Kan ha oppdaget bambuskorallskog i Norskerenna

Det er på Havforskningsinstituttets reketokt de to siste årene at det er kommet opp noen eksemplarer av bambuskorallen Isidella lofotensis fra et par av trålstasjoner i Norskerenna utenfor Egersund. Arten er kun rapportert én enkelt gang utenfor norske havområder, og kan trolig regnes som en særnorsk art.

Svært spennende funn

– De gjentatte fangstene i samme område kan bety at det dreier seg om en såkalt bløtbunnskorallskog med Isidella som nøkkelart, forteller Lene Buhl-Mortensen, som er forsker og korallekspert på Havforskningsinstituttet.

– Funnet er svært spennende siden Isidella hovedsakelig er kjent fra norske fjorder. Bortsett fra ett funn fra 1877, angivelig fra den dypeste delen av Skagerrak, kjenner vi ikke til andre funn i dette området.

Norskerenna er en havbunnsrenne som går langs kysten av Sør-Norge, nærmest som en undersjøisk fjord. Den er mellom 50 og 95 kilometer vid og 300–400 meter dyp. Norskerenna, og Skagerrak, som den leder inn til, er i liten grad kartlagt for koraller og andre følsomme og langlivede dyr. Samtidig gjør dypet og den gode tilgang til de åpne havområdene utenfor det svært sannsynlig at forskerne kan oppdage rike bunnsamfunn nettopp her. 

Kart over Isidella-funnsted på reketoktene i 2016 og 2017. De blå områdene viser slam- og siltholdige sedimenter, gule og grønne områder viser sandholdige sedimenter. (Illustrasjon: Trude Hauge Thangstad)

Havstrømmer og dyphavsrygger er hinder

Forskerne vet ikke hvorfor Isidella lofotensis kun finnes i norske havområder. Lignende miljøer fins andre steder.

– En studie vi har gjort av utbredelsen til de vanligste korallartene i Nord-Atlanteren peker på at havstrømmer og dyphavsrygger kan begrense spredningen av enkelte koraller. Larvene til disse korallene har rett og slett ikke tilgang til norsk sokkel. Kanskje dette kan være tilfelle også andre veien? sier Lene Buhl-Mortensen.  

Norsk art, norsk ansvar

Den spede bambuskorallen Isidella lofotensis ser ut som et lite tre, og blir ikke høyere enn ca. 30 cm, forteller Buhl-Mortensen. Den har et leddet skjelett som gjør at den minner om bambus eller veldig tynne fingre, og er forankret med en skjelett-plate i mudderbunnen.

– Isidella lofotensis kan med god grunn betraktes som unik – eller endemisk som det heter på fagspråket – for Norge. Dermed har vi et spesielt ansvar for å ta vare på arten. Vi vet ikke hvor gamle Isidella-koloniene kan bli. De vokser nok langsomt, og store kolonier blir sannsynligvis like gamle som andre hornkoraller, altså minst 50 år.