Knølhval blir forstyrret av lyden fra sonar

– Det kan bety at mer sårbare grupper som mor og kalv oppfatter sonarlyden som en fare, og derfor responderer sterkere og mer langvarig, sier Lise Doksæter Sivle. Hun er forsker på Havforskningsinstituttet, og hovedforfatter på studien som nylig ble publisert i Marine Ecology Progress Series.

Gulpeaktivitet viser eksponering

Knølhvalen beiter med en teknikk som kalles «gulping». Hvalen angriper en stim ved å svømme raskt mot den, som regel fra undersiden, åpner så den enorme kjeften og gulper over en mengde vann og byttedyr. Vannet siles ut igjen over bardene og byttet blir igjen. En knølhval kan gulpe over et volum som er inntil to tredeler av sin egen størrelse.

I studien ble knølhvalene merket med en sensorpakke, som blant annet gjør lydopptak av hvalens adferd før, under og etter sonar-eksponering. Bakgrunnsstøyen er korrelert med dyrets svømmehastighet, og kan brukes til å identifisere gulping av byttedyr.

– Knølhvalen svømmer med økende fart mot en byttestim før den nærmest bråstopper i det den enorme kjeven åpnes. Hyppigheten av gulpingen under og etter sonareksponering forteller oss om og hvordan beitingen endres. Vi så at gulpeaktiviteten gikk merkbart ned under eksponering av sonar, forklarer Lise Doksæter Sivle.

Sårbare grupper reagerer mest

Det varierte også mye hvordan de ulike hvalene responderte. Den aller sterkeste reaksjonen hadde en mor som hadde en kalv med seg. Hun avbrøt umiddelbart beitingen, og det gikk lang tid før den ble gjenopptatt. Store, enslige individer hadde kun en liten nedgang i beiteaktiviteten.

For å skille en eventuell reaksjon på fartøyet fra selve sonareffekten, ble det også gjennomført en identisk kontrollkjøring, der sonarlyden var avslått. Kontrollkjøringen gav liten eller ingen reduksjon i beiting, noe som tyder på at det var selve sonarlyden som forårsaket nedgangen. Beitingen ble imidlertid raskt gjenopptatt og i samme omfang som før eksponeringen.

En knølhval med to merker (Dtag) på ryggen. Merket festes til hvalen ved hjelp av fire sugekopper som løsner etter 18 timer. Merket flyter til overflaten, og forskerne kan lese av dataene. Merket har en innebygget tid-dyp-sensor som gir et svært nøyaktig bilde av hvordan dyret dykker; en akustisk sensor som gjør lydopptak av dyrets egne lyder og alle andre lyder fra omgivelsene og en radiosender som gjør at forskerne kan følge hvalens horisontale bevegelser (med radiopeiling når hvalen er på overflaten for å puste).

Foto: 3S

Bygger energireserve til vandringen

Om sommeren skaffer knølhvalen seg energireservene den trenger til vandringen til lavere breddegrader, hvor parringen foregår (om vinteren). Adferden i beiteområdet skal sikre et så høyt daglig energiinntak som mulig. Hyppige eller langvarige forstyrrelser av beitingen kan derfor føre til at hvalene ikke får bygget opp optimale energireserver. 
Eksponeringen under forsøkene var svært kortvarig (10 minutter), og det er lite sannsynlig at så kort eksponering gir en signifikant reduksjon i energiinntaket hos de studerte individene, sier Lise Doksæter Sivle.

– En vanlig, fullskala sonarøvelse kan derimot vare i flere timer og gjerne dager og involvere flere sonarskip, og kan derfor komme til å forstyrre beitende knølhval i området ganske kraftig.  
Resultatene fra dette studiet brukes direkte i planlegging av sonarøvelser ved at disse i minst mulig grad legges til områder eller tider på året hvor knølhvalen beiter, opplyser hun.