens minstemål. Fiskeriet kan bli mindre kjønnsselektivt ved å beskytte de største fiskene, fordi hannene når et maksmål tidligere enn hunnene. De store hannene er svært viktige for det er de som alene bygger reder og vokter eggene til de klekkes.

I tillegg fant Halvorsen at hannene, uavhengig av kroppsstørrelse, har større sannsynlighet for å bli fanget i fiskeriet enn hunner. Dette indikerer at det er hannenes territorielle atferd eller høyere vekstrate som fører til at de oftere blir fanget i teinene.

Foto: Tonje SørdalenCopyright Havforskningsinstituttet

Geografiske forskjeller

Et maksmål er derimot ikke hensiktsmessig på Sørlandskysten hvor vekstforskjellene mellom kjønn er mindre. De større kjønnsforskjellene på Vestlandet er sannsynligvis relatert til høyere bestandstetthet, som fører til at hannene må konkurrere hardere for å vinne kampen om territorier for redebygging. Under slike forhold er det sannsynligvis hannene som vokser raskt og utsetter kjønnsmodning som har best sjanse til å reprodusere seg.

På Sørlandskysten brukte Halvorsen også marine verneområder som feltlaboratorier for å undersøke konsekvensene av fiskeriet og andre miljøfaktorer på leppefiskbestandene. Tettheten av leppefisk var høyere i verneområdene sammenliknet med nærliggende områder som fiskes fritt, mens variasjonen i livshistorietrekk varierte først og fremst mellom ulike geografiske områder. Et annet interessant funn var at vekstrate hos bergnebb er negativt korrelert med tetthet av torsk, en topp-predator i kyst-økosystemet. Dette viser den nære koblingen mellom leppefisk og andre økosystemkomponenter, og hvorfor det er viktig å unngå et overfiske på leppefisk i norske farvann.

Foto: Espen Bierud, Havforskningsinstituttet

Konsekvenser                                                                                              

Resultatene fra studiene demonstrerer at forskjeller i livshistorietrekk mellom kjønn og ulike geografiske områder bør tas hensyn til i fiskeriforvaltningen. Dette kan begrense kjønnselektivt fiske og dermed ha positive effekter på reproduksjon og rekruttering. På lengre sikt kan det redusere fiskeri-induserte evolusjonære endringer.

Kim Halvorsen disputerte i forrige uke etter å ha samarbeidet med Havforskningsinstituttet og Universitetet i Agder de siste årene.