200 kilo plast og annet søppel per kvadratkilometer langs norskekysten
Det er fremdeles et åpent spørsmål hvor plasten og mikroplastpartiklene blir av, for eksempel hvor mye som driver i land på strender, hvor mye som synker ned på havbunnen og hvor mye som blir tatt opp i den marine næringskjeden.
Publisert: 03.02.2017 Oppdatert: 24.11.2017
Plast utgjør ca. 80 prosent av søppelet i havet, og det er anslått at mellom 5 og 13 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert år. Globalt kommer størstedelen fra land, men i Norge, der befolkningen er liten, er trolig den havbaserte industrien den største kilden til marin plastforsøpling.
Kommer fra havet
Marin forsøpling er et viktig satsingsområde både i FN og EU, men det faktiske omfanget er forbundet med mye usikkerhet.
– Generelt er det også begrenset kunnskap om søppel i norske havområder. Vi vet at avfallskildene er varierte; grovt kan de deles inn i havbasert industri som fiskeri, petroleumsvirksomhet og shipping og avfall fra land, sier forsker Bjørn Einar Grøsvik fra Havforskningsinstituttet.
I Mareano-prosjektet, som blant annet filmer havbunnen, er det observert søppel på 25 prosent av stasjonene.
– Med visse grove antagelser indikerer disse observasjonene en gjennomsnittlig mengde søppel på rundt 200 kilo per kvadratkilometer for hele kartleggingsområdet. Lokalt kan mengdene komme opp i nærmere 10 tonn per kvadratkilometer nær kysten, forteller Grøsvik.
Økte forekomster i dypet
Spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut. Det meste av søppelet kan spores til fiskeriene og inkluderer også tapte fiskeredskaper. De fleste observasjonene er gjort på kontinentalsokkelen, hvor mesteparten av søppelet ser ut til å samle seg opp i såkalte trau (marine daler) mellom bankene og dyphavsraviner. Størsteparten av søppelet befinner seg på mellom 200 og 300 meters dyp, men det er også antydning til økt forekomst på 1100–1400 meters dyp.
Kan dø av ytre og indre skader
Et stort antall fugler, sjøpattedyr og havskilpadder dør årlig fordi de setter seg fast i søppelet, eller de forveksler søppelet med mat.
– Dyr som vikler seg inn i tau, garn eller emballasje får vansker med å bevege seg og fange mat, og de kan få kuttskader og infeksjoner. Indre effekter oppstår når dyret får i seg søppel. Det kan føre til forstoppelse eller dårligere næringsopptak. Vi vet også at giftstoff fra plast hoper seg opp i dyrene og kan overføres til neste ledd i næringskjeden, sier Bjørn Einar Grøsvik.
– Vi har stort behov for mer kunnskap om langtidseffektene, men vi vet nok til å si at dagens marine forsøpling er ikke bærekraftig.