Oppsummerer årets skreitokt

Årets tokt startet fra Tromsø 25. mars og ble avsluttet 10. april i Bodø. I det årlige skreitoktet måler vi mengden gytende skrei (torsk fra Barentshavet) på gytefeltene i Vesterålen, Røstbanken og Lofoten med trål og ekkolodd.

Trålfangst gir blant annet informasjon om hvor stor fisken er og hvor gammel den er. Årets tokt viste ganske høy levermengde for 9 år gammel og eldre fisk. Dette forteller oss at disse har hatt god mattilgang i Barentshavet i året som har gått.

 

Over halvparten av skreien ser ut til å ha gytt før. Av denne halvparten utgjør 12-13 år gammel fisk med snittvekt på rundt 10 kilo en stor del. Den største skreien vi observerte var en trettenåring på 35 kilo. Bare rogna veide over 7 kilo i denne tredjegangsgyteren.

Den kraftige nedgangen observert i Øst-Lofoten i fjor ble bekreftet på årets tokt, men vi så mer skrei på innsida av Værøy og fra Lofotodden inn til Henningsværstrømmen. Også rundt Røst var det mindre fisk enn i fjor, men det er likevel det viktigste av gytefeltene. Det var interessant å observere at fisken rundt Røst stod svært tett på mindre områder og nært land. Det var lite gyting langs Eggakanten, men noe mer fisk sentralt på Røstbanken nordover mot Vesterålen.

Toktresultatet er noe lavere enn forventet og representerer en reduksjon på 25-30 prosent i forhold til fjorårets tokt. Reduksjonen kan nok trekke bestandsberegningen noe ned, men mer om dette vet vi etter at en internasjonal arbeidsgruppe av forskere som møtes like over påske, er ferdige med sine beregninger. Resultatene fra dette toktet, fra en rekke andre tokt og fangststatistikk inngår i beregningene og prognosene som arbeidsgruppen kommer frem til. Disse danner grunnlaget for kvoterådgivingen som gis av ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) i juni i år.

 

Knut Korsbrekke

toktleder