Nyheter

Stripekalmaren er en lettfanget lekkerbisken.

Det har gått nedover med skreien sør for Lofoten dei siste åra. I fjor fann forskarane for første gong ikkje ein einaste skrei i Borgundfjorden ved Ålesund. 

Våroppblomstringen er i gang i sør.

Det ligger mye søppel på havbunnen. Nå foreslår forskerne et overvåkingsprogram for å følge med på utviklingen.

Presenning i trålen kan forbedre forskningsmetoder i trålfiske uten å påvirke mengden eller typen fisk som fanges.

Kronikk i Fiskeribladet 28.01.25: For syv år siden gikk startskuddet for fangstprøvelotteriet. For at det skal fungere skikkelig, trenger vi fremdeles hjelp fra landets fiskere.

Både målsettingen om redusert fiskedødeligheten i oppdrett og å finne bedre måter å avlive villfangete dyr fra havet på, er anbefalinger som Havforskningsinstituttet stiller seg bak.

Urin, trommelyder, eller peniskamp – dyr i havet har flere triks i ermet for å lokke til seg en partner.

Det er kritisk lite tobis i norsk sone av Nordsjøen.

Havforskerne anbefaler at totalfangst av vågehval ikke bør overstige 1406 dyr.

Resultatet var lavere enn forskerne forventet. Har nisene vent seg til lydsignalene?

Og det var flest av de minste plastbitene.

Etter overfiske i Europa for 40 år siden, har krepsdyret begynt å melde sin ankomst igjen.

Føre-var-omsyna vert vekta tyngre enn tidlegare grunna ny kunnskap.

Her får du siste nytt om hvordan lakseoppdrett påvirker miljøet og hvordan det går med dyrevelferden i oppdrettsmerdene.

Eldgamle, marmorerte eller selvlysende. Les deg opp på bruskfisk i den store hai-manualen.

Sild og makrell kan bidra til at vi har nok mat i krisetider, skriver våre forskere i BT.

Nå kan denne presenningen ha løst et årelangt problem. – Målet er å tråle med åpen sekk.

Denne veka vart Havforskingsinstituttet sin nye USV sjøsett i Bergen.

Forskning fra hele verden viser at marine bevaringsområder fungerer, men bare når de er skikkelig beskyttet.

Om tre år kommer over 400 forskere fra mer enn 40 land til Bergen for å snakke om dyphavet.

Vannet langs norskekysten er blitt én til to grader varmere siden 1935. Det vet vi takket være noen tidsserier som er helt unike i verdenssammenheng.

– Kveis ble funnet i alle prøvene, sier havforsker Paolo Cipriani. 

– Om bord er vi på likefot og lærer mye av hverandre, forteller toktleder Guldborg Søvik.

To årsklassar dominerte fullstendig i sildesamansetninga.

HI-forskere søker deltakere til en spennende studie hvor en kan lære mer om kosthold og ernæring.

Anbefaler å verne de tetteste bestandene langs kysten.

Lakselusmodellene til HI viser hvor lusene er. De er vårt bidrag inn i et nytt prosjekt der forskning, offentlige aktører og næringsliv deltar.

Hele 44,4 km med havbunn ble filmet, og det ble hentet opp prøver av sedimenter og bunndyr fra 20 steder.

HI-forskere har filmet havbunnen i områder med oppdrettsanlegg. Målet er å finne ut hvordan fisk og krepsdyr oppfører seg når de får maten «servert».