Barentshavet: Bardehval i øst, tannhval i sørvest

I år har målet for hvaltellingen vært å dekke Barentshavet, inkludert russiske havområder østover til Novaja Semlja. Russiske restriksjoner på aktiviteten vår i den sørligste delen har medført dårligere dekning der enn ønskelig, fordi områdene utenfor Kola og nordøstover til Gåsbanken historisk sett har vært viktige beiteområder for vågehval. Vi har likevel konstatert at forekomstene av vågehval der antagelig er på samme nivå i år som da vi sist var i området i 2013, muligens med en økning i områdene omkring Gåsbanken.

Bardehval i øst, tannhval i sørvest

I år er det  generelle bildet at bardehvalene dominerer i øst og tannhvalene i sørvest.  I forhold til i 2013 har kvitnos forsvunnet fra områdene i det nordøstlige Barentshavet.  Nordgrensen for nise synes å ligge på om lag 74⁰N, og vi gjennomførte også en nisetelling i Varangerfjorden med stor suksess. I nordvest ble det observert en del knølhval, og den 3. august kom vi over en større konsentrasjon av knølhval i et område som ligger 134 nautiske mil i 66⁰ nordøst (77⁰35’N - 34⁰43’E) for Hopen. Dette kan bety at de har trukket nordover på et tidligere tidspunkt enn det som er vanlig.

Grønlandssel på isflak i drivisen 100 nautiske mil øst av Kong Karls land.

Foto: Kjell-Arne Fagerheim

Mye grønlandssel

En påfallende observasjon under sommerens hvaltelling er at det har blitt observert store mengder grønlandssel i den nordlige delen av Barentshavet. For eksempel ble det observert mange sel på isflak i driviskanten 100 nautiske mil (70⁰51’N - 38⁰16’E) øst for Kong Karls land. Under hvaltellingene har det omtrent ikke vært observert grønlandssel siden 1980-tallet.

Grønlandshval

Sommerens mest interessante observasjoner ble gjort av grønlandshval i åpent farvann i området 78⁰55’N, 56⁰17’E og et stykke vestover; til sammen ble det sett minst 8–10 voksne dyr og én årsunge. Svalbard-bestanden av grønlandshval er på IUCN sin rødliste oppført som ‘kritisk truet’. Fram til de siste årene har en antatt at denne bestanden har vært utryddet eller i høyden bestått av et titalls individer. Etter årtusenskiftet har det blitt gjort en del observasjoner av arten i farvannene fra Øst-Grønland til Franz Josefs land, men da knyttet til iskanten. I august 2015 ble det gjort mange observasjoner av grønlandshval innenfor iskanten nord for Svalbard under et tokt i regi av Polarinstituttet, og en mener at Svalbard-bestanden av grønlandshval ved reproduksjon eller rekolonisering nå sannsynligvis består av flere hundre individer.