Gå til hovedinnhold

Silda fortsetter på nedgående trend


Kurskart

Økosystemtokt i Norskehavet ble gjennomført av fem fartøy fra Island, Norge, Færøyene, EU (Denmark), og Russland. Kartet viser forhåndsbestemte transektene per fartøy.

Beregninger etter økosystemtoktet i Norskehavet i mai gir en nedgang i bestandsindeksen for norsk vårgytende sild (nvg-sild) på 23 prosent. Dette er samme nedgang som gytetoktet i februar indikerte.

Økosystemtoktet i Norskehavet gjennomføres av Norge, EU (Danmark), Færøyene og Island, og gir blant annet bestandsindeks på gytebestanden av nvg-sild. Fem fartøy brukte store deler av mai måned til toktet. Bestandsindeksene bygger på antall sild per aldersgruppe, og er med på å danne grunnlaget for neste års kvoteråd for nvg-sild. Kvoterådet kommer til høsten.
 
Dataene fra vårens tokt ble sammenstilt på et internasjonalt toktmøte i Bergen 20.-22. juni.  Årets bestandsindeks er 23 prosent lavere enn fjorårets indeks, og på samme nivå som i 2012 og 2014. Reduksjonen er i samsvar med årets gytetokt på nvg-sild, som også viste en 23 prosent reduksjon i biomasseindeks fra i fjor.
 
Utbredelse og tetthet

 Utbredelse og akustiske tettheter av NVG-sild i dekningsområde under årets økosystemtokt i Norskehavet.

Foto: Valantine Anthonypillai
 
Under økosystemtoktet er silda på beitevandring i Norskehavet, og den fordeler seg som oftest sentralt i havet. 2004 har lenge vært den bærende årsklassen, men i år er 2013-årklassen den største både i antall og biomasse. 2013-årsklassen var fordelt over et stort område i nordøstlige Norskehavet, men selv om den er større enn foregående årsklasser, er den ikke like stor som 2004-årsklassen var ved samme alder.
 
I tillegg til sild er det også fokus på plankton og kolmule. Resultatene for plankton viser en oppgang sammenlignet med i fjor. Rekrutteringen til kolmulebestanden har vært god de senere år, og 2014-årsklassen var den dominerende i årets tokt. Toktresultatene antyder at 2016-årsklassen av kolmule er mindre enn de tre foregående årsklassene.