Nyheter

Lakselusmodellene til HI viser hvor lusene er. De er vårt bidrag inn i et nytt prosjekt der forskning, offentlige aktører og næringsliv deltar.

Hele 44,4 km med havbunn ble filmet, og det ble hentet opp prøver av sedimenter og bunndyr fra 20 steder.

HI-forskere har filmet havbunnen i områder med oppdrettsanlegg. Målet er å finne ut hvordan fisk og krepsdyr oppfører seg når de får maten «servert».

Norskekysten har perfekte forhold for havnespy. Den uønskede sjøpungen trives best i vann som holder mellom 13 og 18 °C.

Samtidig kan rensefisken gjøre jobben sin som lusespiser på oppdrettsfisk – og laksen kommer frivillig på besøk.

Nok larvar kan slå seg ned i heimtraktene til at det er mogeleg med ein eigen torskebestand kring Jan Mayen, syner nye resultat.

Forskerne er klare med oppdaterte råd om hvordan man kan begrense at menneskeskapt støy påvirker fisk og andre dyr i havet.

Antall lus på oppdrettsfisk telles jevnlig. Denne tellingen overlates i økende grad til maskiner. For å sikre riktige lusetall har forskerne laget en egen veileder.

Nykommerne har reist fra Stillehavet og Mexicogulfen til norskekysten.

Vi skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Men betydningen av marine økosystem til verdiskapning og for CO2-opptak blir underkommunisert.

Vi trenger vite mer om hvilke konsekvenser klimaendringer, gruvedrift, havvind og oppdrett har for det biologiske mangfoldet i havet.

Nise-spisende spekkhoggere, ei fiskefelle i Etne og klassikeren Hummerteina live er noen av godbitene på listen.

Det er nødvendig med mer kunnskap om miljøpåvirkning, effekter på villaks, sjøpattedyr og dyrevelferd for oppdrettsfisk før en går videre med å etablere havbruk til havs.

Vakre sjøstjerner eller lysende maneter, noen av dyrene i havet kan gi en dose naturlig julemagi.

Havforskingsinstituttet tek ein helsesjekk på Tislerrevet i Ytre Oslofjord. Sjå video av korallrevet her.

Deriblant en ny type antibiotikaresistent E. coli-bakterie.

Fiskerinæringen står nå overfor en stor utfordring: Torskebestanden i Barentshavet, vår viktige ressurs, har hatt en sterk nedadgående trend de siste ti årene.

Dermed slipper den i stor grad å svømme mellom oppdrettsanlegg, men den slipper ikke nødvendigvis unna lakselus.

Tre av de nordligste produksjonsområdene endrer i år status fra lav til moderat risiko for at lakselus har negativ påvirkning på villaks. 

Det øker risikoen for at oppdrettstorsk kan påvirke genene til villtorsk.

Det er den korte oppsummeringen etter at havforskere har besøkt korallrevet i Midtsundet i Ryfylke. 

Store mengder regnvann endret saltinnholdet i fjordene. Men dette skjer ofte når det regner mye på Vestlandet.

Det åpner for å strekke fiskesesongen til og med januar måned for næringen.

Dagens grad av vern vil ikke kunne klassifiseres som vernet etter internasjonale standarder. Det skriver Havforskningsinstituttet i en ny høringsuttalelse.

– Totalkostnaden for havet vert høgare og høgare, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.

Forsker Melissa Chierici er som havets fastlege. Hun holder øye med helsa til havet. Og nå har symptomene blitt mange – veldig mange. 

Vi bør firedoble produksjonen av norske fôringredienser på under 10 år. Har løsningen ligget rett utenfor bryggekanten hele tiden?

Nye resultater viser at dagens sildeforvaltning ikke stemmer overens med hvordan de ulike sildepopulasjonene beveger seg.  

Man trenger ikke alltid dra langt ut på bølgene blå for å forske på havet.

Hvor mye lodde skal få gyte før det tillates fiske?