Liten risiko for dødelighet i halvparten av produksjonsområdene

Dette er den foreløpige konklusjonen fra Styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning etter at de har fått anbefalingen fra ekspertgruppen som har gått gjennom  tilgjengelig kunnskap på området og vurdert lusepåvirkning på villsmolt av laks langs hele kysten.

- Konklusjonen fra ekspertgruppen bygger på solid internasjonal kunnskap og resultater fra modeller og overvåkingsdata fra 2016. Den tar hensyn til biologiske forhold hos både fisk og lus, i tillegg til fysiske forhold som strøm og temperatur, og er faglig godt begrunnet, sier Karin Kroon Boxaspen som er forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet og leder av Styringsgruppen.

Styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning anbefaler Nærings- og fiskeridepartementet å ta den foreløpige rapporten til etterretning i påvente av den endelige rapporten som også inkluderer data fra 2017. Denne vil foreligge i midten av september, og vil ha en vurdering av situasjonen over en toårsperiode som beskrevet i St. meld. 16.

«Trafikklysene» tennes til sommeren

Det er først når den neste rapporten er ferdig at rådene kan få følger for oppdrettsnæringen, da i form av mulig vekst i de områdene som har minst risiko for dødelighet. I rapporten fra ekspertgruppen er de ulike områdene delt inn i grupper for lav, moderat og høy risiko for påvirkning.

- I forbindelse med rådet som vi har gitt nå, skal Nærings- og fiskeridepartementet avgjøre hvilken farge de ulike områdene får, sannsynligvis blir det klart før sommeren. Dette er kjent som trafikklyssystemet, sier Boxaspen.

Økt overvåking styrker kunnskapen

Forskning på ville dyr og havstrømmer er i likhet med forskning på været ikke en 100 % nøyaktig vitenskap. De viktigste usikkerhetene når det gjelder dette arbeidet, er knyttet til påslagsmekanismer for lakselus, utvandringstidspunkt og utvandringsrute for laksesmolten fra de ulike vassdragene, noe som kan ha betydelig effekt på hvor stort smittepress laksesmolten blir utsatt for på veien ut av fjordene og på kysten.

- Det er viktig å få mer data på vill laksesmolt, sjøørret og sjørøye i flere av produksjonssonene slik at vi kan redusere usikkerhetene. I år bruker både vi og samarbeidspartnerne våre mer ressurser på overvåking av lakselus enn noen gang før , slik at resultatene skal bli enda sikrere, sier Boxaspen.

I tillegg til overvåking, gjøres det betydelig forskning også på andre områder, mye av dette arbeidet innebærer bruk av avanserte matematiske modeller.

- Nå arbeider for eksempel HI med å finne ut hvordan smolt som fanges i fjordene kan spores tilbake til hvilken elv de kom fra. For å finne ut dette bruker vi modeller der vi plotter inn data om blant annet genetikk og strømforhold, sier Boxaspen.   

- I tillegg pågår det omfattende prosjekter der Norsk institutt for naturforskning (NINA) blant annet undersøker svingninger i sjøoverlevelse og påvirkning av lakselus hos vill laksefisk ved hjelp av merking og automatisk registreringer av fiskevandringer i ulike vassdrag langs norskekysten. NINA leder også arbeidet med å verifisere utvandringstidspunkt i ulike laksebestander, sier Tor F. Næsje.

Nye resultat skal publiseres

Det er fremdeles knyttet usikkerhet til terskelverdiene som brukes for å tallfeste hvor høy dødelighet ulike mengder lakselus fører til.

- I arbeidet til ekspertgruppen er en del av modellgrunnlaget for dødelighet under utvikling og dette er det nå viktig å få validert, kvalitetssikret og publisert i vitenskapelige journaler, sier Boxaspen.

Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, NINA, UNI Research, SINTEF Ocean og Rådgivende biologer har jobbet frem nye tilnærminger som foreligger i vedlegg til rapporten. Kvalitetssikring i form av mer data og fagfellevurdert publisering av kunnskapen vil være viktig.