Årets skreikart viser at gytingen lengst ut mot eggakanten har blitt kraftig redusert.
Mindre gyting på Eggakanten
Under skreitoktet brukes det en forskningstrål til å ta stikkprøver.
Publisert: 20.04.2017 Oppdatert: 24.11.2017
Skreitoktet med F/F Kristine Bonnevie 25. mars – 11. april kartla skreinnsiget til Vesterålen, Røstbanken og Lofoten. Som en del av oppsummeringen lages skreikartet som viser hvordan registreringene fordelte seg. Bildet er noe annerledes enn de foregående år, og det er gytingen lengst ute mot eggakanten som har blitt kraftigst redusert. Årsakene til slike betydelige endringer i geografisk fordeling er ikke åpenbare.
Gjennomsnittsstørrelsen på skrei ser ut til å øke fra nord mot sør og det er et vanlig mønster. Stor fisk har langt større svømmekapasitet og står dermed friere til å velge hvor det skal gytes. Siden gyteaktiviteten krever at man er flere er kommunikasjon med annen torsk av stor betydning og den mest effektive måten for en torsk å kommunisere med annen torsk er ved bruk av lyd. Vi er nokså sikre på at det er hannene som er mest ivrige i lydbildet siden de musklene rundt svømmeblæren som benyttes til å lage en trommelignende lyd er mer utviklet hos hanner enn hos hunner.
