Av forskningssjef Lise Madsen
Fiskeriminister Per Sandbergs utsagn «Fisk er sunt. Opplest og vedtatt», er i samsvar med Helsedirektoratets kostråd, som anbefaler 300-450 gram fisk i uken. Selv om de fleste har hørt at «fisk er sunt og godt for hjertet», spiser om lag halvparten av den norske befolkningen mindre fisk enn anbefalt. Tatt i betrakting av at interessen for mat, kosthold og helse er økende, kan man jo undre seg over hvorfor nordmenn spiste sju prosent mindre fisk i fjor enn året før.
Liker ikke nordmenn smaken lenger? Eller skyldes dette økende tvil om hvorvidt fisken virkelig er så sunn? I lys av at flere enkeltstående forskere har gått hardt ut i media og påstått at ikke bare er norsk fisk usunn, men fisken er så full av miljøgifter at den er direkte skadelig, så kan jeg godt forstå at tvilen sprer seg. Nå bør jo alle forskere få lov til å si det de mener, men det er problematisk at enkeltstående forskere tar på seg rollen som kostholdsrådgivere. Man risikerer at rådene blir fulgt.
Helsedirektoratets kostråd er basert på grundige gjennomganger av all relevant internasjonal forskning og litteratur, hvor både studienes størrelse og kvalitet blir lagt til grunn. Et kostråd vil derfor aldri vedtas som følge av én enkeltstående studie. Jeg vet ikke hvordan forskerne som advarer mot helsemyndighetenes kostråd arbeider, men flere av dem som har gått hardt ut med advarsler i media forsker ikke selv på hverken fisk eller annen sjømat. Noen av dem jobber heller ikke med miljøgifter.
Disse forskerne har av Geir Ove Ystmark, leder av Sjømat Norge, blitt karakterisert som kostrådsfornektere. De står selvsagt fritt til å avstå fra selv å spise fisk, men det medfølger et stort ansvar å fraråde barn, gravide og ammende å følge etablerte kostråd. Fet fisk er den viktigste kilden til marine omega-3-fettsyrer, som er grunnleggende for hjernens utvikling og funksjon. Vitenskapskomitéen for mattrygghet konkluderte i 2014 med at fisk også bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn. Kan enkeltstående forskere og media ta ansvaret for de negative helseeffektene dersom barn, gravide og ammende ytterligere reduserer inntaket av fisk?
Det bør også nevnes at økningen i fedmerelaterte livsstilssykdommer er en av de største helseutfordringene Norge står overfor. En lang rekke befolkningsstudier indikerer at et høyere inntak av fisk og sjømat kan bidra til å motvirke denne utviklingen. Likevel velger enkelte forskere gjennom media å fremme enkeltstudier som viser at fedme og diabetes kan være knyttet til lagring av miljøgifter. Denne typen forskning sier imidlertid ingenting om sjømat. Alle matvarer som helsemyndighetene anbefaler inneholder uønskede stoffer som miljøgifter. Dessverre. Alle miljøgifter kan alle være skadelige for helsen. Derfor setter EFSA og EU øvre grenser for hvor mye av bestemte miljøgifter vi kan innta, og hvor mye forskjellige matvarer kan inneholde.
Jeg er ikke sikker på om det er opplest og vedtatt at fisk er sunt, slik Per Sandberg sier. Det trengs flere studier som tar høyde for at sjømaten inneholder både miljøgifter og positive næringsstoffer, og økt kunnskap om sjømat og helse er nødvendig. Likevel, basert på den samlede nåværende dokumentasjonen er det god grunn til å tro at et økt inntak av sjømat vil gi en helsegevinst.
Denne kronikken sto på trykk i Fiskeribladet onsdag 7.juni.